Verden

Macrons parti får et stort flertall i parlamentet. Nå skal han reformere Frankrike i turbofart.

BRUSSEL (Aftenposten): Emmanuel Macron vil ta en snarvei for å komme i gang med reformene så fort som mulig. Feiler han, kan det ødelegge resten av presidentskapet.

Det meste har gått på skinner siden Macron vant presidentvalget i mai. Med parlamentsvalget unnagjort, begynner den tøffe jobben med å reformere Frankrike. Foto: REUTERS/Bertrand Guay/Pool

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

Partiet til presidenten, La République en marche (LREM), vil sikre seg et solid flertall med 350 av de 577 setene i det franske parlamentet. Det viser resultatene når alle valgkretser er opptalt.

Flertallet er litt mindre enn målingene viste på forhånd, men representerer likevel den største omveltningen i det franske parlamentet på mange tiår.

Halvparten av LREMs kandidater kommer fra sivilsamfunnet, halvparten er kvinner og kun et fåtall satt i det utgående parlamentet.

Svakt for sosialistene

Macrons massive seier går aller hardest utover sosialistpartiet. Partiets koalisjon oppnådde 331 seter ved forrige valg, men vil kun ende opp med 46 seter denne gangen.

Partiene på ytre venstre får 27 seter.

Ytre høyres Nasjonal Front, som håpet på å gjøre sitt første virkelig store innrykk i nasjonalforsamlingen ved dette valget, skuffer også.

Lederen, Marine Le Pen, blir valgt inn i parlamentet for første gang, men partiet ligger an til å ende opp med kun åtte seter totalt. De vil dermed ikke kunne danne en formell partigruppe i parlamentet, som er økonomisk gunstig og gir mer taletid. For å klare dette trengs 15 seter.

De konservative blir største opposisjonsparti, men får ikke mer enn 137 seter - ned fra 229 seter ved forrige valg.

– Macron får klar bane for å innføre reformer. Det vil ikke bli noen politisk motstand i nasjonalforsamlingen, sier Franck Orban, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold.

Lav valgdeltagelse

Et skår i gleden for Macron er imidlertid den lave valgdeltagelsen. Kun rundt 44 prosent av de stemmeberettigede gikk til urnene, ifølge estimater av valgdeltagelsen. Det er det laveste nivået i nyere fransk politisk historie.

Enkelte mener dette svekker Macrons legitimitet, andre er uenige.

– Når et nytt parlament er valgt, sies det ofte at lav valgdeltagelse vil bidra til å svekke vinnerens myndighet. Men det har aldri vist seg å stemme. Når valget er over, er den nye makten legitim, sier professor Roland Cayrol ved Sciences Po til Paris Match.

  • Marine Le Pen tapte så det sang blant rike og fattige, unge og gamle. Bare én gruppe ville ha henne som president.

Avgjørende for Macrons ettermæle

Den nye presidenten har varslet en lang rekke reformer av blant annet fransk økonomi og arbeidsliv. Håper er å gjøre noe med det notorisk høye antallet arbeidsledige i Frankrike.

Helt siden mai 2009 har ledigheten ligget på 9 prosent eller mer, og ikke noen gang de siste 20 årene har den vært under 7,3 prosent.

I dag ligger tallet på ledige skyhøyt over nivåene i Storbritannia og nabolandet Tyskland.

Både konservative Nicholas Sarkozy og etterfølgeren François Hollande forsøkte å få til substansielle reduksjoner i ledigheten mens de satt som president, men ingen av dem lyktes.

Nå er det Macrons tur til å bryne seg.

Reformer i turbofart

Det aller første han vil gjøre er å forsøke å myke opp Frankrikes rigide arbeidsmarkedsregler. Presidenten vil blant annet gi hver bedrift større innflytelse over lønnsnivå og arbeidstider. Håpet er at mer fleksible regler skal gjøre at flere bedrifter tør å ansette i gode tider og at ledigheten faller.

Macron legger opp til et høyt reformtempo og vil benytte seg av en prosedyre som på fransk kalles «ordonnances». Konkret betyr det at parlamentet oppgir lovgivende makt til regjeringen og at prosessen med å få endringene gjennom parlamentet, blir mindre omfattende.

Analyseselskapet Eurasia Group mener det er en fordel for Macron at deler av dette arbeidet vil skje gjennom sommeren, mens mange franskmenn er på ferie og potensialet for lammende protester er mindre enn utpå høsten.

Tidligere reformforsøk er nemlig blitt møtt av enorme demonstrasjoner fra fagforeningene, som har maktet å ramme vitale deler av det franske samfunnet.

– Kun 8 prosent av franske arbeidstagere er fagorganisert, men de er mektige innen transport og infrastruktur. De kan lamme fly, tog, buss og havner, sier Orban.

Han skjønner at Macron ønsker å komme i gang med reformene så fort som mulig.

– Han må bygge på den støtten og medvinden han har. Stopper ting opp, kan motstanden slå rot og det er vanskelig å komme tilbake, sier Orban.

Tror på suksess

Både han og analytikerne i Eurasia Group tror Macron kan klare det forgjengerne slet så tungt med.

– Han er en president med betydelig støtte bak seg. Veksten er på vei tilbake i fransk økonomi, ledigheten viser tegn til å falle og optimismen stiger. Det gjør at klimaet ligger bedre til rette enn på lenge, sier Orban.

Et annet viktig moment er det at den moderate fagforeningen CFDT har fått et overtak på den mer militante CGT etter en viktig avstemning tidligere i år. Macron har varslet at han vil gå i dialog med fagforeningene, før han tar sin beslutning om nye arbeidslivsregler.

– Sarkozy var for brå i sin fremgangsmåte, mens Hollande ble sett på som for svak og enkel å manipulere. Nøkkelen for Macron ligger i å finne en balanse mellom disse. Han må lytte og forsøke å finne konsensus, men så må han ta en beslutning og stå ved den, sier Orban.

Berlin venter og ser

I tillegg til reformen av arbeidsmarkedet planlegger Macron å gjøre betydelige endringer i pensjonssystemet, trygdeordninger, i helsesektoren og i skolesektoren. Han har også gått til valg på å kutte selskapsskatten fra 33,3 prosent til 25 prosent og på å kutte 120.000 stillinger i offentlig sektor.

Samtidig har Macron store ambisjoner for EU. Han ønsker å fordype samarbeidet i eurosonen og må jobbe med å få med seg et skeptisk Tyskland.

Dersom Macron skulle snuble i arbeidet med arbeidsmarkedsreform, vil det kunne sette resten av planene i fare.

«Brussel og Berlin vil vurdere Macron ut ifra arbeidsmarkedsreformen. Den vil avgjøre deres entusiasme for ambisiøse reformer av eurosonen», skriver Eurasia Group.

Orban er enig.

– Bommer han på det første lovforslaget, undergraver det den tilliten og troverdighet han har klart å bygge opp.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).

Les mer om

  1. Emmanuel Macron
  2. Frankrike
  3. EU
  4. Eurosonen