Verden

Trumps helsereform ble en fiasko. Men Obamacare kan også fortsatt kollapse.

Obamas helsereform er avhengig av at unge og friske folk kjøper helseforsikring. Men mange velger heller å betale boten de får om de nekter.

President Donald Trump lovet under valgkampen at han ville fjerne Obamacare. Han har derimot ikke klart å få sine egne partifeller i Kongressen til å bli enige om hvordan det bør gjøres. Nå øker frustrasjonen, og Trump sier at han vil la Obamacare kollapse.
  • Tarjei Kramviken

I syv år, helt siden reformen ble vedtatt, har republikanerne lovet at helsereformen skal avskaffes. Det var blant hovedsakene i valgkampen i fjor og har preget Donald Trumps seks første måneder i Det hvite hus.

I Europa er det for mange vanskelig å forstå hvordan noen kan være mot en lov som har som formål at alle skal få tilgang til helsevesenet. Loven er blitt mer populær blant amerikanerne, men fortsatt er i overkant av 40 prosent av befolkningen motstandere av reformen.

Mens mange amerikanere for første gang har råd til forsikring, har andre blitt pålagt ekstrautgifter. Noen betaler heller en bot enn å bruke tusenvis av kroner på en helseforsikring de mener de ikke trenger og ikke har råd til.

Etter at republikanerne i Senatet ikke klarte å bli enige om å avskaffe og fjerne helsereformen, tvitret presidenten at de bør «la Obamacare implodere, og så bli enige. Bare se!»

3 Republicans and 48 Democrats let the American people down. As I said from the beginning, let ObamaCare implode, then deal. Watch!

Trump sikter til det republikanerne kaller Obamacares «dødsspiral», at loven vil kollapse under sin egen vekt.

Tallknuserne i det nøytrale budsjettkontoret i Kongressen mener derimot loven er stabil. Det samme gjør for eksempel tanksmien Brookings og en rekke andre eksperter, ifølge nettstedet Politifact.

Men uavhengig av om loven er i ferd med å kollapse eller ikke, mener også mange demokrater at helsereformen har klare svakheter som bør rettes opp. Her er de viktigste av dem:

Mange ignorerer forsikringspåbudet

Obamacare pålegger samtlige amerikanere å ha helseforsikring. Tanken bak det såkalte «individuelle mandatet» var å få flere mennesker med lave helseutgifter til å tegne forsikring. Jo flere unge og friske som er forsikret, jo billigere blir forsikringen for dem som trenger mye behandling.

  • Trump-administrasjonen gikk på an stor smell fredag: Alle trodde McCain skulle redde Trump. I stedet ga han presidenten et knusende nederlag.

Problemet er imidlertid at de nyforsikrede har vist seg å være eldre og sykere enn ventet. Mange unge velger nemlig heller å betale en bot enn å bruke pengene sine på forsikring. Boten er på 2,5 prosent av husholdningens inntekt, med en minimumssats på litt i overkant av 5500 kroner.

Straffen er dermed lavere enn prisen på forsikringen. Mange velger derfor heller å betale den, uten at de får noe tilbake for pengene.

Republikanerne er motstandere av forsikringspåbudet, som de mener er en inngripen i individets frihet og privatlivets fred.

Mitch McConnell, republikanernes leder i Senatet, er under kraftig press for å få vedtatt en helsereform. Siden 2010 har republikanerne lovet at de vil avskaffe Obamacare. Nå kontrollerer partiet begge kamrene i Kongressen og Det hvite hus.

Forsikringspremiene øker

Siden færre unge og friske er en del av forsikringsordningen, drives forsikringspremiene opp. I år er det ventet at prisene i snitt vil stige med 25 prosent. I enkelte stater er prisstigningen langt høyere.

Prisøkningen gjelder bare folk i det individuelle markedet, som er rundt 7 prosent av USAs befolkning. De aller fleste andre får sin forsikring på andre måter.

Samtidig er det langt fra alle som merker at premiene går opp. For alle som tjener under omtrent 380.000 kroner, sørger statlige subsidier og makspriser for at regningen for prisøkningen ikke går direkte til forbrukeren.

I 2017 økte premiene mer enn de foregående årene, viser en oversikt fra The Henry J. Kaiser Family Foundation. Prisene varierer svært mye fra stat til stat. I Louisville i Kentucky koster den vanligste forsikringen 229 dollar i måneden, mens prisen er hele 904 dollar i Anchorage i Alaska.

Dersom man for eksempel er en 40 år gammel ikke-røyker, gjør imidlertid subsidiene at polisen koster 207 dollar i måneden, omtrent 1650 kroner, begge steder.

Dødsspiral?

Prisstigningen kan skape en ond sirkel der enda flere unge og friske dropper helseforsikring på grunn av den høye prisen. Og prisen går dermed enda mer opp, og flere får eller tar seg ikke råd. Det er dette republikanerne mener er helsereformens «dødsspiral».

Det er imidlertid ikke enighet om at Obamacare faktisk er inne i en dødsspiral. CBO sier at loven er stabil og at den teoretisk mulige dødsspiralen ikke har startet.

Harvard-professor David Cutler, som er en av opphavsmennene til begrepet dødsspiral i studiet av helseforsikringer, sier til Politico at helseforsikringsmarkedet «ikke er i en dødsspiral på grunn av økonomiske krefter».

Prisøkningen på polisene blir i all hovedsak absorbert av subsidiene staten gir til folk med lave inntekter. Dataene viser heller ikke at det er noen økning i friske folk som forlater forsikringsmarkedet, skriver Politifact. Prosentandelen forsikrede i aldersgruppen mellom 18 og 34 år sto på stedet hvil mellom 2016 og 2017.

Forsikringsselskapene rømmer

Siden de nye forsikringskundene er sykere og eldre enn ventet, taper forsikringsselskapene penger og blir tvunget til å sette opp prisene. Mange av dem har valgt å trekke seg helt ut av det individuelle markedet.

I en tredjedel av alle fylker (counties) i USA, finnes det nå bare ett alternativ å velge i. Enkelte steder har alle forsikringsselskapene trukket seg ut fordi de ikke klarer å tjene penger på polisene de selger der.

Dermed blir prisene drevet opp av mangel på konkurranse. Og enda flere potensielle kunder har ikke råd eller velger å gå uten forsikring. For noen kan det bli vanskelig i det hele tatt å finne en forsikring å kjøpe.

Høye egenandeler

Om man er forsikret gjennom Obamacare, betyr ikke det at forsikringspremien er folks eneste helseutgift. Mange av forsikringene har svært høye egenandeler. Et legebesøk eller en sykehusinnleggelse kan koste tusenvis av kroner.

Rundt 20 prosent av de forsikrede gjennom Obamacare velger en såkalt bronseforsikring. De forsikringene har lavere premier, men også høye egenandeler. Det har gjort at mange ikke tar seg råd til å gå til legen fordi de ikke vil eller kan betale egenandelen.

Sølv-, gull- eller platinapolisene koster mer hver måned, men har gradvis lavere egenandeler etter hvor «edel» den er.

Les mer om

  1. Amerikansk politikk
  2. Donald Trump