Verden

Russland gjentar krav på Nordpolen

Russland er best tjent med å følge reglene i kampen om Nordpolen, sier forskere.

Under Selve Nordpolen går det en fjellkjede som både Danmark, Canada og Russland gjør krav på. Polhavet kan romme store verdier, ingen vet med sikkerhet hva som skjuler seg under isen.
  • Gunnar Kagge
    Journalist
  • Reidun J. Samuelsen
    Journalist i utenriksredaksjonen

Russland og Danmark har allerede gjort krav på havbunnen under Nordpolen. Det er ventet at Canada fremmer karv om de samme områdene i løpet av kort tid.

Tirsdag ble det kjent gjennom Barents Observer at Russland har sendt et nytt krav til FNs Kontinentalsokkelkommisjon.

Russlands krav inkluderer den undersjøiske fjellkjeden Lomonosov som ligger som en tarm mellom Russland og Canada, skriver Barents Observer.

Ifølge det canadiske utenriksdepartementet skal det russiske kravet omfatte 1,2 millioner kvadratkilometer av havbunnen i Arktis, og strekke seg om lag 650 kilometer fra land, melder canadiske CBC News.

Lomonosov strekker seg under selve nordpolpunktet, og både Danmark og Canada gjør krav på samme område. Det russiske kravet inkluderer også Mendelejevryggen, i sum er det snakk om enorme områder under Nordishavet som russerne vil inkludere i sitt territorium.

Lang prosess

Seniorforsker Øystein Jensen ved Fridtjof Nansens Institutt forstår at det kan virke dramatisk når Russland fremmer krav om store områder, særlig med tanke på hvordan landet har behandlet Ukraina. Men han sier at dette er ventet, og etter internasjonale kjøreregler.

— Egentlig er dette et skritt i riktig retning. Russerne viser at de følger internasjonale regler for slikt, sier han.

Nå skal kravet behandles i det forskeren kaller en «edruelig og tidvis kjedelig prosess». FN-systemet vil bedømme det vitenskapelige grunnlaget som ligger under kravene. Russland har tidligere fått sitt krav i retur, på grunn av at den ikke var godt nok faglig begrunnet.

Jensen regner med at Russerne vil forsøke å finne frem til en avtale med Canada og Danmark.

— Er det ett havområde der de er tjent med havrettskonvensjonen, så er det i Arktis. De har allerede store ressurser og områder, derfor er de interessert i at området styres etter internasjonle lover, sier han.

Seniorforsker Elena Wilson Rowe ved NUPI sier også at det russiske kravet er som ventet.

— Arktis er nok viktig for russernes historiske identitet. Vi så det da Russland plantet flagget sitt på havbunnen. Men Russland har tradisjon for å forsøke å finne kompromisser i nord og har opplevd at dette også tjener landets politiske og økonomiske interesser.

Fikk forrige krav i retur

Russland har også tidligere fremmet krav på området under polpunktet, det skjedde for noen år siden. Da fikk de kravet i retur fra FNs kontinentalsokkelkommisjon.

Det kravet som nå er sendt FN, ser ut til å være en ny versjon av det opprinnelige kravet.

Forrige gang mente FN at det russiske kravet ikke var godt nok dokumentert, og ba russerne ta nye prøver fra området under Nordpolen.

Aftenposten opplyser om at grafikken ble laget tidligere i år, før Russland fremmet sitt siste krav. Det var da forventet at kravet først ville foreligge i 2016.

Fem polstater

Norge, Russland, Canada, Danmark (via Grønland) og USA (via Alaska) utgjør de fem statene som kan fremme krav om havbunnen under polområdet.

Hva som skjuler seg der, er det ingen som vet. Forskere har sagt at området kan være rikt på energikilder som olje og gass, eller totalt verdiløst.


SkjeggestadHelene-YWLuRjmhRY.jpg

KOMMENTAR:

Russland gjør krav på Nordpolen. Det er all grunn til å ta det kravet på alvor.

«La det ikke herske noen tvil: Arktis er svært viktig for Putin. Bare i år har det kommet en rekke varsler om nøyaktig hvor viktig. Det er på tide at vi vender blikket nordover. Det kommer et slag om Arktis. Det er bare et spørsmål om når og hvor dramatisk det blir.»

LES HELE KOMMENTARENFRA HELENE SKJEGGESTAD

Kampen om en Arktis skjøt fart da The US Geological Survey for noen år siden hevdet at området inneholder 30 prosent av verdens uoppdagede gassressurser, og 15 prosent av de uoppdagede oljeressursene.

Når det gjelder selve polhavet, vil dette være internasjonalt farvann den dagen isen smelter.

Les også innsikt-artikkelen:

Les også

Hvem vinner kampen om Nordpolen?

20 ganger så stort som Danmark

I desember i fjor meldte Danmark inn et krav til FNs kontinentalkommisjon på 895.000 kvadratkilometer havbunn i Arktis. Området går helt opp til Nordpolen, og er 20 ganger så stort som Danmark.

Det danske kravet overlapper områder som Canada og Russland alt har gjort krav på,

Det blir opp til FN å avgjøre tvistespørsmålet etter at de tre landene har levert inn sine krav.

Russland ble møtt av kraftig kritikk da en miniubåt i 2007 plantet et russisk flagg på havbunnen under Nordpolen.

Tidligere i år uttalte forsvarsminister Sergej Sjoigu ifølge Sputnik at Russland ikke kan utelukke bruk av militærmakt for å beskytte landets interesser i Arktis.

Norge fikk i 2009 FN-godkjent et krav som gjorde vår kontinentalsokkel i nord over 250.000 kvadratkilometer større. Vi har ikke krevd områder ved selve Nordpolen.

Isfrie sjøveier til Asia

Flere asiatiske land viser også stor interesse for området rundt Nordpolen. Stater som Kina, Japan, India og Sør-Korea bidrar med forskning i området. Kommersielt — og politisk - er muligheten for isfrie sjøveier over Arktis, interessant.

Anslag viser at skip fra Nord-Europa kan spare inn rundt 40 prosent av tiden og 20 prosent av drivstoffet på å velge Nordøstpassasjen til Asia fremfor Suezkanalen.

Les også

  1. Kineserne jakter ressurser på Svalbard og i Arktis

  2. Arktis stadig viktigere for Putin

  3. De har vært 43 uker alene i «verdens nordligste enebolig»