Verden

DNB åpner for å trekke seg ut av omstridt oljerørledning i USA

DNB vil revurdere sitt bidrag til finansieringen av utbyggingen av en omstridt oljerørledning i USA dersom prosjektet ikke ivaretar urfolks rettigheter.

Demonstranter møttes utenfor operaen søndag kveld i forbindelse med Standing Rock Sioux-konflikten.
  • Nina Selbo Torset
    Journalist

For halvannen uke siden kunne Aftenposten fortelle at den delvis statseide banken DNB bidrar med milliarder i lån til selskaper som bygger oljerørledningen Dakota Access.

Prosjektet er svært omstridt, fordi oljerørledningen skal legges under Standing Rock Sioux-indianernes hovedkilde til rent drikkevann. Urfolket frykter fremtidige oljelekkasjer vil forurense vannet deres og mener hellige områder vil bli ødelagt under utbyggingen.

DNBs involvering har skapt kraftige reaksjoner i det samiske miljøet, blant miljøvernorganisasjoner og opposisjonspartiene i Norge. Mange sier de vil bytte bank på grunn av saken.

Nå varsler den delvis statseide banken at den vil revurdere sitt bidrag til prosjektet dersom det ikke ivaretar urfolks rettigheter.

– DNB ser med bekymring på hvordan situasjonen rundt oljerørledningen i Nord-Dakota har utviklet seg, skriver banken i en pressemelding søndag.

Urbefolkningen samler seg i Oceti Sakowin-leiren for å delta i protesten i Standing Rock-reservatet i Nord Dakota. Foto: Stephanie Keith / Reuters / NTB scanpix

Har intensivert dialogen med kundene

Aftenpostens gjennomgang viste at DNB finansierer om lag 10 prosent av prosjektet, som har en ramme på rundt 30 milliarder kroner.

Via datterbanken i New York og filialen på Caymanøyene har banken gitt flere rammelån tilsvarende 2,8 milliarder kroner.

I pressemeldingen påpeker DNB at de kun skal finansiere prosjekter som «møter DNBs krav til miljømessige og sosiale forhold»

DNB opplyser at den vil «ta initiativ og bruke sin posisjon til å påvirke en mer konstruktiv prosess for å finne løsninger på konflikten som har oppstått».

Banken skal ha understreket overfor selskapene at respekt for urfolks rettigheter er en grunnleggende forutsetning for DNB.

– Vi vil sikre at vi kan stå inne for vår del av prosjektfinansieringen. Hvis våre initiativ ikke gir tilfredsstillende svar og resultater, vil DNB vurdere sin videre deltakelse i prosjektet, sier Harald Serck-Hanssen, konserndirektør for store og internasjonale kunder i DNB.

Demonstranter møttes utenfor operaen i forbindelse med Standing Rock-saken. Her ved nestleder i Natur og Ungdom, Gaute Eiterjord.

Flere hundre deltok på markering i Oslo

Pressemeldingen fra DNB kom omtrent samtidig som det ble arrangert solidaritetsmarkering for Sioux-indianerene ved Sukkerbiten i Oslo.

Flere hundre deltok på markeringen, som både var en støtte til urfolket og en protest mot DNB og andre norske aktørers involvering i prosjektet, ifølge Aftenpostens utsendte.

Innerst i sirkelen av mennesker spilte de trommer og sang, mens demonstranter med budskap mot DNB og for urfolket sto rundt.

– Vi er her for å vise solidaritet og slåss med de som kjemper ved Standing Rock. Den kampen de kjemper der, er den samme som vi kjemper her i Norge: kampen mot klimaendringene, sier Gaute Eiterjord, nestleder i Natur og Ungdom, som er en av 19 organisasjoner som stiller seg bak markeringen.

Om at DNB trolig vil revurdere sitt bidrag til prosjekter, sier Eiterjord:

– Det er på sin plass! Det er på ingen måte en ansvarlig investering.

Demonstranter møttes utenfor operaen i forbindelse med Standing Rock-konflikten.

FN undersøker mulige menneskerettighetsbrudd

Amnesty International i USA opplyste nylig at de har sendt observatører til Standing Rock-reservatet i Nord-Dakota for å overvåke myndighetenes reaksjoner overfor urbefolkningen.

Som Aftenposten skrev forrige uke, har også FNs ekspert på urfolksrettigheter blitt sendt til området for å observere konflikten. FN skal vurdere om prosjektet bryter med menneskerettighetene.

Her skal den omstridte oljerørledningen gå:

Siden mars har flere tusen aktivister og urfolk demonstrert mot prosjektet. Amerikanske myndigheter har så langt pågrepet nærmere 450 demonstranter. Ifølge canadiske CBC News skal flere aktivister ha blitt utvist fra området.

Også Oljefondet har betydelige investeringer i prosjektet. Totalt 6,7 milliarder kroner er investert via selskaper som er knyttet til prosjektet. Aftenposten skrev søndag at Etikkrådet nå vurderer om fondet skal trekke sine investeringer.

Les mer om

  1. USA
  2. DNB
  3. Oljerørledningen Dakota Access
  4. Økonomi