Dramatiske tall: Åtte av ti dyr i verdens elver og innsjøer er borte

For fire år siden kom sjokket: Antall levende ville dyr i verden var redusert med 60 prosent siden 1970. Hvordan tror du statistikken ser ut nå?

Sommerfugler samles langs bredden av Juruenaelven ved Augusto-fallene i Brasil. De siste 50 årene er antall dyr i Brasil og resten av Sør-Amerika redusert med 94 prosent.

Ja, det er riktig!

Den er blitt enda verre. Mye verre. Og tallene er sikrere.

Nye tall viser at antall enkeltdyr i Sør-Amerika ble redusert med 94 prosent fra 1970 til 2018. 94 prosent!

Afrikas bestander med ville dyr er ned med 66 prosent på 50 år.

WWFs Living Planet Index er ikke blitt lystigere lesning siden forrige rapport for to år siden.

Basking shark (Cetorhinus maximus) mouth wide open English coast, UK, Europe

Farligst å være dyr i Asia

Natt til torsdag la WWF (Verdens naturfond) frem sin Living Planet Report 2022. Hundrevis av forskere fra hele verden har bidratt. Den lages i samarbeid med i Zoological Society of London og viser at:

  • Det lever 69 prosent færre ville dyr i verden i dag enn det gjorde i 1970. I 2018 var tallet 60 prosent. I 2020 var det 68 prosent.
  • 83 prosent av livet i verdens elver og innsjøer har forsvunnet de siste 50 årene.
  • Antall migrerende ferskvannsfisk, som ål og laks, er redusert med 73 prosent.

Årsaken til nedgangen varierer. Amfibier er mest truet av landbruk, mens jakt og fangst er den største trusselen mot fugler og pattedyr.

Dyrearter i Sørøst-Asia er for tiden i størst fall som følge av jakt og forurensning, mens dyrene i Arktis, østkysten av Australia og i Sør-Afrika er mest utsatt for klimaendringer.

Ødeleggelse av dyrenes leveområder, overhøsting, introduksjon av nye fremmede arter, forurensning og klimaendringer er de viktigste årsakene.

Enda sikrere enn i 2020

838 nye arter, og kunnskap om hele 11.000 flere bestander, er lagt til i statistikken. Jo flere arter og bestander, desto sikrere blir tallene. Til sammen er 32.000 bestander av 5230 arter nøye vurdert.

Det kan høres ut som et tynt grunnlag å konkludere på når man vet at forskere har funnet minst én million dyrearter i verden.

Men artene som er med, regnes som representative for sine naturtyper og gir derfor en god indikasjon på situasjonen.

Tallene ble ikke bedre av at forskerne stresstestet sine beregninger ved å fjerne enkeltarter og enkeltbestander som er spesielt hardt rammet.

Ofte finnes ulike bestander av samme art flere steder: i samme region, i samme land, i naboland og sågar i andre verdensdeler. Den norske fjellreven er en art, men det er egne bestander på Hardangervidda, på Svalbard og i Canada.

Den rosa elvedelfinen koser seg i en flomstor del av Ariauelven, en sideelv til Rio Negro i Amazonas i Brasil. Antall elvedelfiner i Amazonas er redusert med 65 prosent bare siden 1996.
Ålen var før tallrik. Men antallet er kraftig redusert og arten er nå sterkt truet av utryddelse. Bare få individer «møter opp» til Sargassohavet for å gyte er katastrofalt lavt. Det er flere årsaker. Mange drepes i vannkraftturbiner, andre dør av forurensning, sykdommer og parasitter. Overfiske i årtier er også svært stor betydning.

Dramatiske tall i tropene

WWF skriver at de er ekstremt bekymret for trenden årets tall viser, og da spesielt for utviklingen i tropiske regioner. Disse områdene er de mest biologisk rike i verden.

– De nye tallene viser et dramatisk fall i dyrelivet i verdens viktigste biologiske områder, sier WWFs generalsekretær Marco Lambertini.

Det er store forskjeller mellom verdensdelene. Mens nedgangen i antall dyr i Europa «bare» har vært 18 prosent de siste 50 årene, har den vært på 94 prosent i Latin-Amerika.

En hovedårsak er at Europas og Nord-Amerikas dyrebestander var kraftig redusert lenge før 1970. Nå skjer det samme i sør som skjedde hos oss tidligere. Bestandene av ville dyr i Afrika er redusert med 66 prosent de siste 50 årene.

En selvrygg av den vestlige lavlandsgorillaen tar en hvil i naturreservatet Dzanga Sangha Protected Area i Den sentralafrikanske republikk. Antall dyr er redusert med hele 80 prosent fra 1994 til 2019. Arten er kritisk truet av utryddelse.

«En akutt krise»

Karoline Andaur er generalsekretær i WWF i Norge. Hun synes tallene i årets rapport er sjokkerende:

– Naturkrisen vi står i er akutt og krever umiddelbare tiltak. Vi har ingen tid å miste, sier hun.

Andaur sier at årets rapport viser at vi står vi står overfor to akutte kriser:
– Menneskeskapte klimaendringer og tap av naturmangfold truer nåværende og fremtidige generasjoners livsgrunnlag. Begge krever umiddelbare tiltak, sier hun.

Storspove hekker i jordbrukslandskap langs mesteparten av kysten i Norge. Hovedsakelig på grunn av omlegging fra beit til moderne landbruk er bestanden i Norge redusert med 70 prosent de siste 30 årene. Den er kritisk truet av utryddelse.

Snart forhandlinger i Canada

Det er i år 30 år siden verden undertegnet Konvensjonen om biologisk mangfold under verdensmøtet i Rio de Janeiro.

Siden da har alt gått feil vei. I desember møtes verdens land i Montreal i Canada for å gjøre et nytt forsøk. Målet er at verdens natur skal få sin «Parisavtale» om at 30 prosent av verdens natur må får være i fred for mennesker.

For det er vi som har skylden. Selv om menneskene bare teller 0,01 prosent av klodens levende biomasse, bestemmer vi alt. Og det er vår skyld at det blir færre dyr hver time som går.

Karoline Andaur mener naturavtalen er en sjelden mulighet til å endre kurs, reparere vårt ødelagte forhold til naturen og skape en mer bærekraftig og sunnere fremtid.

– Den eskalerende naturkrisen krever en ambisiøs avtale som fører til umiddelbare og konkrete tiltak. For Norges del vil det bety at vi må bevare og restaurere langt mer av norsk natur, spesielt i lavlandet, langs kysten og til havs, sier Andaur.

– Vi har ingen tid å miste. Verdens ledere må levere i Canada, sier hun.