Verden

Derfor har Putin rett når han sier Tyrkia ikke kjemper fullt ut mot IS

ISTANBUL (Aftenposten): Putin er kjent for å ta i, men det ligger en sannhet i noe av kritikken hans når han beskylder Tyrkia for et utydelig forhold til IS.

Russlands president Vladimir Putin og Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan fra et møte i Baku i sommer.
  • Silje Rønning Kampesæter
    Silje Rønning Kampesæter

Etter at det tyrkiske forsvaret skjøt ned et russisk angrepsfly, var Russlands president raskt ute med hard kritikk av Tyrkias innsats mot IS.

Flere eksperter, inkludert USA og NATO, sier det er Tyrkias rett å beskytte sitt eget luftrom, andre peker på at reaksjonen var overdreven. Uansett inneholder Putins uttalelser om nabolandet Tyrkia og deres innsats mot IS, noen viktige elementer.

  • Litt usikker på hva som egentlig skjedde mellom Russland og Tyrkia, tirsdag 24. november? Da kan du lese: Dette vet vi, og dette vet vi ikke om ned skytningen av det russiske flyet

1. Angrepet mot Kobane

Tyrkiske soldater står vakt mens syriske-kurdiske flyktninger venter bak grensegjerde på å få krysse inn Tyrkia. De befinner seg midt i mellom den sørøstlige tyrkiske byen Suruc i Sanliurfa-provinsen og det IS-omringede hjembyen Kobane, 27. september 2014

Kritikken mot Tyrkias svake innsats mot IS, startet da terrorgruppen for alvor angrep Kobane i september 2014 – en syrisk by hvor majoriteten av befolkningen er kurdere.

Tyrkia hadde utplassert stridsvogner på grensen, men brukte de ikke på tross av at det tyrkiske parlamentet nylig hadde gitt regjeringen tillatelse til å gå til militæraksjon mot IS. Samtidig stengte de grensen slik at kurdere fra tyrkisk side ikke kunne dra inn og kjempe. Kurdisk peshmergastyrker fikk til slutt tillatelse etter internasjonalt press.

Demonstrasjoner mot manglende innsats brøt ut flere steder i Tyrkia, og flere demonstranter ble drept i sammenstøt med politiet. Samtidig forsøkte USA å legge press på Tyrkia for å få landet til å gripe inn. President Recep Tayyip Erdogans svar var at Tyrkia ikke kom til å gjøre dette før USA kom med en plan for å bekjempe den syriske presidenten Bashar al-Assad.

2. Assad først

Syrias president og diktator Bashar al-Assad takker Russlands president Vladimir Putin for bombene russerne slipper over Syria. Frivillige data-nerder har spilt en avgjørende rolle i å avsløre Assads og Putins krigføring i Syria.

Russland og Tyrkia står på hver sin side i Syria. Russland er en trofast alliert av det syriske regimet og bomber de som er en trussel for president Assad. Tyrkia støtter opposisjonen og ønsker den syriske presidenten fjernet. Tyrkia bega seg inn i kampen mot IS i juli, mens Putin gjorde det samme i oktober. Begge er blitt kritisert for ikke å treffe IS.

Tyrkia støtter blant annet The Army of Conquest, en allianse hvor blant annet Al-Nuṣra (al-Qaidas syriske gren som står på USAs terrorliste), og Ahrar al-Sham (som også ønsker en islamsk stat basert på sharialov) inngår.

Tyrkia støtter også turkmenske opposisjonsgrupper i Syria, og har tidligere advart Russland mot å angripe på disse.

3. Kjemper mot USAs allierte

Alliansen mellom de islamistiske opprørsgruppene i Syria er skiftende siden flere av dem setter Assad som fiende nummer én, foran IS. Dette har gjort det vanskelig for USA å finne allierte på bakken.

Da hjelper ikke Tyrkias fiendtlige innstilling til den mest suksessfulle USA-støttede parten på bakken mot IS – den kurdiske YPG-miltsen i Nord-Syria.

Tyrkia er i krig med den kurdiske PKK-miltsen (YPGs tyrkiske søsterparti, som også står på USAs terrorliste) på egen jord. Det har de vært i 30 år og de frykter det kurdiske ropet om utstrakt autonomi skal gi resultater også i Tyrkia. I Syria er de godt i gang, uten motarbeidelse fra Assad.

4. Klarer ikke å stenge grensen

Et medlem fra den kurdiske militsen Folks beskyttelsesenheter (YPG) foran en av grenseovergangene mellom Syria og Tyrkia. Syriske innbyggere som flyktet da IS og YPG kjempet om Tel Abyad i juli, returnerer.

Tyrkia har en 822 kilometer lang grense de deler med Syria, og blir ofte kritisert for slapp grensekontroll. YPG, med støtte fra USA og fraksjoner fra paraplyorganisasjonen Den frie syriske arme har tatt mesteparten av området langs grensen. Og det uten særlig motstand fra den syriske presidenten. Men det gjenstår noen områder. Et av dem er på 98 kilometer.

Den tyrkiske grensekontrollen mot Syria ble lettet i 2011 av flere grunner. For å gjøre det lettere for menneskene i Syria å flykte, for å gjøre det lettere for den kurdiske populasjonen som har familier på begge sider av grensen, og for å gjøre det lettere for den syriske opposisjonen å kjempe mot Syrias president Bashar al-Assad.

Dette har også IS utnyttet seg av. Både fremmedkrigere og andre jihadister benytter seg av overgangen og oljen, som IS tjener flere titalls millioner dollar på i måneden, skal også bli transportert over grensen.

Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook.

Les også

  1. - Tyrkere må ha bestemt seg på forhånd for å skyte

  2. Nå vil de dempe spenningene mot Russland

  3. Stoltenberg: - Den felles fienden burde være IS