Verden

Russlands venner sitter på gjerdet. Men noe har skjedd med Putins grep om nabolandene.

Fire for. 140 imot. Russland hadde tilsynelatende lite støtte i den siste FN-avstemningen om Ukraina. Men mens krigen raser, sitter flere land «på gjerdet».

Helikoptre flyr over et militært øvingsfelt i Orenburg i Russland i september 2019. Soldater fra Russland, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Usbekistan, India, Kina og Pakistan deltok på øvelsen. Ingen av landene stemte mot Russland i forrige FN-avstemning om Ukraina.
  • Vilde Skorpen Wikan
    Vilde Skorpen Wikan
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

En «slående suksess». Slik beskrev USAs FN-ambassadør Linda Thomas-Greenfield avstemningen.

Kun fire andre land enn Russland stemte mot da FNs generalforsamling slo fast at den humanitære krisen i Ukraina er Russlands feil: Eritrea, Syria, Nord-Korea og Hviterussland.

Alle har et særdeles frynsete rykte når det kommer til menneskerettigheter.

Men flere store land, deriblant Kina, India og Pakistan, var blant de 38 som valgte å ikke gi sin stemme. Det samme gjorde mange tidligere sovjetland.

En håndfull var heller ikke til stede på avstemningen 24. mars, nøyaktig én måned etter at Russland invaderte Ukraina.

– Fra mediene kan man få et inntrykk av en ganske unison fordømmelse av russisk fremferd. Men det er flere land som sitter på gjerdet, sier Helge Blakkisrud.

Han er seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), med blant annet Russland og Sentral-Asia som spesialfelt.

– Det er mange land her som ikke nødvendigvis slutter opp om det vestlige sanksjonsregimet og de vestlige fordømmelsene, sier han til Aftenposten.

I en spagat

Mange av landene forsøker å balansere på en tynn linje. De støtter ikke nødvendigvis Russlands invasjon av Ukraina. Men de vil heller ikke provosere president Putin.

Med Ukraina ser de hvordan det kan gå. Det russerne omtaler som landets samarbeid med Nato, er blitt brukt av Putin for å begrunne angrepet.

Georgia og Ukraina samarbeider på flere områder, blant annet når det gjelder tettere integrasjon med Vesten. Og georgierne stemte mot Russland i FN-avstemningen i forrige uke. Likevel valgte Georgia å ikke slutte opp om de vestlige sanksjonene, og regjeringen er forsiktig med å gå for hardt ut mot Russland.

Tidligere sovjetstater i Sentral-Asia, som har et tett økonomisk samarbeid med Russland, er i en minst like vanskelig posisjon.

– Alle står jo litt i denne spagaten, sier Blakkisrud.

Les også

Georgia er redd for å trå feil overfor Russland. De vet hva godt hva krig betyr.

– Kasakhstan, for eksempel, er nødt til å balansere. Etter at Russland annekterte den ukrainske Krim-halvøya i 2014, sa Putin at Kasakhstan ikke hadde noen «statstradisjon». Mange fryktet at dette var et signal om at Kasakhstan kunne bli utsatt for tilsvarende innblanding.

Sendte fredsbevarende styrker

Denne frykten var på nytt til stede da landet i januar ble rammet av voldsomme demonstrasjoner mot myndighetene og president Kassym-Jomart Tokajev. Over 220 mennesker ble drept i opptøyene, ifølge myndighetene.

Russland reagerte med å sende «fredsbevarende styrker». Mange undret på hvor lenge de ville bli og hvilken rolle de ville ta.

– De russiske styrkene opererte helt etter boken. De kom raskt inn, og de dro raskt ut igjen, sier Blakkisrud.

– Men det har vist presidenten at han kan være sårbar. Han vil nok neppe legge seg ut med Putin slik situasjonen er nå.

Russiske militærkjøretøy sto klare til å bli lastet om bord på fly som skulle ta dem til Kasakhstan 7. januar. De vente raskt tilbake til Russland.

En økonomisk drivkraft

Sikkerhet og militærmakt kan også spille en rolle for andre land. Russland har for eksempel spilt en avgjørende rolle i konflikten mellom Aserbajdsjan og Armenia over landområdet Nagorno-Karabakh. Det var Russland som i 2020 fikk på plass en våpenhvile etter en seks uker lang krig.

Og så er det økonomiske aspektet.

– Russland er den økonomiske motoren i regionen. Én ting er russiske direkte investeringer og handel, men mange arbeidsmigranter drar også til Russland, sier Blakkisrud.

Flere millioner mennesker fra Sentral-Asia er gjestearbeidere i Russland. Pengene de sender hjem til for eksempel Kirgisistan, Tadsjikistan og Usbekistan, er svært viktig for disse landene.

De er dermed avhengig av et godt forhold til sitt kjempe-nabo. Og de rammes også av ringvirkningene av Vestens sanksjoner.

– I det store og det hele er disse tidligere sovjetrepublikkene avventende. Befolkningen kan ha sympati for ukrainerne. Noen av statslederne har det kanskje også. Men de er veldig forsiktige med å kommentere situasjonen offentlig, sier Blakkisrud.

Andre velger å tale Putin midt imot.

Et nytt syn på Russland

I midten av mars talte Usbekistans utenriksminister Abdulaziz Kamilov til nasjonalforsamlingen. Han kom med en overraskende kunngjøring. Usbekistan anses vanligvis som en av Russlands støttespillere.

– De militære handlingene og volden i Ukraina må stanse umiddelbart, sa Kamilov, og la til:

– Usbekistan anerkjenner Ukrainas uavhengighet, suverenitet og territoriale integritet.

Russlands president Vladimir Putin (i midten) sammen med lederne de tidligere sovjetrepublikkene Aserbajdsjan, Armenia, Hviterussland, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan. Ingen gikk mot Russland

Utsagnet er blitt tolket av noen analytikere som at Usbekistan kanskje ønsker å skape større avstand til Russland. Temur Umanov ved Carnegie Moscow Center tror Ukraina-invasjonen gjør at sentralasiatiske land kan ha mistet tillit til Russland.

– Måten Sentral-Asia tenker på Russland på, har endret seg, sier Umanov til Al Jazeera.

Han mener landene ikke lenger vil se på Russland som en kilde til stabilitet i regionen.

– Jeg tror sentralasiatiske regjeringer vil forsøke å begrense Russlands innflytelse. Det vil bli vanskelig, men de har ikke noe valg siden Russland er blitt en uberegnelig makt.

Les mer om

  1. Krigen i Ukraina
  2. Ukraina
  3. Russland
  4. Kasakhstan
  5. Usbekistan
  6. Krig