Verden

Trump-venn anklages for grovt brudd på våpenavtale

I 2019 fordømte USA opprørsgeneralen Khalifa Haftars angrep i Libya. Nå har det kommet frem at en av deres egne betalte millioner for å støtte opprøret.

Erik Prince på vei til en New York Young Repulican Club Gala i New York City, 7. november 2019.
  • Gina Grieg Riisnæs
    Journalist

Oktober 2019: Libya er på randen av en krise. Landets FN-støttede regjering møter stadig hardere motstand fra opprørsgeneralen Khalifa Haftar. Med støttespillere og opprørsmilitser har han blikket rettet mot hovedstaden Tripoli. Konflikten vekker oppsikt internasjonalt. USA fordømmer angrepene i en felles uttalelse med Frankrike, Italia og England.

Nå har det kommet frem at en av deres egne skal ha betalt millioner for å støtte opprøret.

Bryter internasjonal avtale

Forretningsmannen og den tidligere offiseren Erik Prince anklages for å ha tilbudt Haftar støtte da konflikten i 2019 var på sitt verste, ifølge en rapport fra FN. Det bryter med organisasjonens våpenembargo, som ble innført mot Libya i 2011.

Den slår fast at ingen land skal eksportere til eller importere våpen fra Libya. Bakgrunnen var en lang rekke menneskerettighetsbrudd i det krigsherjede landet.

FN-rapporten er ikke offentliggjort, og ble først omtalt av New York Times. Prince skal ha tilbudt våpen, droner og leiesoldater til den omstridte generalen. Det skal Haftar ha takket pent ja til.

General Khalifa Haftar under en pressekonferanse i 2014.

En gruppe leiesoldater rustet med luftvåpen, kanonbåter og redskaper til «cyberwarfare» ble dermed sendt øst i landet. Totalt skal det ha kostet 80 millioner dollar, tilsvarende 640 millioner norske kroner.

På bakken fikk de i oppdrag å danne et team. Målet dere var å drepe libyske generaler.

Til tross for at USA lenge har støttet den FN-valgte regjeringen i Libya, har generalen røtter i det vestlige landet. På slutten av 80-tallet ledet han den libyske hæren under diktatoren Muammar Gaddafi. Senere gjorde han en helomvending og kjempet for å felle diktatoren.

Det bragte ham til Virginia i USA av sikkerhetsmessige årsaker. På 90-tallet fikk han statsborgerskap i landet før han dro tilbake til Libya i 2011. Datteren hans bor angivelig fremdeles i USA.

Omstridt militærmann

Funnene i rapporten vekker sterke reaksjoner i landet. Det er langt fra første gang navnet til Prince havner i kontroversielle overskrifter.

51-åringen har lang fartstid i militære operasjoner. På starten av 90-tallet ble han del av en Navy SEAL – en del av USAs spesialstyrker. Det bragte ham på operasjoner i Haiti og en rekke land i Midtøsten og på Balkan. Under borgerkrigen i Jugoslavia skal han ha fått en åpenbaring:

Det trengs flere private treningssentre til spesialstyrker.

Det skriver han selv i biografien sin «Civilian Warriors: The Inside Story of Blackwater and the Unsung Heroes of the War on Terror», som kom ut i 2013. Med åpenbaringen ble en drøm født. I 1997 grunnla han Blackwater, et privat militært akademi. Selskapet trener opp private sikkerhetsstyrker. Ti år senere høstet selskapet internasjonal kritikk. Det skjedde etter at en gruppe av selskapets ansatte drepte 17 sivile og skadet 20 under et angrep i Irak.

Rester av skadene fra angrepet som fant sted 25. september 2007.

Fire av soldatene bak angrepet ble straffedømt i USA. 22. desember 2020 ble de benådet av tidligere president Donald Trump.

Han og Prince har hatt en nært vennskap i flere år. Forretningsmannen kom med sjenerøse donasjoner til presidentkampanjen i 2016 og 2020.

Les også

Donald Trump benåder krigsforbrytere og flere av sine støttespillere

Benekter funnene

Selv benekter Prince funnene i rapporten. Han mener de er «aldeles feil».

– Erik Prince brøt ingen våpenembargo og hadde ingenting å gjøre med flyene, dronene, våpnene eller menneskene som ble sendt til Libya, sa han i et intervju med New York Times.

Selv har han ikke sett innholdet i rapporten, erkjente han samtidig. Den skal inneholde dusinvis med Powerpoint presentasjoner, kontrakter, bankoverføringer, tekstmeldinger samt andre beviser.

Demokrati i limbo

I libyske aviser har skandalen fått begrenset med oppmerksomhet. Landet har hatt noen turbulente uker.

For tiden prøver regjeringen i landet å stable et valg på bena. Om alt går som planlagt skal det avholdes 24. desember i år. Det blir første gang siden 2015 at innbyggerne i landet får ta til urnene.

Så langt har planene møtt på en rekke utfordringer. Søndag 21. februar ble landets innenriksminister Fathi Bashagha utsatt for et attentat. To mennesker ble drept da gjerningsmennene åpnet ild mot bilen hans, skriver Reuters.

Angrepet står i fare for å ytterligere destabilisere sikkerhetssituasjonen i landet, og kan spore av den politiske prosessen i landet, ifølge FN utsending Jan Kubis.

Bashagha har sagt offentlig at han støtter en ny regjering i landet. Som innenriksminister har han selv forsøkt å slå ned på militære opprørsgrupper i landet.

Korrupsjon sår tvil

Varsler om korrupsjon står også i fare for å så tvil rundt det kommende valget. Minst tre medlemmer som deltok under libyske fredssamtaler mot slutten av 2020 skal ha mottatt bestikkelser for å velge statsministerkandidat Abdel Hamid Dbeibah, ifølge en FN-rapport.

Skandalen ble kjent da en av delegatene som mottok bestikkelser fant ut hvor mye andre fikk, skriver Africa News. Han skal kun ha fått 200.000 dollar, sammenlignet med de andre som fikk nærmere en halv million.

Les også

  1. Sikkerhetsrådet krever at utenlandske styrker forlater Libya

  2. 26-åringen våknet til en vanlig morgen. Få timer senere endret gateselgeren verden.

Les mer om

  1. Libya
  2. Korrupsjon
  3. Donald Trump
  4. Våpen
  5. Konflikt