Verden

Det var allerede verst i verden. Nå varsler FN om hungersnød i en skala verden aldri har sett.

Saudi-Arabia foreslår en plan for våpenhvile i Jemen. Betyr det at det går mot en løsning for den humanitære katastrofen?

Millioner av mennesker risikerer å sulte i Jemen. Foto: Hani Mohammed, AP/NTB

  • John Hultgren
    John Hultgren
    Midtøsten-korrespondent

– Vi vil at våpnene skal stilne helt, sier Saudi-Arabias utenriksminister prins Faisal bin Farhan.

Han sier han håper på en våpenhvile så raskt som mulig, men påpeker at det er opp til houthiene. Og her støter planen på det første store hinderet.

Hvem er det som kriger i Jemen?

Krigen startet da houthi-opprørere angrep og tok over hovedstaden Sanaa i 2014. Disse opprørerne er støttet av Iran.

For å hjelpe Jemens myndigheter gikk en koalisjon ledet av Saudi-Arabia og støttet av USA til angrep i mars 2015. Siden har de vært i krig. Men konflikten er på ingen måte så enkel. Det finnes flere fronter.

Kan forslaget til våpenhvile føre til fred?

Hele verden kan håpe på det, men få er optimister. Forslaget ligner veldig på to tidligere forslag som ikke har ført til noen bedringer. Saudi-Arabia sier det vil heve en blokade av havner og flyplasser som kontrolleres av houthiene.

Det er feil rekkefølge, ifølge opprørerne. De krever at blokaden blir opphevet før en våpenhvile kan være aktuelt.

Denne blokaden er en av flere viktige årsaker til at landet kan stå foran en sultkatastrofe.

– Dette forslaget er blitt diskutert i mer enn et år. Det er ikke noe nytt her, sier Muhammad Abdussalam. Han er en talsmann for houthiene.

Det siste kravene fra houthiene skal være at et visst antall skip får legge til i havnebyen Hodeida før samtaler kan starte. Det ligger nå 13 lasteskip utenfor Hodeida som har ventet på tillatelse.

Et underernært spebarn på Al-Sabeen sykehuset i Sanaa. Lokale innbyggere forteller Aftenposten at folk dør av sult. Foto: Hani Mohammed / AP

Hvordan er det å leve i Jemen nå?

Shada er 30 år gammel og bor i hovedstaden Sanaa. Hun forteller Aftenposten om et samfunn i fullstendig oppløsning. En økonomisk krise har sendt prisene i været. Det rammer samtidig som sikkerhet, helsevesen og utdannelse faller helt sammen.

– Prisene er veldig høye. Folk dør virkelig av sult. Hvordan kan folk skaffe seg mat når de ikke har jobb og prisene er så høye, spør hun.

Bensin er også et veldig stort problem. For fem år siden kostet en liter bensin tilsvarende 2,9 kroner. Nå koster den 20 kroner på svartebørsen, forteller Shada.

Bensin er mye viktigere enn å kunne kjøre bil. Uten bensin virker ikke vannpumpene som henter opp grunnvann som befolkningen er helt avhengig av.

Hva er det FN egentlig varsler om nå?

Konflikten i Jemen er i ferd med å bli dramatisk forverret. Landet risikerer å oppleve hungersnød i en skala som verden aldri har sett maken til i moderne historie, ifølge David Beasley. Han leder Verdens matvareprogram, en FN-organisasjon som ble tildelt Nobels fredspris for 2020.

David Beasley leder Verdens matvareprogram. Han advarer mot at organisasjonen hans er kraftig underfinansiert for å utføre oppdraget i Jemen. Foto: Sam Mednick, AP/NTB

1. mars ble det gjennomført en såkalt giverkonferanse. Der forteller verdens rike land hva de kan hjelpe med. Målet var å få inn nesten fire milliarder dollar. Det er det FN mener er nødvendig.

Sist det ble gjennomført en slik konferanse, så gravde flere av landene i nabolaget dypt i lommeboken. Men denne gangen var resultatet dårligere. Land forpliktet seg til å gi under halvparten av det FN mener er nødvendig.

Sultsituasjonen er slik:

  • 50.000 mennesker sulter ihjel nå.
  • 5 millioner mennesker risikerer å sulte ihjel i løpet av noen måneder.

– Totalt er det mer enn 16 millioner mennesker som opplever matkrise, sier Beasley.

Likevel blir hjelp fra andre land kuttet.

Hvorfor kommer forslaget om våpenhvile nå?

Saudi-Arabia vil svært gjerne komme seg ut av krigen som har vært en total katastrofe også for dem. Da kronprins Mohammed bin Salman tok landet inn i krigen da han var en helt fersk forsvarsminister, ble det antatt at krigshandlingene ville vare noen dager.

En kvinne sitter sammen med barna sine i en leir i utkanten av Jemens hovedstad Sanaa. Foto: Khaled Abdullah, REUTERS/NTB

Nå er krigen ikke bare en humanitær katastrofe, men også en PR-skandale for Saudi-Arabia. Det ødelegger for forholdet til USAs president Joe Biden som har kuttet støtten til væpnede angrep og redusert våpensalg. Dessuten utsettes Saudi-Arabia stadig for angrep fra houthiene med droner og raketter. Angrep har truffet så langt nord som hovedstaden Riyadh. Også oljeinstallasjoner er truffet.

Det som er nytt i forslaget fra Saudi-Arabia, er at de sier det offentlig. Det kan tyde på at Riyadh ønsker å ta bort presset fra seg selv og legge det over på houthiene.

Hvordan har krigen utviklet seg?

Houthi-opprørerne er på offensiven på slagmarken. De siste ukene har de gjennomført en omfattende offensiv i den oljerike Marib-regionen. Det er det siste området i Nord-Jemen hvor regjeringen har hatt kontroll. Ifølge en ny rapport fra Human Rights Watch skyter houthi-opprørerne også mot flyktninger.

Mer enn en million mennesker som allerede har flyktet, befinner seg nå i det området. Sivile blir på ingen måte spart i denne krigen hvor den ene grusomheten overtar for den andre.

Hvis myndighetene taper dette slaget om Marib, er Jemen i praksis igjen delt i to. Slik var det også inntil 1990.

Senest i helgen angrep Saudi-Arabia mål i Jemens hovedstad Sanaa. Det var altså bare timer før forslaget om våpenhvile kom.

Les også

  1. Til og med suksessene har endt i fiasko tidligere. Dette må Biden gjøre for å lykkes i Midtøsten.

Les mer om

  1. Jemen
  2. Saudi-Arabia
  3. FN
  4. Sult