Finland er forberedt på russiske reaksjoner. Ekspert frykter at Nato-land vil bli forsøkt påvirket.

Finnene regner med at en Nato-søknad vil utløse russiske reaksjoner. Finsk ekspert lurer på om Nato-landene er like forberedt.

Finlands statsminister Sanna Marin har ennå ikke sagt høyt om hun vil at Finland skal søke om Nato-medlemskap. Men hun har lovet en rask avklaring.

I løpet av dager eller uker blir det klart om Finland søker om medlemskap i Nato.

Mandag meldte den finske avisen Ilta-Lehti at Sverige og Finland eventuelt vil søke samtidig. Avisen skriver at det i så fall vil skje i forbindelse president Sauli Niinistös besøk i Sverige 17. og 18. mai. Opplysningene er ikke bekreftet fra offisielt hold.

Russland har advart om at en svensk og finsk Nato-søknad vil få konsekvenser.

Men hva kan skje?

Hanna Smith er forskningsdirektør for Hybrid-senteret i Helsingfors. Hybrid Center of Excellence er en internasjonal organisasjon hvor EU- og Nato-medlemmer kan delta.

Smith sier at russiske reaksjoner kan komme i tre faser: Før en søknad sendes, idet en søknad er sendt og etter at Finland eventuelt er blitt medlem av Nato.

– Vi er nå i den første fasen, mens debatten går. Da handler det om å påvirke opinionen. Det interessante er at vi ikke har sett noe særlig ennå. Det har bare vært noen halvhjertede forsøk, sier Smith til Aftenposten.

Men hun tror det vil komme mer.

– Nato-diskusjonen har gått så fort, så det har kanskje tatt Russland på sengen. Dessuten er de opptatt med krigføringen i Ukraina og å motvirke sanksjonene, sier Smith.

Forskningsleder Hanna Smith ved Hybrid-senteret i Helsingfors.

Frykter hybridtrusler

Den finske regjeringen har laget en rapport om den nye sikkerhetssituasjonen. Den blir nå diskutert i Riksdagen. Rapporten gir ikke noe entydig råd om Nato-medlemskap. Men argumentene går i den retningen.

Regjeringen skriver at Finland forbereder seg på å bli mål for «eksepsjonelle, omfattende og mangesidige metoder for hybridpåvirkning». De forsterker nå beredskapen mot dette.

Den finske sikkerhetstjenesten sa nylig at det finske samfunnet må forberede seg på at Russland vil bruke ulike måter å påvirke den finske Nato-debatten, både hybrid- og cyber-angrep.

Ordet hybrid brukes i mange sammenhenger. Enkelt sagt betyr det at noe er satt sammen av flere ting, at det er en krysning av to ting.

Hybride trusler beskrives som en handling utført av statlige eller ikke-statlige aktører. Målet er å undergrave eller skade noe eller noen ved å bruke åpne og fordekte militære og ikke-militære virkemidler. Det kan være vanskelig å forstå om man er utsatt for en slik trussel.

Et eksempel er da det plutselig kom mange migranter fra Hviterussland til Polen i vinter. Andre ganger handler det om desinformasjon og påvirkning gjennom sosiale medier.

Demonstrasjon mot Russlands krigføring i Ukraina foran domkirken i Helsingfors. Støtten til finsk Nato-medlemskap har skutt i været de siste månedene.

Nye fiendebilder

Hanna Smith nevner en twittermelding fra den russiske ambassaden i Helsingfors. I meldingen fra 16. mars blir russere oppfordret til å melde fra dersom de opplever «brudd på menneskerettighetene, diskriminering eller hat mot russiskspråklige personer».

– Det kan være en måte å skape en følelsen av at russere ikke blir godtatt i Finland. De spiller på at russere blir sett på som fiender. Vi ser også at måten Finland blir omtalt i Russland har endret seg, sier Smith.

– På hvilken måte?

– Vi ser det i lokale medier i den nordvestlige delen av Russland. Man minner om at finnene samarbeidet med Nazi-Tyskland under krigen, sier Smith.

I et av eksemplene hun viser til, blir Finlands Nato-søknad knyttet til dette.

Hun sier at Russland historisk sett ikke har sett på finner som fiender. Nå beskrives de i helt andre vendinger.

Dataangrep under tale

Hun peker også på andre hendelser som kan skape usikkerhet om noe er på gang.

Finland opplevde nylig dataangrep mot både utenriksdepartementet og forsvarsdepartementet. Det skjedde mens Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj talte til den finske riksdagen.

8. april meldte det finske forsvarsdepartementet at de mistenkte at et russisk fly hadde vært i finsk luftrom i tre minutter. Ifølge Smith har det også skjedd før. Det samme gjelder fall i trykket på levering av russisk gass.

– Det gjør at man spør om noe er på gang? Og betydningen av hybrid er jo nettopp å skape usikkerhet og tvetydighet, sier Smith.

Hun sier at de foreløpig har registrert få eksempler på påvirkning. Det russiske utenriksdepartementet gjentok sist uke at det vil få konsekvenser for Sverige og Finland om de melder seg inn i Nato. Men de har ikke konkretisert hva dette går ut på.

Lite aktivitet på grenseposten mellom Russland og Finland i Imatra. Blir Finland medlem av Nato, vil det bli Nato-landet med lengst grense mot Russland.

Urolig for mellomperioden

I Finland er de blant annet engstelig for hva som kan skje i en mellomperiode. Det er i tiden fra landet eventuelt søker om medlemskap til det er blitt fullverdig Nato-medlem. Først da trår Natos sikkerhetsgaranti i kraft.

Hanna Smith, som er ekspert på hybride trusler, peker på en fare i denne fasen. Det er et svært følsomt tema.

– Russland kan prøve å påvirke et eller flere Nato-land til å ikke akseptere Finland som medlem, eller til å hale ut prosessen, sier Smith.

Dette handler altså om påvirkning i andre land enn Finland, og som finnene selv ikke har noen kontroll på.

Parlamentene i alle Nato-land må godta at et nytt land blir medlem. Dette er en prosess som vanligvis tar år. Men hvis Finland og Sverige blir medlemmer, er det ventet at det vil bli kuttet ned til noen måneder.

Også sikkerhetsforsker Mikael Wigell ved Finsk utenrikspolitisk institutt har pekt på dette som en fare. Ved et seminar ved Norsk utenrikspolitisk institutt i forrige uke sa han at Finland regner med at Russland vil reagere på en Nato-søknad.

– Det kan føre til cyber-angrep, hybrid påvirkning og militære trusler. Men det er ikke noe Finland ikke kan hanskes med, sa Wigell.

Men han har to bekymringer.

Den ene er om Sverige vil gjøre som Finland. Bare siden Wigell uttalte seg i Norge sist torsdag har svenskene fremskyndet sin prosess. De vil legge frem en ny sikkerhetspolitisk analyse 13. mai. I tillegg foregår det en ekspress-diskusjon i det svenske sosialdemokratiske partiet. De har i alle år vært i mot Nato-medlemskap.

Mikael Wigell er forskningssjef ved det finske utenrikspolitiske instituttet og forsker på hybrid-trusler.

Er Nato-landene forberedt?

Den andre uroen er godkjenningsprosessen i Natos medlemsland.

– Det er gyllen mulighet for Russland til å slå en kile mellom medlemslandene i Nato. Det kan skje enten ved trusler eller gulrøtter, sa Wigell.

Han sier at det snakkes mye om at Russland vil prøve å påvirke diskusjonen i Sverige og Finland. Det er han ikke urolig for.

– Vi er veldig forberedt. Min uro er om 30 Nato-medlemmer er forberedt på at Russland vil prøve å påvirke dem? Er man forberedt på det i Nato? spurte Wigell.

Skulle et Nato-medlem si nei til Finland, ville det sette landet i en veldig vanskelig situasjon, sa han.