Vil Russland la Ukraina frakte korn ut sjøveien? En ny krise venter.

ISTANBUL (Aftenposten): Minelagte havner og truende krigsskip. Utfordringene med å berge det ukrainske kornet står i kø.

En russisk soldat står vakt ved et kornlager i den russisk-okkuperte byen Mariupol i Ukraina.

Onsdag møttes delegasjoner fra Ukraina, Russland, Tyrkia og FN i Istanbul.

Målet? Å opprette en kornkorridor. En plan for å få fraktet over 20 millioner tonn korn som står fast i ukrainske siloer, ut til verden.

Det haster. Krigen har skapt rekordhøye matpriser. Det rammer særlig verdens fattigste land.

Og det er i ferd med å bli enda verre. Dersom ikke siloene snart tømmes, vil ikke ukrainske bønder ha noe sted å lagre sommeravlingen.

Men kan partene stole nok på hverandre til å la kornet fraktes ut? Det beskrives av flere diplomater som «mission impossible».

Samtalene mellom de fire partene startet kl. 16 lokal tid.

Treg transport

Men tyrkiske myndigheter har ikke gitt opp.

Møtet begynte onsdag ettermiddag på et hemmelig sted i Istanbul. Det var Tyrkias forsvarsminister Hulusi Akar som ledet seansen.

Agendaen ble holdt skjult, og pressen fikk ikke delta. Til det er samtalene for sensitive, opplyste det tyrkiske forsvarsdepartementet.

Under to timer senere var møtet over. Det er ikke kommet noen offisielle uttalelser, men det var på forhånd ikke ventet noen store gjennombrudd med det første.

Flere titalls diplomater og eksperter har jobbet på spreng i flere uker for å finne løsninger, skriver New York Times.

I mellomtiden har EU opprettet midlertidige korridorer på land og langs elver for å få kornet ut av Ukraina og videre til havner i Polen, Litauen og Romania.

Men frakten er treg og ineffektiv. Blant annet fordi det er ulik bredde på togsporene i Ukraina og andre deler av Europa.

Før krigen fraktet Ukraina rundt 5 millioner tonn korn ut via Svartehavet hver måned. Langs de nye rutene klarer de bare å få ut rundt 1,5 millioner tonn.

Det er bare via Svartehavet at de store kornlagrene kan fraktes ut i tide, sier Rachid Bouda til nyhetsnettstedet Vox. Bouda er sjef for MSC Ukraine, et shippingselskap som frakter landbruksprodukter fra havner som Odesa og Tjornomorsk.

Før krigen fraktet de rundt 10.000 containere hver måned, sier han. På land er de bare i stand til å sende maksimalt 1500 containere hver måned.

Tillitsproblem

Men å gjenopprette frakten gjennom Svartehavet, er svært krevende.

Russland har bombet havner og lagre der kornet vanligvis fraktes fra. For å beskytte seg mot russiske angrep fra sjøen, har ukrainerne minelagt havner og strender.

Ute i Svartehavet ligger russiske krigsskip og ubåter og blokkerer fraktrutene.

Å bli enige om en kornkorridor vil bli utfordrende:

  • Ukraina krever sikkerhetsgarantier fra Nato-land for å fjerne minene langs kysten. De krever også at Nato stiller med følgeskip for å frakte kornet.
  • Russland krever å få inspisere skipene, for å forsikre seg om at bare korn fraktes ut og at ingen våpen smugles inn i Ukraina.
  • Begge parter må stole på at den andre overholder avtalen og ikke går til angrep.

Tilliten er kanskje det største problemet. Ukraina har i flere måneder anklaget russiske styrker for å plyndre ukrainsk korn og selge det billig til stadig mer desperate utviklingsland.

I forrige uke reagerte den ukrainske ambassadøren til Tyrkia kraftig da tyrkiske myndigheter lot et russisk skip få passere gjennom tyrkisk farvann. Kyiv mente skipet var lastet med ukrainsk korn plyndret fra russisk-okkuperte områder.

Et russisk lasteskip seiler gjennom Istanbul i slutten av mai. Hva dette skipet var lastet med, er ikke kjent.

Tyrkia vil overvåke

Skulle partene lykkes med å komme til enighet, ville det være en stor diplomatisk seier for Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan.

Nato-landet Tyrkia kontrollerer Bosporos og Dardanellene, de to stredene som skip fra Svartehavet må gjennom før de når Middelhavet. Erdogan er blant de få lederne som fortsatt har et relativt godt forhold til både Kyiv og Moskva.

Tyrkia har allerede tilbudt seg å opprette en FN-ledet operasjonssentral i Istanbul som skal sørge for at avtalen implementeres som planlagt. Dette skal partene stille seg positivt til, ifølge tyrkiske statlige medier.

I slutten av juni sa FNs generalsekretær António Guterres til lederne for G7-landene at Ukraina kan gå med på å la sin kystvakt frakte kornskipene ut i internasjonalt farvann. Deretter kan besetninger fra tredjeland land ta skipene videre til Istanbul.

En annen løsning som potensielt diskuteres i Istanbul, er at tyrkiske myndigheter får ansvar for å kontrollere skipene som seiler inn og ut, slik Russland krever å få gjøre selv.

I neste uke reiser Erdogan til Teheran for å møte Iran og Russlands presidenter. Også der er det ventet at kornfrakten vil bli et viktig tema.