Verden

Ingen av tiltakene mot flyktningstrømmen fungerer. Nå kan Hellas bli vraket fra Schengen.

BRUSSEL/OSLO (Aftenposten): På under fire uker er det kommet over 47.000 nye migranter til Hellas. Ingen av de viktigste EU-tiltakene har fungert etter planen.

OPT_kombo-M8gJaQUrI8.jpg Foto: Boris Grdanoski

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

— Tiden er i ferd med å løpe fra oss, innrømmer Dimitris Avramopoulos, EU-kommissæren med ansvar for migrasjon.

For mens land etter land strammer inn grensekontrollen, fortsetter flyktningene å ankomme de greske øyer i stor skala. Hittil i januar har det kommet over 47.000 til Hellas, i det som tradisjonelt er den roligste tiden på året. Til sammenligning kom det 1694 personer i januar i 2015.

De viktigste EU-tiltakene for å få kontroll over situasjonen har ikke fungert til nå.

  • Avtalen med Tyrkia som skulle stanse menneskesmuglingen og gi flyktningene jobbmuligheter, har foreløpig ikke klart å stagge strømmen.
  • Planen om å omfordele 160.000 flyktninger fra Hellas og Italia til andre land har også vært en flopp. Til nå er kun 414 personer blitt plassert ut i et annet EU-land.
  • EU-kommisjonen har foreslått å opprette en egen grense- og kystvakt, som også skal kunne settes inn mot enkeltmedlemslands vilje. Planen møter motstand der den vil få størst betydning, i blant annet Hellas, Italia og Spania. Dessuten vil det ta lang tid å sette forslaget ut i live.

EU har dårlig tid

En rekke land, deriblant Norge, Sverige, Tyskland og Østerrike, har allerede innført ulike former for grensekontroll. Frykten er at enda flere land vil innføre enda strengere kontroller i tiden fremover. Nederlands statsminister Mark Rutte, som dette halvåret leder EU-rådets presidentskap, sa i forrige uke at Europa har "6–8 uker på seg" til å redde Schengen.

— Flyktningkrisen skaper utfordringer som må løses raskt. Rutte er en oppegående mann med et sterkt hjerte for Europa. Han kommer med denne advarselen fordi han vil forsvare systemet. Det må vi ta på alvor, sier Espen Barth Eide, tidligere norsk utenriksminister og nå direktør i World Economic Forum.

Ulike forslag for å få rask kontroll over situasjonen er kommet til overflaten den siste uken. Alle legger kraftig press på Hellas.

— Jeg tror vi bør spenne sikkerhetsbeltet på for ganske friske diskusjoner fremover om hvor yttergrensene bør gå for at kjernen i Schengen-systemet kan bestå, sier Eide.

– Myte at grensen ikke kan kontrolleres

Hellas har grovt forsømt grenseforpliktelsene sine, var EU-kommisjonens konklusjon i en rapport som ble lagt frem onsdag. Kritikken hagler nå mot landet.

– Situasjonen i Hellas er ikke som man bør kunne forvente etter Schengen-regelverket. Ansvaret må tas på et helt annet alvor enn det som er tilfelle i dag, sier Elisabeth Aspaker til Aftenposten på sitt første besøk i Brussel som europaminister.

2801grensekart.pdf

Den østerrikske innenriksministeren truet tidligere denne uken med å kaste Hellas ut av Schengen og la til at det var "en myte" at den gresk-tyrkiske grensen ikke kan kontrolleres. Torsdag ga EU-kommisjonen Hellas tre måneder på å forbedre grensekontrollen. Klarer de ikke det, kan de bli suspendert, lød advarselen.

Jeg tenker med skrekk og gru på den laksetraileren som skal fra Midt-Norge til Spania.

Norsk kompromissforslag

Også Norge er på lignende tanker. Under et møte blant EUs justisministre mandag la justisminister Anders Anundsen frem et forslag om et kompromiss til EU-kommisjonens nye plan for en egen kyst— og grensevakt. Kompromisset går ut på at de landene som ikke klarer å vokte yttergrensen og som ikke vil slippe til den nye grensevakten, får valget mellom å ta imot hjelp, eller akseptere suspensjon fra Schengen-samarbeidet.

– Dette kan være et virkemiddel som det er enklere å leve med, kanskje også for Norge, enn en overnasjonal ordning, sier Aspaker.

  • Ny rapport: Dette er skrekkscenarioet som kan ødelegge Europa
    EU planlegger også å hjelpe Makedonia med å styrke kontrollen på grensen mot Hellas. Makedonia, som hverken er med i EU eller Schengen, har bekreftet at landet er i samtaler om bidrag til landets grenseoperasjon.

Aspaker peker på at veldig mye står på spill i tiden fremover og at en total Schengen-kollaps vil få store konsekvenser.

– Jeg tenker med skrekk og gru på den laksetraileren som skal fra Midt-Norge til Spania. Hvor mange grenseoverganger skal han stoppe på og hvor store blir forsinkelsene? Vi må strekke oss langt for å finne de midlertidige løsningene som kan få Schengen opp å gå igjen.

Kan finne nye ruter

Vil en gresk utestengelse eller en skjerpet grensekontroll bidra til å få flyktningsituasjonen under kontroll? Seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen tviler. Han frykter opptøyer.

— Vi så uroligheter ved grensen i fjor og det vil utvilsomt komme tilbake dersom man forsøker å stenge grensen, sier Nesse.

Han peker også på at dersom Balkan-ruten blir vanskeligere å følge, kan migrantene komme til å velge andre ruter.

Ruten over land fra Tyrkia til Bulgaria er ett alternativ, et annet er sjøveien fra Libya til Italia, men den er blitt lite brukt av syrere det siste året, siden det er så farlig i Libya. Et annet mulig alternativ er via Russland til Norge, som man så ble brukt i fjor høst, men Nesse mener det er vanskelig å vite om det vil skje.

— Det vil både avhenge av om russerne gir visum og hva Norge gjør, sier Nesse.

Fikk du meg deg denne?

Les også

Solberg advarer mot sterke scener rundt asylreturene

Hellas har reagert kraftig på forslagene. Landets innvandringsminister sier de ikke vil løse noen ting og at Hellas i stedet risikerer å ende opp som hele Europas "kirkegård for sjeler".

For første gang på lenge er det nå en reell fare for at Europa splittes opp, ifølge Espen Barth Eide i World Economic Forum. Han mener likevel at det mest sannsynlige fortsatt er at samholdet bevares og at man finner løsninger i fellesskap.

— Jeg tror vi vil se lyspunkter utover våren. Det betyr ikke at følelsen av å leve i en unntakstilstand er over, men at vi vil se at kreftene som ønsker å holde Europa og Schengen samlet, er sterkere enn motkreftene.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Følg Europa-korrespondenten på Facebook

Er nordmenn og europeere blitt mer tolerante overfor negative karakteristikker av muslimer? I podkasten Aftenposten Verden snakker vi om hvordan flyktningkrisen endrer debattklimaet i land etter land. Du kan lytte til den i spilleren under eller påSoundCloud, iItuneseller fra vårRSS-strøm.

Gikk du glipp av denne? Masseovergrepene i Köln snur innvandringsdebatten i Tyskland

Flere artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    I 2015 ble migrantene ønsket velkommen til Europa. Nå vil de møte piggtråd, grensegjerder og interneringsleirer.

  2. VERDEN
    Publisert:

    – Det holder nå, Brussel! Vi stenger grensene samme hva dere sier. Frykt for nytt grensekaos i Europa.

  3. VERDEN
    Publisert:

    EU-kommisjonen ber Norge fase ut grensekontroll

  4. VERDEN
    Publisert:

    Da EU stengte yttergrensen, skulle de indre grensene bygges ned. Men det skjer ikke.

  5. VERDEN
    Publisert:

    Nå skal også norske pass sjekkes grundig på grensen. Her er tiltakene som skal gjøre Europa tryggere.

  6. VERDEN
    Publisert:

    Europa stenger grensene. Få oversikten.