Fra stuen sin finner Kinda Haddad sivile ofre i Syria som det amerikanske forsvaret aldri ellers ville ha visst om

Hvor mange sivile blir drept i amerikanskledede angrep i Syria? Kartleggingen disse frivillige driver, er så omfattende at USAs styrker bruker deler av den selv.

En vanlig morgen kjører Kinda Haddad sine to barn til skolen i et tettsted utenfor London, før hun kommer hjem og begynner å sjekke datamaskinen.

Hun er ute etter dagens første rapporter om syriske sivile som er drept av amerikanske bomber.

Utenfor stuevinduet hennes svaier et seljetre i vinden. Innenfor stirrer Haddad på dataskjermen, som er fylt av uhyggelige videobilder av døde barn, blodige lik dekket av støv og hauger med knust murpuss. Hun har skrudd ned lyden.

– Jeg forsøker å la være å høre på, fordi lyden gjør bildene mer grusomme, sier hun.

Setter sammen svaret bit for bit

Dette er andre året hun driver med dette. Granskningen på nettet er daglig rutine for 45 år gamle Haddad, etter at hun begynte som en av de første analytikerne for Airwars, en gruppe på åtte frivillige som tok utgangspunkt i et enkelt spørsmål: Nøyaktig hvor mange sivile blir drept i de amerikanskledede militæroperasjonene i Irak og Syria?

Var det i det hele tatt mulig å finne svaret?

De vanlige kildene til slik informasjon, journalister, FN og menneskerettighetsgrupper som overvåker og registrerer dødsfall blant sivile, har stort sett ikke vært til stede på slagmarkene, særlig etter en serie med bortføringer og halshugginger av journalister og hjelpearbeidere i Syria.

Derfor begynte Airwars – det vil si Kinda Haddad hjemme i stuen pluss syv andre i London, Jordan, Tyrkia og Bagdad – bokstavelig talt å sette sammen svaret, bit for bit.

Det er en møysommelig prosess som går ut på at man surfer gjennom titusener av flimrende videoopptak, fotografier, innlegg på Facebook, amerikanske militærrapporter og andre informasjonsfragmenter fra en krig som ofte føles fjern for alle andre enn syrerne og irakerne. De forsøker til gjengjeld desperat å dokumentere sin egen ødeleggelse.

Haddad konsentrerer seg om Syria.

I begynnelsen tvilte hun på om det ville finnes nok informasjon til at hun i det hele tatt kunne ta fatt på arbeidet. Men snart innså hun at problemet var det motsatte:

– Det er nesten for mye informasjon.

Ni ganger så mange sivile ofre

Resultatet så langt: I løpet av mer enn 1000 dagers bombing anslår Airwars at USA og dets allierte har drept minst 3200 sivile – mer enn ni ganger så mange som de 352 døde som USA har tilkjennegitt. Uansett har amerikanerne kommet til å se på Airwars som en samarbeidspartner, selv om de ofte er uenige i tallene gruppen legger frem.

– Vi betrakter dem på en måte som en del av teamet, sier løytnant Michael Grimes i den amerikanske marinen. Han leder de militæres tomannsgruppe som har til oppgave å gjøre en første vurdering av tapsanslagene i Irak og Syria.

– Mange av påstandene vi får kan være svært vage, og det gjør jobben ekstremt vanskelig når vi ikke har presis informasjon.

Haddad prøver å skaffe de presise opplysningene. I øyeblikket vises de over hele dataskjermen hennes.

– Jeg åpner bare noen få kilder om gangen, sier hun, og klikker på nettsteder som Raqqa is being slaughtered silently, Voice of the East, The Raqqa Truth og The Euphrates Post. Alle rapporterer i hemmelighet fra IS-kontrollert territorium.

Stadig flere rapporter

Mange begynte som Facebook-sider eller Twitter-kontoer som ville dokumentere de brutale overgrepene til president Bashar al-Assads regime i Syria eller de blodige udådene som IS står bak. Etter hvert som kampene grep om seg og krigerne ble stadig flere, fikk disse kildene et bredere tilfang, og de rapporterer nå om alt kaos og all lidelse som rammer Syria.

• Flyktninger lokkes med statsborgerskap i Iran hvis de vil krige for Assad i Syria
• Forvirret over det som kalles den sekteriske konflikten i Midtøsten? Få en liten oversikt i saken: Fire spørsmål du ikke tør å stille om forskjellen mellom sunni- og sjiaislam

Kinda Haddad skummer rapporter om regime-angrep i Damaskus, mangel på medisiner i Daraa og en IS-stridsvogn i Raqqa som skal være ødelagt av amerikanske styrker. Snart finner hun dagens første melding om mulige sivile tap. Ifølge Euphrates Post har amerikanske fly truffet et feltsykehus i Tabaqa, nesten 50 kilometer fra Raqqa, der en lege ble drept og en sykepleier og flere pasienter skadet.

Den korte artikkelen leder henne videre til andre. Nyhetsbyrået Smart, som har en redaktør sittende i Tyskland og korrespondenter i Raqqa, melder at angrepet på feltsykehuset skjedde i byens andre distrikt, og at en lege og flere pasienter var drept. En offisiell amerikansk rapport for samme dag sier at flyet traff tre mål i Tabaqa, der det hadde pågått kamper mellom IS-soldater og amerikanskstøttede kurdiske styrker.

Har samlet navn på mer enn 1300 ofre

Haddad oversetter de arabiske tekstene til engelsk og limer dem inn i et felles dokument som hun og kollegene kan analysere i løpet av dagen. Enkelte meldinger, som angrepet i Tabaqa, inneholder få detaljer, mens andre resulterer i enorme oppføringer som det tar dager å sette sammen. De inneholder navn på dødsofrene, fotografier og videoer. I over to år har Haddad og de andre Airwars-granskerne samlet inn navn på mer enn 1300 ofre i Syria og Irak.

– Dette er ikke anonyme ofre som i tidligere kriger, sier Chris Woods, gravejournalisten som startet Airwars høsten 2014. Den største utfordringen for gruppens analytikere har vært å fastslå med sikkerhet om det er USA eller noen annen av aktørene i krigen som har sluppet bomben i et gitt tilfelle.

I mars sluttet Airwars midlertidig å gjøre detaljerte vurderinger av russiske flyangrep, fordi gruppen var overveldet av det akselererende tempoet i krigshandlingene, både i Syria og Irak. Gruppen sporer heller ikke angrepene fra syriske regjeringsstyrker, eller artilleriangrep, som noen ganger feilaktig kan bli tatt for å være luftangrep.

Airwars anslår at USA og dets allierte drepte over 320 sivile i Syria i mars, nesten syv ganger så mange som de registrerte i februar.

Woods forklarer forskjellen med at Trump-administrasjonen har myket opp stridsreglene som beskyttet sivile.

– Når vi får så mange rapporter som sier at sivile dør, så bør vi lytte, sier han.

Haddad konsentrerer seg om de rå detaljene. To dager tidligere hadde hun og den andre Syria-analytikeren Abdulwahab Tahhan brukt en hel dag på å dokumentere følgene av en serie flyangrep i landsbyen Bukamal øst i Syria. Haddad slår opp i den nå 30 sider lange rapporten og legger merke til at kollegaen har lagt til en video fra åstedet, som hun selv hadde oversett på en aller annen måte første gang hun gikk gjennom materialet. – Jeg må ha vært blind, skriver hun i en melding til ham, som en slags unnskyldning, før hun klikker på videoen. Den åpner i mørke med lysstråler fra lommelykter som danser over ruinene. Hun skrur opp lyden på datamaskinen sin.

– Gud hjelpe oss, skriker en mann mens hjelpemannskapene svirrer rundt ham.

– Gå! Gå! Gå! Roper andre stemmer.

Det skjelvende mobilkamera-opptaket skifter plutselig til et provisorisk likhus der hender med lateks-hansker på, forsiktig stryker over ansiktene til døde barn som er gravd frem fra ruinhaugene.

– Problemet med en krig som denne, er at folk bare rapporterer tallene. I begynnelsen er tre døde sjokkerende, men så kommer det 20 til, sier hun og fortsetter med videoen.

Demper lyden for at skrikene skal bli borte

Det var kort etter at hun begynte hos Airwars at Haddad, som var alene i huset, bestemte seg for at bildene på skjermen var lettere å bearbeide dersom hun dempet lyden, slik at skrikene ble borte. Hun hadde klikket på en video fra Ber Mahli i det nordlige Syria, der amerikanerne hadde gjennomført et langvarig luftangrep våren 2015.

Opptaket begynte med en pickup-bil der lasteplanet var fylt med maltrakterte barnelik. En eldre mann, fortvilet og full av raseri, tok en hodeløs barnekropp og kastet den opp i luften der de amerikanske flyene hadde vært.

– Er dette den islamske staten? Er dette den islamske staten? brølte han. Slike grusomme bilder forsvinner ofte fra YouTube eller Facebook, så Haddad og hennes kolleger fikk oppgaven med å arkivere dem. Den gang antok hun at FN, mediene eller menneskerettighetsgrupper ville være mest interessert i informasjonen.

Men den senere tid har en av de ivrigste kundene hos Airwars vært amerikanske militære. I fjor høst tilbød gruppen seg å dele alle opplysningene de hadde samlet om påståtte sivile tap.

– Vi hadde denne enorme åpne databasen, uten at de brukte den, sier Chris Woods om Pentagon. – Informasjonen var på en måte servert på en tallerken for dem, sier han.

Uvanlig, men ikke rart, sier USA om samarbeidet

Siden den gang har USAs militære mottatt opplysninger om nesten 350 angivelige sivile bombeofre fra Airwars, og konkludert med at nærmere 80 av dem må undersøkes nøyere. I de andre tilfellene har militære talsmenn sagt at de ikke kan finne informasjon som «potensielt underbygger angrep i området» på den tiden påstandene om disse ble satt frem. Nå sender Airwars flere opplysninger om angivelige dødsofre til vurdering hver måned. I noen tilfeller har militære kilder gitt Airwars nøyaktige bombe-koordinater, for å være sikker på at de ikke teller enkelte angrep to ganger.

– Det er vel uvanlig, men jeg vil ikke si det er rart, sier oberst Joe Scrocca, som er amerikansk militær talsmann i Bagdad om samarbeidet med Airwars.

– Vi erkjenner at det antagelig finnes bevis i disse tilfellene som vi ikke har. Vi er ikke i stand til å intervjue hvert enkelt offer eller deres familier der ute. Vi har ikke folk på bakken til å gjøre det.

Trass i samarbeidet er forholdet spent. Selv når militære tjenestemenn innrømmer at deres sivile tapstall «trolig er lave», står de fast på at Airwars’ anslag er for høye, og noen ganger bygget på upålitelig dokumentasjon. Airwars har ikke adgang til hemmelige overvåkingsvideoer eller loggbøker om amerikanske angrep, noe som er svært viktig for å fastslå om en opplysning er troverdig.

– De tar påstandene for god fisk, sier Scrocca om Airwars.

Medarbeidere i gruppen, blant dem Haddad, svarer at de militære er for raske med å avvise dokumentasjon fra irakere og syrere på åstedet, hvis de strider mot de kornete amerikanske overvåkingsopptakene.

– De stoler bare på det kameraene deres viser, og for å være ærlig, det er helt vilt, sier hun.

Moren insisterte på at de måtte flytte fra Syria

Over Kinda Haddads skrivebord henger et bilde fra et annet Syria. Svart-hvitt-fotoet fra 1970-årene viser henne og søsteren som sitter mellom deres syriske far og armensk-nederlandske mor.

– Min mor ville at vi skulle flytte ut før vi ble voksne, giftet oss og ble værende, sier Haddad om hjemlandet der hun tilbrakte barndommen og tenårene.

– Hun ville ikke at vi skulle leve i et diktatur.

Haddad ber Washington Post om ikke å skrive navnet på den engelske landsbyen der hun bor, av sikkerhetsgrunner.

• Fikk du med deg disse sakene?
• De hyggelige naboene i 90-årene skjulte en grotesk hemmelighet fra krigen. En dag ringte politiet på døren.
• Hun festet i Hitlers bunker i Nazi-Tyskland. På sine siste dager advarte Goebbels’ sekretær mot Trump.

For to år siden undersøkte hun dødsfallet til en mann i 20-årene som var rapportert drept i et amerikansk luftangrep nær Idlib. Det var en liten episode – bare en enkelt sivilperson som var drept i en krig som så ut til å vokse seg mer grusom for hver dag som gikk.

Er den drepte et offer eller en terrorist?

Haddad plottet inn navnet hans i et par søkemaskiner på nettet og fant en video fra 2013, der den unge mannen, kledd i grå treningsjakke med påskriften «New York» sang motstandssanger. «Muslimer og kristne, alle fordømmer vi Bashar», sang han i det korte mobilopptaket som bare hadde 163 visninger. «Vi skal ikke oppgi revolusjonen inntil slakteren er dømt til døden,» fortsatte teksten.

I et videoopptak som ble gjort 18 måneder senere, har mannen helskjegg og synger en sørgelig ballade som hyller martyrene fra IS. Haddad lurte på hvordan hun skulle klassifisere ham: Var han sivilist eller kriger? Offer eller terrorist?

Nå ser hun ham som et slags omen, et illevarslende tegn. – Opptakene viser hvordan revolusjonen begynte, og hvor den går. De viser hvilken vei Syria har gått, sier hun.

Haddad tilbringer resten av dagen, før ungene kommer hjem fra skolen, med å søke på nettet etter Amaq, nyhetsbyrået som er tilknyttet IS. Mye av innholdet er propaganda, men det kan også være en viktig kilde til informasjon, fotografier og videoer om sivile ofre på steder som Raqqa, der IS’ brutale fremferd har gjort det ytterst farlig for syrere å kommunisere med verden utenfor.

– Forbausende nok overdriver de ikke tallet på sivile ofre, sier hun. Faktisk kan du finne høyere tall andre steder. Kanskje vil de ikke at folk skal tro at IS taper? Kanskje vil de demonstrere styrke?

Men i det siste har det vært vanskelig å finne Amaq. Anti-IS aktivister ødelegger linker til nettstedet, og tar det ut av internett i flere dager, før det dukker opp under en ny webadresse. Haddads søk førte henne til en gruppe som konsentrerte seg om å holde nettstedet nede. «Hvis du finner et #ISIS-sted, la oss få vite det, og vi skal KNUSE det!!!» meldte gruppen på Twitter.

– Å, dette er irriterende, klager Haddad. – Jeg må fortelle til hvem det nå er som tar det ned, at dette er et ganske nyttig nettsted.

Hun søker fremdeles etter Amaq en halvtime senere, når barna kommer hjem fra skolen og skrur på tegnefilmer i naborommet. – Ga du katten mat? spør datteren. Haddad ber henne åpne en boks med kattemat og vender tilbake til datamaskinen.

– Jeg tenker ofte at nok er nok. Jeg kan ikke holde på med dette lenger, sier hun om jobben for Airwars. – Men så blir det hektisk, og jeg kan bare ikke slutte.

Norsk enerett: Aftenposten