Verden

I Tunisia drar stadig færre IS-krigere til Irak og Syria. I stedet terroriserer og dreper de sin egen befolkning.

KASSERINE, TUNISIA: Sayed Ghozlani kom hjem på permisjon fra hæren for å hjelpe sin mor. Da IS-soldatene kom for å ta ham, kjente han igjen en av dem: fetteren Muntasir.

Fadha Ghozlani viser frem et bilde av broren Sayed. Han ble drept av IS-soldater i familiens hjem. Den som pekte ham ut, var fetteren Muntasir. Foto: Lorenzo Tugnoli/The Washington Post

  • Sudarsan Raghavan, The Washington Post

En kveld i fjor høst kom IS-krigere ned fra fjellene.

Sayed Ghozlani var på besøk hjemme hos familien med permisjon fra hæren, og islamistene ville finne ham. De stormet huset under middagen og drev mennene sammen. De banket dem opp, bandt hendene deres på ryggen og tvang dem ned på kne.

Deretter rettet en av krigerne et gevær mot Ghozlanis hode og ba ham si navnet sitt.

– Abdul Malik, svarte han.

– Det er ikke sant, sa en annen av IS-mennene. To vitner forteller at de kjente igjen stemmen.

Med blodig ansikt så Ghozlani opp og fikk øye på en kar med AK-47 rifle. Mannen smilte triumferende.

Det var fetteren hans, Muntasir.

Leter etter nye områder etter tap i Irak

I fjellene vest i Tunisia sprer radikale islamister ideologien sin, truer landsbyfolk med rå vold og splitter familier. Tunisiske soldater trent av amerikanere jager dem, men de militante er formidable motstandere.

Foto: Anne Gjertsen

Denne kampen avslører den islamske statens ambisjoner, ifølge sikkerhetsanalytikere. For samtidig som IS taper territorium i Irak og Syria, leter organisasjonen etter nye tilfluktssteder der de kan ta kontrollen og spre kaos.

I Egypt gjennomfører IS-krigere blodige angrep mot kristne minoritetsgrupper. I Algerie og Sahel-regionen er det dukket opp nye IS-filialer. Og etter tapet av basen i Sirte i Libya i desember, forsøker IS å omgruppere sør i landet, muligens også i Tunisia og andre naboland, sier amerikanske militær- og etterretningskilder.

– De ustabile forholdene i Libya og Nord-Afrika kan på kort sikt være den største trusselen mot vestlige interesser på kontinentet, sa general Thomas Waldhauser, sjef for Pentagons Afrika-kommando under en Senateshøring i forrige måned.

Nå vender tunisiske IS-soldater hjem

Tusenvis av krigere som vender hjem fra Irak og Syria, truer med å skape ytterligere destabilisering i Tunisia, det eneste landet som kom ut av den arabiske våren i 2011 som et fungerende demokrati. Bare vel 20 kilometer fra den algeriske grensen er fjellene blitt et samlingssted for militante fra regionen. Huler og busker gir nok av ly for treningsleirer og skjulesteder i et område som er delvis uten noe offisielt styre.

I landsbyer og byer opptrer styrkene som rekrutterer til radikal islam, helt åpenlyst: Regionen er blitt ignorert av regjering etter regjering og sliter med høy arbeidsledighet, fattigdom og dårlige sosiale ordninger. Motviljen mot regjeringen stikker dypt.

Denne novemberkvelden i Kasserine førte disse motstridende kreftene til at en fetter forrådte den andre.

Fadha, Salina og Mohammed Ghozlani mener at fetteren har ønsket å drepe broren deres helt siden han ble med i hæren. Han regnet det som et svik. Foto: Lorenzo Tugnoli/The Washington Post

– Helt siden broren min gikk inn i hæren, har fetteren vår villet drepe ham, sier Fadha Ghozlani (35), som var i huset under angrepet, sammen med den yngre broren Mohammed.

– Han førte terroristene til hjemmet vårt.

Har lenge vært et mål for terror

FN anslår at minst 5500 tunisiere har kjempet for den islamske staten og al-Qaida i Syria, Irak og Libya – flere enn fra noe annet land. Mange av dem er fra Kasserine-regionen.

Men selv om Tunisia var en forsyningskanal for militante til disse krigene, gjorde landets sekulære historie og tilnærming til Vesten det til et mål. I 2015 angrep væpnede tunisiske menn, som trolig var trent i Libya, feriebyen Sousse og Bardo-museet i hovedstaden Tunisia, og drepte titalls turister, for det meste utlendinger.

I fjor gikk IS-krigere basert i Libya til angrep mot sikkerhetsstyrker i grensebyen Ben Guerdane, åpenbart i forsøk på å skaffe seg et nytt støttepunkt i Tunisia. Dette ser nå ut til å ta form i disse fjellene, der den islamske staten også konkurrerer med al-Qaida i islamsk Maghreb, AQIM, om rekrutter og territorium. Mange AQIM-kriger har hoppet av for å danne IS’ tunisiske avdeling, Jund-al-Khilafah, som betyr «soldater i kalifatet» på arabisk.

Unge menn må ha tillatelse for å forlate landet

Det er ikke mer enn et par hundre militante i fjellene, noen av dem fra Algerie, Mauritania og vestafrikanske land, ifølge kilder i sikkerhetstjenesten. Men de fleste krigerne er tunisiere fra området, misfornøyde menn som Ghozlani-familiens fetter, Muntasir.

Da han sluttet seg til IS i fjor sommer, var det blitt vanskeligere å ta seg frem til krigene i utlandet. Menn yngre enn 35 år må nå ha skriftlig tillatelse fra sine foreldre for å få reise ut av landet. En over 200 kilometer lang jordvoll er bygget langs grensen til Libya for å hindre jihadister både i å forlate og ta seg inn i landet.

– Sikkerhetssituasjonen er i ferd med å bli bedre, sier Yasser Mesbah, som er talsmann i innenriksdepartementet.

– Men vi kan ikke si at trusselen er over.

3576 tunisiere ble fjor dømt for forbrytelser knyttet til terrorisme, deriblant rekruttering og trening, ifølge offisielle tall.

– Et større problem, ikke bare for Tunisia, men for oss alle, er dette: Hva med karene som ikke har forlatt landet for å slåss, sier Patrice Bergamini, EUs ambassadør til Tunisia.

– De er som tikkende bomber.

  • Mange av dem er mistenkt for å være IS-medlemmer. Nå er de stuet sammen i overfylte celler.

Den lovede økonomisk veksten uteble i Tunisia etter revolusjonen i 2011. Mange er arbeidsledige og på dagtid er kafeene fulle av unge voksne med mye tid. Foto: Lorenzo Tugnoli/The Washington Post

Fattigdom preger nabolagene i Kasserine. Foto: Lorenzo Tugnoli/The Washington Post

Vokste opp sammen

Fetterne Sayed og Muntasir vokste opp i samme nabolag i Thamad, en idyllisk landsby i fjellene. De ble født i samme år, lekte sammen og overnattet ofte i samme rom. Familiene deres levde av landbruk og sauehold, akkurat som mange andre i det lille samfunnet. De feiret høytider og fester sammen.

Da guttene fylte 20, ble Tunisia forandret av opprørene i den arabiske våren. I Kasserine bidro voldsomme protester i januar 2011 til at diktatoren Zine el-Abidine Ben Ali ble styrtet. I likhet med andre områder sør i landet, hadde byen vært oversett av makteliten i nord i mange tiår. Ingen av fetterne deltok i revolusjonen. Muntasir jobbet på gården og gjetet familiens sauer i fjellene. Sayed var gått inn i hæren for å hjelpe til med å forsørge foreldrene og søsknene. Men Sayeds jobb drev de to ungdommene fra hverandre. Munastir så på fetteren som del av Ben Alis regime.

– Da Muntasir fikk vite at Sayed hadde vervet seg i hæren, kalte han ham «tyrann», minnes Sayeds yngre bror, Mohammed Ghozlani (25).

– Han pleide slenge dette i ansiktet på oss overalt hvor vi møttes, på kafeen og andre steder. Men den gang forsøkte han ikke å skade oss.

Bruker dagene på kafé og ikke i arbeid

Etter opprøret bredte det seg en ny åpenhet i landet. Men den banet også veien for religiøse ekstremister som tiltrakk seg ungdommer som var frustrert over mangelen på muligheter. I moskeer og islamske treningsleirer ba imamene unge menn om å gi opp sin vestlige livsstil og forsvare islam.

Mohamed Zorgui, rapper og ungdomsleder, minnes hvordan «de svarte IS-flaggene vaiet åpenlyst i sentrum» i 2013. Nå er flaggene borte, men følelsen av håpløshet er tilbake. Løftene om økonomisk vekst som kom etter revolusjonen, er ikke blitt oppfylt, og midt på dagen er kafeene fylt av unge menn i sin beste alder som ikke har noe å gjøre.

Unge menn i Tunisia har veldig få muligheter. Dermed lokker IS, sier Mohamed Zorgui som er tunisisk rapper og jobber med lokale tilbud til unge i Kasserine. Foto: Lorenzo Tugnoli/The Washington Post

Velger IS i protest

Dette har skaffet de militante mer sympati. I januar brøt det ut protester i byen på grunn av manglende jobber. Noen av ungdommene brente bildekk. Andre kalte offentlige tjenestemenn for «vantro» og sang «IS kommer», minnes Zorgui.

I Al Karma og Al Zuhour, to nedslitte bydeler i Kasserine, har titalls familier sønner som er dratt for å krige i utlandet eller er blitt rekruttert av de militante i fjellene. «IS vokser og varer» står det skriblet på muren til en skole i Al Zuhor.

Etter alt å dømme var ikke Muntasir noen troende muslim. Han gikk sjelden i moskeen og ba ikke fem ganger om dagen. Men i fjor vår la familien merke til at han begynte å be og engasjere seg i diskusjoner om islam.

– Muntasir pleide å drikke alkohol, men så begynte han en dag å snakke om religion, minnes Mohammed Ghozlani.

Forsvant opp i fjellene under ramadan

Men Muntasir holdt sine sympatier for IS for seg selv. Mange familiemedlemmer skjønte ikke at han hadde sluttet seg til de militante før etter at han hadde forsvunnet opp i fjellene under den hellige måneden ramadan i fjor sommer.

Mafoud Bin Daraie, en 40 år gammel imam og leder i lokalsamfunnet, sier at de militante for det meste har hentet rekrutter blant unge menn på landsbygda som «har feilaktig forståelse av islam eller er svært fattige.» Han har forsøkt å hindre flere ungdommer fra Kasserine fra å dra opp i fjellene eller til utlandet for å krige. Men nå er imamen selv et mål. For noen måneder siden kom en tunisisk militant inn i Daraies moské med et våpen i hånden under fredagsbønnen. Men sikkerhetsstyrkene hadde fått et tips, og tok ham før han rakk å trykke på avtrekkeren.

– De forsøkte å drepe meg fordi jeg talte dem imot, sier imamen.

Et par kvartaler fra moskeen er veggene på et hus merket av hull større enn tennisballer etter skudd fra tunge våpen. I august kjempet sikkerhetsstyrkene i ni timer mot militante som hadde forskanset seg der. To av skytterne, sammen med en forbipasserende, ble drept.

Kom for å gi mamma penger

Minst et dusin tunisiske krigere som er vendt tilbake fra Syria, har sluttet seg til disse militante, sier Ridha Raddaoui, som har vært med på å skrive en rapport om terrorisme for det tunisiske forum for økonomiske og sosiale rettigheter.

– Etter hvert som flere krigere vender hjem, vil de være drivstoff for kampen i fjellene mot den tunisiske staten, sier han.

Sayed Ghozlani kom hjem, trass i faresignalene. Under et besøk sa en fetter til ham at dersom han hadde hatt et gevær, ville han drept ham på flekken.

– Jeg sa til broren min at han ikke måtte komme til huset, minnes Fadha Ghozlani:

– Munastir ser etter deg! Men Sayed var glad i sin mor, og hun trengte penger. Da Sayed så opp på Munastir i huset deres, begynte moren å gråte. Hun tryglet Muntasir om ikke å skade sønnen. Men de militante slepte Sayed inn i et gjesteværelse. Muntasir fulgte etter.

Øyeblikket etter gjennomhullet to kuler Sayeds hode bakfra.

Norsk enerett: Aftenposten

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Her kan fremmedkrigere miste statsborgerskapet. Og imamene må bevise at de er moderate.

  2. VERDEN

    Ti år etter den arabiske våren er demokratidrømmen knust

  3. VERDEN

    Den norske IS-kvinnen Aisha Shezadi: – Jeg angrer ingenting

  4. VERDEN

    Hun tok imot IS-krigernes barn. En av dem kledde sin nyfødte i kalifatets uniform.

  5. VERDEN

    Fire av fem terrorister i Europa har røtter i nordafrikanske land

  6. VERDEN

    Norsk kvinne levde hos IS i fire år. Håper kalifatet vil gjenoppstå.