Verden

Grønt lys for bruk av Pfizers koronavaksine i EU og Norge

EUs legemiddelbyrå EMA har gitt en betinget anbefaling av Pfizer og Biontechs koronavaksine, som mandag kveld ble formelt godkjent av EU-kommisjonen.

Bærum testet ut massevaksinering tidlig i desember, da med vanlig influensavaksine. Nå kommer koronavaksinene. Foto: Espedal, Jan Tomas

  • NTB

Distribusjonen til EUs medlemsland – og Norge – kan nå begynne, og vaksineringen ventes å begynne innen få dager.

– Med denne vaksinen godkjent kan man begynne vaksinering i Norge så fort vaksinen er tilgjengelig, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk til NTB.

I Norge starter vaksineringen mest sannsynlig 27. desember. De første som får vaksinen, er sykehjemsbeboere, og den aller første dosen skal settes i Oslo-området. Når beboere på sykehjemmene landet rundt er vaksinert, er det de aller eldste – 85 år og eldre – som står for tur.

Lastebilene står klare for å frakte ut vaksiner til EU-land fra Pfizers produksjonsanlegg i Puurs i Belgia. Foto: Valentin Bianchi / AP

Norge starter søndag

Når beboere på sykehjemmene landet rundt er vaksinert, er det de aller eldste – 85 år og eldre – som står for tur.

- Koronavaksinen er nærmere enn noen gang. Samme dag som solen snur og vi går mot lysere dager, så godkjenner EU den første koronavaksinen. Det er gode nyheter for dagene og månedene fremover, sier statsminister Erna Solberg i en pressemelding.

Etter planen får Norge rundt 50.000 doser i romjulen. Deretter skal vi motta rundt 40.000 doser i uken i januar. Hver pasient trenger to doser av vaksinen.

- De første dosene vil gå til eldre på sykehjem i Osloområdet, der smittetrykket er høyt. Grunnen til dette er at produsenten kun kan levere til ett sted i Norge i første leveranse, og det er ikke praktisk gjennomførbart å fordele disse dosene i hele landet, sier Solberg.

Statsminister Erna Solberg kan nå konstatere at Norge er klare til å gå i gang med massevaksinering mot koronaviruset. Foto: Dan P. Neegaard

Detaljerte opplysninger om distribusjonen av vaksinen og lagringsplass er strengt hemmelig. Men det er kjent at vaksinene først vil bli levert til såkalte ultrafrysere hvor den kan lagres i 70 minusgrader. Derfra kan den distribueres videre ut til kommunene.

Ikke helt på likt

EU-kommisjonen har vært opptatt av at vaksineringen skal begynne på likt i hele unionen, men trolig vil det være noen dager som skiller de ulike landene. Danskene har gjort det klart at de vil starte så fort de begynner å ta imot dosene.

EU-kommisjonen ønsker at hele unionen skal begynne vaksineringen mellom 27. og 29. desember, men i enkelte land kan det drøye noe lenger. Tekniske hensyn gjør at Nederland først regner med å komme i gang 8. januar.

Vaksinen fra Pfizer/Biontech er den første som blir godkjent i EU og Norge. Også Modernas vaksine er ventet å være klar for distribusjon og bruk i EU innen kort tid. Det ligger an til at EMA gir sin godkjenning i et møte 6. januar, én uke tidligere enn planlagt.

Utviklet på rekordtid

I Storbritannia, USA og Canada har Pfizer og Biontechs vaksine allerede fått nødgodkjenning. I disse landene er vaksineringen allerede i gang, og hundretusenvis har alt fått vaksinen.

I USA er vaksineringen allerede i gang. Visepresident Mike Pence ble vaksinert 18. desember, og nå står Europa for tur. Foto: Andrew Harnik / AP

Den nye vaksinen er utviklet på rekordtid. Vanligvis pleier det å ta opp mot ti år å utvikle en slik vaksine. I stedet har de greid det på rundt ti måneder.

Allerede i januar startet de arbeidet med å utvikle en vaksine mot det som på det daværende tidspunktet kun var antydninger til en pandemi.

Les også

Norge har sikret seg vaksiner til 3,9 millioner nordmenn

Ingen alvorlige bivirkninger

Vaksinen er en såkalt mRNA-vaksine og går offisielt under betegnelsen BNT162b2. Den gir 94 prosents beskyttelse mot covid-19.

De to dosene skal tas med tre ukers mellomrom, og vaksinen får full effekt en uke etter at den andre dosen er tatt.

Det er vanlig at vaksiner har bivirkninger, men de fleste er milde og forbigående. Noen bivirkninger oppdages først når vaksinen tas i bruk og gis til mange flere og mer varierte grupper enn i studiene, ifølge FHI.

Det er ikke meldt om alvorlige bivirkninger i forbindelse med Pfizer/Biontech-vaksinen, men det er registrert noen få allergiske reaksjoner i USA og Storbritannia. Det er likevel liten grunn til bekymring, mener Statens legemiddelverk.

Et sentralt spørsmål er om vaksinen vil fungere mot den nye vitusmutasjonen som nå er identifisert i Storbritannia. Det er ingen beviser som tyder på at Pfizer-Biontech-vaksinen ikke fungerer mot denne, sier EMA-sjef Emer Cooke.

En rekke land, deriblant Norge, har innført midlertidig innreiseforbud fra Storbritannia for å unngå spredning av den mer smittsome varianten av koronaviruset.

Les også

Rike land har kjøpt nok til å vaksinere befolkningen opptil seks ganger. Mange fattige må vente i flere år.

Moderna-vaksinen hakk i hæl

USAs mat- og legemiddeltilsyn FDA ga før helgen nødgodkjenning av Moderna-vaksinen, og allerede mandag rulles 6 millioner doser ut fra lageret. Denne vaksinen gir, i likhet med Pfizer-vaksinen, 94 prosent beskyttelse mot covid-19.

Moderna-vaksinen er den andre koronavaksinen som godkjennes for bruk i et vestlig land, og en europeisk godkjenning er altså ventet rett over nyttår.

I helgen ble det kjent at Norge har sikret seg 1,9 millioner doser av Moderna-vaksinen, ifølge VG. Gjennom EU-systemet kan Norge også senere få tilgang til vaksiner fra Oxford/AstraZeneca, Curevac, Sanofi/GSK og Johnson & Johnson når disse er godkjent.

Les mer om

  1. Vaksine
  2. Coronaviruset
  3. Moderna
  4. EU