Verden

Nå skal også norske pass sjekkes grundig på grensen. Her er tiltakene som skal gjøre Europa tryggere.

BRUSSEL (Aftenposten): Terrorangrep og migrantkrise har satt fart på styrkingen av grensekontrollen inn til Schengen. Flere av tiltakene iverksettes i løpet av kort tid.

EU-president Jean-Claude Juncker holdt onsdag morgen sin årlige tale om unionens tilstand. Der la han frem nye detaljer om tiltakene som skal trygge Schengens yttergrenser.
  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

– I EU er alle viktige gjennombrudd på sikkerhetsområdet kommet i kjølvannet av store hendelser. Det ser vi også nå, sier Camino Mortera-Martinez, ekspert på sikkerhet, migrasjon og terror ved tenketanken Centre for European Reform.

Aftenposten har tidligere skrevet om hvordan en rekke av terroristene som sto bak det siste årets terrorangrep i Brussel og Paris, gjemte seg i migrantstrømmen.

– Migrantkrisen og terrorangrepene blottla Schengens feil og mangler. Det var åpenbart at noe måtte gjøres, sier Mortera-Martinez til Aftenposten.

Nye tiltak for å få bedre kontroll med EUs yttergrenser var en del av den årlige state of the union-talen til EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker onsdag morgen.

– Vi er blitt rammet av mer enn 30 terrorangrep siden 2004, 13 har skjedd det siste året, sa Juncker under talen.

Her er fire av tiltakene som nå er på trappene:

1. Grundigere grensekontroll av egne borgere

Enkelte advarer mot lengre køer ved Schengens yttergrenser når alle pass heretter skal sjekkes mot databaser.

Til nå har det vært en stor forskjell på kontrollen av Schengens egne borgere og dem som kommer fra land utenfor Schengen-området.

Dersom du er norsk eller fra et annet Schengen-land, har praksisen vært at passet sjekkes svært raskt når du ankommer Schengens yttergrense. Ser passet ekte ut? Ligner du på personen på bildet? Da kan du slippe igjennom.

For personer fra land utenfor Schengen har kontrollen vært mer omfattende, blant annet med en kontroll av passet mot databaser som inneholder informasjon om stjålne pass, kriminell aktivitet og om personen er etterlyst.

– Vi har på en måte antatt at skurkene kommer fra land utenfor EU, mens våre egne innbyggere ikke trenger å sjekkes, sier Mortera-Martinez.

  • Her planla IS en blodig massakre. Så fikk terroristen kalde føtter.

EU-landene er nå i ferd med å ferdigstille en regelendring som innebærer at det blir obligatorisk med en systematisk kontroll og scanning av pass for alle borgere, også de som er fra Schengen-land, når de ankommer Schengens ytre grense.

– Dette er et relativt enkelt tiltak som kan ha stor effekt. Noen investeringer må landene gjøre, men det dreier seg ikke om opprettelsen av nye store byråer eller institusjoner.

Forslaget kom på bordet etter terrorangrepene mot Frankrike i november i fjor og er nå inne i de avsluttende forhandlingene, etter det Aftenposten kjenner til. Når det er vedtatt skal det være endelig innført i løpet av seks måneder.

Diskusjonene går nå på hvor omfattende unntaksbestemmelsene skal være og hvor de skal gjelde. Noen frykter lange køer på grensene i perioder med veldig stor pågang og tar til orde for at kravene kan lempes på i kortere tidsrom for lavrisikogrupper som for eksempel barn.

– Å vente 30 sekunder på å skanne et pass er ikke en veldig høy pris å betale. Jeg vil tro at mange tåler litt kø i bytte mot bedre sikkerhet på grensen, sier Mortera-Martinez.

2. Ny grense- og kystvakt

Et helikopter fra Frontex stopper en gummibåt utenfor øya Lesbos. EU oppretter snart en ny kyst- og grensevakt.

EUs nye grense- og kystvakt skal være oppe og gå allerede i løpet av året og blir en forsterket versjon av dagens grensebyrå Frontex med mer mannskap, mer penger og videre fullmakter.

Mens Frontex har slitt med å få landene til å stille med mannskapene de har lovet, blir det nå obligatorisk. Land som trenger bistand vil kunne trekke på en pool av grensepersonell på 1500 personer.

Et av de store stridsspørsmålene i behandlingen av saken var om den nye grensevakten skulle kunne sende inn mannskap til medlemsland som ikke ønsket dette. Norge var et av flere land som av skeptiske til en slik avståelse av suverenitet.

Sluttresultatet ble en mellomløsning der land som ikke vil ta imot grensevaktens personell, blir midlertidig suspendert fra Schengen. Så vil personellet i stedet bli sendt for å sikre grensene til landene rundt.

– Dette ser lovende ut på papiret, men jeg vil vente med å si at det er et klart fremskritt til vi ser hvordan det fungerer i praksis, sier Mortera-Martinez.

3. ESTA-system for Europa

Nordmenn har ikke visumplikt på kortere reiser til USA, men må likevel fylle inn en ESTA (Electronic System for Travel Authorization)-søknad før avreise.

Nå jobber EU-kommisjonen med et lignende forslag for Europa, kalt ETIAS (EU Travel Information and Authorisation System). I dag kan personer fra land som ikke har visumplikt til Schengen, møte uanmeldt opp på grensen og slippe inn. I fremtiden blir de nødt til å registrere seg først og betale en avgift, ifølge forslaget som legges frem i november.

Britiske medier oppdaget denne uken at systemet også kan komme til å omfatte briter som vil reise til EU etter at Brexit er blitt gjennomført.

Forslaget kommer som en del av en større pakke som skal gjøre det enklere å ha kontroll med hvem som reiser ut og inn av Schengen og hvor lenge folk har oppholdt seg her.

4. Databaser som snakker bedre sammen

Paris-terroristen Salah Abdeslam ble endelig pågrepet i Brussel 18. mars i år etter å ha vært fire måneder på rømmen.

Da Paris-terroristen Salah Abdeslam reiste tilbake fra Paris til Brussel på kvelden 13. november, ble han stoppet av politiet på grensen, men de fikk ikke opp annen informasjon enn at han var knyttet til generell kriminalitet da de sjekket identiteten hans. Det faktum at han hadde tilknytning til militant islam var ikke lagt inn i systemet.

EU-landene jobber nå med å få ulike databaser til å snakke bedre sammen og få bedre informasjonsflyt mellom landene og EUs byråer, men arbeidet er komplisert understreker Mortera-Martinez.

– Dette handler om at myndighetene i de forskjellige landene må stole på hverandre. Hvis man gir flere tilgang til en database, risikerer man at enkelte land ikke tør legge inn informasjon der fordi de frykter at den kan komme på avveie, sier hun.

Gruppen som jobber med disse spørsmålene - der også Norge deltar- vil etter planen gi sin anbefaling til EUs innenriksministre neste sommer.

EU-skilsmissen kan bli utsatt. Her er fem formidable oppgaver britene står overfor.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).

Les mer om

  1. Schengen
  2. Flyktninger
  3. Migrasjon
  4. Grensekontroll
  5. Brussel
  6. Pass
  7. Jean-Claude Juncker