Verden

Norske bistandsmidler betaler innsats mot kvikksølvforgiftning i Kina

BEIJING (Aftenposten): Kina er det land som slipper ut desidert mest kvikksølv. Hvordan denne alvorlige miljøutfordringen løses, angår hele verdenssamfunnet. Norge bidrar med eksperter – og finansiering over bistandsbudsjettet.

NIVA-forskere samarbeider med kinesiske kolleger om løsninger på kvikksølvproblemene. Foto: THORJØRN LARSSEN/SINOMER

  • Aftenpostens Korrespondent Jørgen Lohne

18. mai kom nyheten om at den globale avtalen om å redusere kvikksølvforurensing vil tre i kraft i høst: Minamata-konvensjonen er så langt ratifisert av 55 land, inkludert Norge – og Kina.

– Norske forskere har spilt en sentral og avgjørende rolle som rådgivere for kineserne og har bidratt til å legge grunnlaget for Kinas ratifisering av konvensjonen, sier initiativtager til dette norsk-kinesiske samarbeidet, dr. scient Thorjørn Larssen, forskningsdirektør ved NIVA (Norsk institutt for vannforskning) og professor 2 i miljøkjemi ved Universitetet i Oslo.

Forskningsdirektør Thorjørn Larssen mener støtten til arbeidet mot kvikksølvforgiftning i Kina er god bruk av norske bistandsmidler. Foto: JØRGEN LOHNE

Larssen har i en 15-årsperiode arbeidet sammen med kolleger i Kina for å bremse den asiatiske stormaktens utslipp av det potensielt farlige grunnstoffet som finnes naturlig i jordskorpen og lett frigjøres til luft, vann, og jord, ikke minst ved industriprosesser. I en serie prosjekter kalt SINOMER I-III har NIVA og Miljødirektoratet fulgt hele prosessen fra utviklingen av Minamata-konvensjonen frem til forberedelsene for å iverksette avtalens bestemmelser i Kina.

Forskningsdirektøren besøkte nylig Beijing for å markere fullføringen av samarbeidsprosjektene.

Fostre svært utsatt

Konvensjonen for beskyttelse mot menneskeskapte utslipp av det giftige metallet er oppkalt etter den japanske landsbyen Minamata, der alvorlige helse- og miljøskader som skyldtes kvikksølv, ble avslørt på 1950-tallet og opprørte en hel verden.

Dette bildet fra 1973 viser et av ofrene for kvikksølvforgiftningen i Minamata. Jenta har blant annet sterkt deformerte hender. Foto: AP/NTB scanpix

– Det dreier seg om å beskytte både oss som lever i dag, og kommende generasjoner mot denne miljøgiften, som ikke minst er farlig for barn i mors liv. Når gravide kvinner blir utsatt for større konsentrasjoner av kvikksølv, fører det til nevrologiske skader, redusert motorikk og lavere IQ hos barnet, påpeker Larssen.

Kinas problemer har global effekt

I en samtale med Aftenposten i Beijing understreker forskningsdirektøren at kvikksølvproblemene i Midtens rike i høyeste grad er globale:

– Kina står for mellom 30 og 40 prosent av de totale kvikksølvutslippene til luft. I gassform har de en gjennomsnittlig oppholdstid i atmosfæren på ett til to år og kan transporteres over lange avstander, for til slutt å ende opp helt andre steder på kloden. Kvikksølv som frigjøres her i Kina, for eksempel i produksjonsprosessen på en plastfabrikk i Hunan eller fra kullfyringen av et kraftverk i Hebei, kan ende opp i Norge og forurense fiskebestanden i et vann i Setesdalsheiene, sier Larssen.

Verdens største energimarked vil gjøre seg mindre avhengig av miljøfiendtlig kull

Kullkraftverk, som dette i Qingzhen, slipper ut kvikksølv i gassform. Foto: THORJØRN LARSSEN/SINOMER

Han er tilfreds med at det langvarige norsk-kinesiske samarbeidet nå har gitt konkrete resultater, selv om det er langt frem til problemene får sin endelige løsning.

Kina er et av få land som fortsatt har gruver der det utvinnes kvikksølv, og ligger helt i verdenstoppen når det gjelder bruk av stoffet i produkter og industriprosesser. Men ratifiseringen av Minamata-konvensjonen innebærer at landet nå forplikter seg til å avvikle gruvedriften, som ved siden av å levere råstoff til forurensende industriprosesser, forgifter matjorden.

19,1 prosent av Kinas landbruksarealer er forurenset

En sterkt forurenset bekk renner gjennom rismarker i Wanshan, like i nærheten av slagghaugen til en kvikksølvgruve (i bakgrunnen, t.v.). Foto: THORJØRN LARSSEN/SINOMER

Kina er verdens største produsent og eksportør av lysstoffrør og batterier, og der det før ble brukt kvikksølv, produseres det allerede nå produkter som møter kravene i konvensjonen.

– Også all bruk av kvikksølv i termometre og medisinsk utstyr vil nå måtte bli faset ut, selv om det foreløpig ikke foreligger konkrete planer for hvordan dette skal skje, sier Larssen, som håper at Norge fortsatt vil bevilge midler til å følge opp det tosidige samarbeidet.

Barn leker med en dråpe kvikksølv i et område med kvikksølv-gruver og -produksjon i provinsen Guizhou. Foto: THORJØRN LARSSEN/SINOMER

Ved Norges ambassade i Beijing får Aftenposten opplyst at kvikksølvprosjektet totalt har fått 57 millioner kroner i støtte siden det startet opp i 2006.

– Er det ikke litt underlig at Norge bruker titalls millioner kroner i bistandsmidler på å rydde opp i miljøsynder i Kina – verdens nest største økonomi?

– Ikke når pengene brukes til å løse miljøproblemer som er akkurat like alvorlige for Norge og resten av verden som de er for Kina selv, svarer forskningsdirektør Thorjørn Larssen.

twitter.com/JorgenLohne

facebook.com/jorgenlohne

jl@ap.no

Les mer om

  1. Kina
  2. Beijing
  3. Norge
  4. Utslipp
  5. Gruvedrift
  6. Kraftverk
  7. Økonomi

Relevante artikler

  1. KULTUR

    Johnny Depp snodde seg unna private spørsmål under filmfestivalen i Berlin

  2. ØKONOMI

    Norsk sjømat ut til nettkunder i hele Kina

  3. VERDEN

    Statoil inngår avtale med kinesisk oljegigant

  4. VERDEN

    Norsk Kina-veteran vil bistå selvhjulpne norske gründere

  5. NORGE

    I årevis bleket Neneh Bojang huden. Men for to år siden skjønte hun for alvor hva det kan gjøre med henne.

  6. VERDEN

    Full stans i norsk Amazonas-støtte