Verden

De jublet da Trump ble president. Over natten vendte de ham ryggen.

For fire år siden feiret Geert Wilders og Marine Le Pen presidentinnsettelsen i USA. Nå har de kommet på andre tanker. Foto: Wolfgang Rattay, Reuters/NTB

For fire år siden jublet Europas høyrepopulister over at «en av deres egne» ble innsatt som president i USA. Nå er de ikke like begeistret for Donald Trump.

  • Gunnar Kagge
    Gunnar Kagge
    Journalist

Dagen etter at Donald Trump ble innsatt som president 20. januar 2017, møttes de europeiske partilederne i tyske Koblenz.

– Vi skal gjøre Europa stort igjen, sa nederlenderen Geert Wilders. Han leder det sterkt innvandringskritiske Frihetspartiet.

– Donald Trump er en mann som ikke vil godta at undertrykkelsen av nasjonalstatene i Europa fortsetter, sa lederen for franske Rassemblement national, Marine Le Pen.

Hun sa at Trumps valgseier var enda en stein i den nye verdens grunnmur.

Sammen med meningsfeller fra tyske Alternative für Deutschland, italienske Lega Nord og østerrikske Freiheitliche Partei så Le Pen og Wilders tegn til at utviklingen i verden gikk deres vei i 2016. Trump vant valget i USA og britene stemte ja til brexit.

Trumps nære rådgiver Steve Bannon reiste til Europa for å spre Trumps politiske budskap.

Vaklende begeistring

Mens demonstranter stormet kongressbygningene i Washington DC 6. januar i år, fant den nederlandske partilederen Thierry Baudet en twittermelding han sendte for fire år siden. Den sendte han ut igjen.

«Trump ville ikke bare være en flott leder for USA, han ville være en flott leder for hele Vesten».

Baudet er leder av partiet Forum for demokrati, ett av Nederlands to høyrepopulistiske partier.

Ikke så mange minutter etter at han sendte ut meldingen, angret han seg og slettet den. Han forsto at kuppforsøket ikke var en god anledning for å hylle Trump.

Like etter videresendte han en twittermelding fra Trump, med tilføyelsen:

«Veldig bra. Lov og orden».

Det tok ikke lang tid før han slettet den også.

Sammen for Trump, 21. januar 2017: Frauke Petry fra Alternative für Deutschland, Marine Le Pen, Matteo Salvini fra Lega Nord og Geert Wilders. Foto: Michael Probst, TT NYHETSBYRÅN/AP/NTB

Den nederlandske avisen Het Parool rekonstruerte de slettede twittermeldingene. De viser en partileder som sliter med å forstå hvordan han skal forholde seg til at et politiske forbilde svikter.

Det samme problemet har høyrepopulister i flere europeiske land.

Les også

Europas ytre høyre samlet til toppmøte i Koblenz

Donald Trumps strategiske rådgiver Steve Bannon ville hjelpe Marine Le Pen og andre på den ytre europeiske fløyen å vinne makt. Foto: TT NYHETSBYRÅN/AP/NTB

Kjærligheten kjølnet

Trumps verdi som symbol for høyresiden sank dramatisk da han tapte kampen for å bli gjenvalgt. Det hjalp ikke at han startet sin håpløse kamp mot folkets vilje. Og det toppet seg 6. januar, da Trumps støttespillere stormet kongressen for å hindre et demokratisk vedtak.

Etter det mislykte kuppforsøket tvitret Marine Le Pen at hun var sjokkert, og fordømmer enhver handling som truer demokratiet.

Wilders tvitret at et valgresultat alltid må aksepteres. Italienske Matteo Salvini sa at vold aldri er løsningen.

I Belgia sa lederen i nasjonalistiske Vlaams Belang at angrepet på kongressen var terrorisme. Avisen De Standaard mente at han måtte presses til å ta avstand fra opprørerne.

Les også

Tybring-Gjedde: – En fredspris til Trump nå ville stått i grell kontrast

Det er ikke lett for Borios Johnson å distansere seg fra Donald Trump. Foto: KEVIN LAMARQUE, Reuters/NTB

Trump? Tror ikke jeg kjenner ham

Også mindre ekstreme høyrepolitikere føler behov for å distansere seg fra den avtroppende amerikanske presidenten.

Britiske The Economist gjør narr av statsminister Boris Johnson. Under overskriften «Trump? Tror ikke jeg kjenner ham», skriver bladet at konservative britiske politikere jobber hardt for å slette alle bånd til Trump på CV-ene sine.

The Economist minner om at Johnson lenge solte seg i glansen av den amerikanske presidenten. Bladet mener at de konservative EU-motstanderne også lærte av Trump. For å holde på velgerne sine skaper de overdrevne motsetninger og stempler politiske motstandere som forrædere.

Derfor virker det hult når statsministeren forsøker å distansere seg fra presidenten, mener tidsskriftet.

I norsk politikk har Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde tidligere forsvart Donald Trump. Tybring-Gjedde nominerte presidenten til Nobels fredspris, etter fredsavtalene i Midtøsten. Etter at Trump tapte valget, mener Frp’eren at Trump har virket som en mann i ubalanse.

I Sverige sier Sverigedemokraternas leder Jimmie Åkesson til SVT at Trump har håndtert valgnederlaget «fullstendig uverdig».

«Jeg elsker deg mer enn klorbehandlet kylling» står det på dette banneret med bilde av Nigel Farage og Donald Trump. Demonstranter protesterte mot Trumps besøk i Storbritannia sommeren 2019. Brexit-leder Nigel Farage har vært forsiktig med hva han sier om Donald Trump i det siste. Foto: Matt Dunham, AP/TT NYHETSBYRÅN/NTB

Trump har noen venner igjen

Nettavisen EU Observer skriver også om hvordan Trumps siste uker i Det hvite hus gir ytre høyre et problem.

Mens aviser som The New York Times og The Atlantic legger vekt på høyrepopulistene som nå tar avstand fra Trumps antidemokratiske retorikk, er EU Observer opptatt av dem som ikke sier klart ifra.

Britenes brexitleder Nigel Farage fordømmer volden, men ikke presidentens oppfordring til å kjempe. Farage har vært en nær venn av Trump. Presidenten ba gang på gang om at Boris Johnson gjorde Farage til ambassadør i Washington.

I Ungarn anklager statskontrollerte medier Det demokratiske partiet for å stå bak opptøyene, etter «det skandaløse valget i november».

Også Slovenias statsminister Janez Jansa holder fast på at Trump vant valget. Han sammenligner opptøyene 6. januar med venstresidens demonstrasjoner i fjor sommer.

Les mer om

  1. Innsettelsen av ny president i USA
  2. Donald Trump
  3. The Economist
  4. Geert Wilders
  5. Marine Le Pen
  6. Boris Johnson
  7. Steve Bannon