Verden

«Yngleplass for terror» skal stenges - 280.000 mennesker kastes ut

Verdens største flyktningleir skal tømmes uten at beboerne har noe alternativ å reise til.

En somalisk politimann patruljerer utenfor hovedkvarteret til Somalias kriminalpoliti i Mogadishu, like etter at det hadde skjedd en eksplosjon der i juli i år. Foto: ISMAIL TAXTA/Reuters/NTB Scanpix

  • Tor Arne Andreassen
    Journalist i utenriksredaksjonen

Midt ute i ørkenen, i et avsidesliggende hjørne av Kenya, ligger det som gjennom flere år har vært kjent som verdens største flyktningleir.

Dadaab-leiren, som egentlig er en gruppe av tre leirer, ble opprettet i 1991 og huset nesten 440.000 somaliske flyktninger sommeren 2011.

Mange av innbyggerne har bodd der hele sitt liv, men for tre år siden bestemte kenyanske myndigheter seg for at nå skulle leiren bort, blant annet fordi de mener terrorgruppen al-Shabaab bruker leirene under planlegging av terrorangrep i Kenya.

Etter terrorangrepet på kjøpesenteret Westgate i Nairobi i 2013, ble det blant annet hevdet at noe av planleggingen av angrepet hadde skjedd i Dadaab og at en av gjerningsmennene hadde bodd i en annen flyktningleir i Kenya.

  • Norsksomalier var med på drepe 67 i Westgate-angrepet: Fra mønsterelev i Norge til massemorder i Kenya

Kenya inngikk i 2013 en avtale med Somalia og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) om et program for frivillig retur. Drøyt 33.000 hadde pr. 15. oktober benyttet seg av tilbudet om en assistert retur til Somalia, og enda flere har vendt hjem på egen hånd. Men en knapp måned før Kenyas frist for å tømme leiren går ut, så bor det fremdeles cirka 280.000 mennesker i Dadaab. 60 prosent av dem, cirka 165.000, er barn.

Slik så den ene av Dadaab-leirene ut fra luften i 2011. Foto: Thomas Mukoya/Reuters/NTB Scanpix

Guttene risikerer å bli barnesoldater

Det er krise, mener flere bistandsorganisasjoner, som oppfordrer kenyanske myndigheter til å utsette fristen for stengningen av leiren.

– Vi frykter at det kan skje overgrep under reisen tilbake til Somalia, blant annet er vi redde for at guttene kan bli rekruttert til ulike militsgrupper og at jentene kan bli utsatt for blant annet seksuelle overgrep og tvangsgiftet, sier rådgiver Kristin Ingebrigtsen i Redd Barna.

Hun sier det ikke er uvanlig at 14–15-åringer blir rekruttert til å delta i ulike militære aktiviteter, og at det har skjedd med barn helt ned i 10–12-års alderen. Jenter loves i stor grad bort til giftermål allerede fra de er 10–12 år gamle.

– Særlig de 4000–5000 enslige mindreårige som nå er i Dadaab vil være utsatt dersom ikke reisen tilbake til Somalia gjøres frivillig og med verdighet, sier Ingebrigtsen.

Al-Shabaab dominerer på den andre siden av grensen

Sikkerhetssituasjonen i Somalia varierer ganske mye, opplyser Somalia-ekspert Stig Jarle Hansen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

– Rett over grensen fra der hvor Dadaab ligger, er det harde kamper og al-Shabaab er så dominerende at folk er avhengig av å være på god fot med dem, sier Hansen.

Andre steder er man avhengig av klanens beskyttelse, ellers risikerer man for eksempel å bli utsatt for voldtekt.

– For eksempel så er politiet i Mogadishu så korrupt at man ikke kan regne med å få hjelp av dem, sier Hansen.

Somaliske soldater patruljerer et marked i Afgoye i Somalia etter at 11 personer ble drept av en bilbombe og menn med skytevåpen i oktober i år. Foto: FEISAL OMAR/Reuters/NTB Scanpix

– Jeg kan ikke leve i en krigssone

Redd Barna mener avtalen mellom UNHCR, Kenya og Somalia må reforhandles, slik at man får mer tid til å sikre at hjemsendelsen skjer frivillig og at ikke minst barnas interesser blir tatt hensyn til. De mener også at det må settes inn mer ressurser i Dadaab, langs veien hjem og i områdene der flyktningene slår seg ned.

Man må forsikre seg om at barna ikke kommer bort fra foreldrene under reisen hjem, og at familiene som vender hjem får beskyttelse og et levebrød der de ender opp.

Flyktninghjelpen tok i en rapport tidligere i oktober til orde for at stengningen av Dadaab måtte utsettes, og at støtten til den frivillige returen måtte fortsette.

UNHCR sa i en uttalelse i september at de var opptatt av at alle returer til Somalia skulle være frivillige.

Kenyas myndigheter har i samtaler med UNHCR holdt fast ved tidsfristen den 30. november, opplyser Duke Mwancha ved UNHCRs kontor i Nairobi.

Det kommer nesten daglige rapporter om terrorangrep i Somalia. Terrorgruppen Al-Shabaab kontrollerer ikke lenger noen store byer, men satser på geriljakrig og terrorangrep. Bildet er fra et angrep på en restaurant i Mogadishu den 1. oktober i år. Foto: FEISAL OMAR/Reuters/NTB Scanpix

Al-Shabaab fremdeles til stede på landsbygda

Slik situasjonen er i Somalia i dag, er det ofte lettere sagt enn gjort. For selv om det er tegn til en positiv utvikling i Somalia, med blant annet det første parlamentsvalget på flere tiår den 30. oktober og en rivende økonomisk utvikling i hovedstaden Mogadishu, så er landet på mange måter utrygt.

– Al-Shabaab har siden 2011 blitt presset ut av byene som de tidligere kontrollerte, og det er ikke noen pågående borgerkrig i Somalia, sier landrådgiver Grethe Neufeld i Landinfo, organet som blant annet utarbeider landrapporter som ligger til grunn for UDIs avgjørelser om hvem som får asyl i Norge. – Men al-Shabaab kontrollerer fortsatt deler av landsbygda i Sør- og Sentral-Somalia, og de har celler blant annet i hovedstaden som gjennomfører terrorangrep mot maktapparatet, som tidvis også kan ramme vanlige folk.

Les mer om

  1. Kenya
  2. Somalia
  3. Redd Barna

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Norge bryter flyktningkonvensjonen når de vil frata noen flyktningstatus

  2. VERDEN

    FN ber Norge stanse hjemsendelse av flyktninger til Somalia

  3. DEBATT

    Norge viser dobbeltmoral i flyktningspørsmålet | Pål Nesse

  4. VERDEN

    Mens alle snakket om terror i Midtøsten, festet jihadistene grepet på et annet kontinent

  5. VERDEN

    Nordmann ny statsminister i Somalia

  6. VERDEN

    Røde Kors: 50 fortsatt savnet etter terrorangrepet i Nairobi