Verden

Brexit-forhandlingene er endelig i gang, men kan ende i fiasko. Fem faktorer gjør at britene er kraftig svekket.

BRUSSEL (Aftenposten): Storbritannia er rammet av politisk kaos og økonomisk usikkerhet. Samtidig starter forhandlingene som blir avgjørende for landets fremtid.

Storbritannias statsminister Theresa May (i forgrunnen) stiller med langt svakere kort på hånden i Brexit-forhandlingene enn hun hadde sett for seg for noen måneder siden. Bak er Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler Angela Merkel. Eric Vidal / TT / NTB scanpix

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

Forhandlingene om Brexit bør føre til en «gunstig løsning som gavner begge sider», sa britenes utenriksminister Boris Johnson mandag, mens Brexit-minister David Davis tok til orde for en «positiv og konstruktiv tone».

Davis leder det britiske forhandlingsteamet som mandag møtte sin motpart i Brussel til det første formelle forhandlingsmøtet om en skilsmisseavtale fra EU.

Men tanken om at forhandlingene er en vinn-vinn-situasjon, er det få som deler i Brussel.

– Det er ingenting å vinne i denne prosessen for noen av sidene. Til syvende og sist handler det om skadebegrensing, sa EU-president Donald Tusk i mars.

Bak lukkede dører i EU snakkes det om et Storbritannia som er preget av kaos og som ikke på langt nær er klare til å begynne de krevende samtalene.

En rekke faktorer gjør at britene går inn i forhandlingene med et dårlig utgangspunkt.

1. Statsministeren sitter på lånt tid

I april besluttet Theresa May å skrive ut nyvalg tre år før tiden. Målet var å øke de konservatives knappe flertall i parlamentet og gi Storbritannia en sterkere hånd i forhandlingene med EU, men avgjørelsen viste seg å være en stor feilvurdering: May mistet 13 seter og tapte flertallet.

Internt i partiet snakkes det høyt om å kaste statsministeren, og det spekuleres åpent på hvem som kan ta over. Utenriksminister Johnson og Brexit-minister Davis er blant de heteste kandidatene.

Statsminister Theresa May er under hardt press, og det spekuleres i om hun snart går av. REUTERS/Stefan Wermuth

Også i det britiske folk er May sterkt svekket. De to målingene som er gjennomført etter valget, viser at Labour leder med mellom tre og seks prosentpoeng på målingene over De konservative. Tilbake i april var de konservatives ledelse på over 20 prosentpoeng.

Hele 63 prosent av briter oppgir nå å ha et ufordelaktig inntrykk av May, mens kun 29 prosent uttrykker støtte, ifølge YouGov. Labours radikale leder Jeremy Corbyn, som tidligere har tatt til orde for å kvitte seg med kongehuset og melde Storbritannia ut av NATO, er langt mer populær enn statsministeren.

  • De gamle stemte britene ut av EU i fjor. Nå har de unge tatt hevn.

2. Ingen enighet om støtte til regjering

May har måttet søke samarbeid med det nordirske unionistpartiet DUP for å få nok stemmer i parlamentet, men forhandlingene har foreløpig ikke ført frem. Dermed er det en britisk regjering med et uavklart parlamentarisk grunnlag, ledet av en statsminister med en uviss fremtid, som har innledet forhandlinger med EU.

Det antas at DUP og De konservative vil få på plass en avtale ganske snart, men mange setter likevel spørsmålstegn ved hvor stabilt et slikt samarbeid er. DUP er svært konservative i verdispørsmål og sier nei til homoekteskap, nei til klimaavtalen fra Paris og nei til selvbestemt abort.

Det er også frykt for at stabiliteten i Nord-Irland kan settes i fare. DUP er en innbitt motstander av et forent Irland og ble stiftet under den nordirske borgerkrigen av den ytterliggående protestanten Ian Paisley.

Jeg ikke se annet enn at de neste to-tre årene vil bli ekstremt vanskelige for Storbritannia

3. Ingen enighet om Brexit

Statsminister May gikk til valg på å sikre et klart og tydelig brudd med EU i Brexit-forhandlingene. Hun vil ut av det indre marked, ut av tollunionen og gjøre slutt på den frie flyten av arbeidskraft fra EU til Storbritannia.

Valgresultatet har imidlertid bidratt til å sette spørsmålstegn ved støtten til denne typen Brexit. Internt i Mays eget parti er det flere som ønsker en Brexit-deal der fortsatt tilgang til EUs indre marked prioriteres fremfor å kutte i innvandringen. Blant de andre partienes parlamentsmedlemmer er støtten til Mays form for Brexit enda mindre.

– Selv om vi antar at May klarer å sikre seg støtte fra DUP, har hun ikke en majoritet i parlamentet for den harde versjonen av Brexit som hun legger opp til. Forhandlingsteamet har derfor ikke noe klart mål eller utgangspunkt, skriver avisen The Times i en lederartikkel.

Britene er under et betydelig tidspress: I mars 2019 går forhandlingsfristen ut, og Storbritannia risikerer å ryke ut av EU uten en avtale i det hele tatt.

4. Alvorlige hendelser på hjemmebane

I tillegg til forhandlingene i Brussel, som allerede beslaglegger tid og ressurser i regjering og byråkrati, krever flere alvorlige hendelser på hjemmebane oppmerksomhet.

Storbritannia er denne våren blitt rammet av fire terrorangrep, det siste skjedde natt til mandag da en varebil kjørte inn i en folkemengde ved en moské i London.

Samtidig fortsetter dødstallene etter brannen i Grenfell Tower å stige. 79 personer er nå døde eller savnet, og ulykken har satt i gang en hissig debatt om kuttpolitikk og forskjeller mellom fattig og rik i Storbritannia.

The Times skriver at ruinene etter boligblokken blir sett på som et symbol på et land som vil «dominere verdens internasjonale handel, men som ikke engang klarer å sørge for fattige leietageres trygghet».

Britenes utenriksminister Boris Johnson kan være en mulig arvtager etter Theresa May. Her er han sammen med USAs utenriksminister Rex Tillerson. REUTERS/Toby Melville

5. Inflasjonen kraftig opp, svakere økonomi

Økonomien har vært et lyspunkt i Storbritannia etter folkeavstemningen og har gjort mange eksperters spådommer til skamme, men nå dukker svakhetstegnene opp.

Blant annet har den kraftige pundsvekkelsen det siste året bidratt til at inflasjonen sakte, men sikkert har tikket oppover. I mai nådde den 2,9 prosent. Dette innebærer at prisene nå stiger raskere enn lønningene i Storbritannia.

– Vi så ingen effekt på økonomien de første seks månedene etter Brexit, men de siste to ukene har dataene vært dårlige over hele linjen. Alt peker mot at vi har en vanskelig periode foran oss. Hvor lenge den vil vare vet vi ikke, men det som allerede var vanskelig for regjeringen, blir enda mer krevende, sier Chris Giles, økonomiredaktør i Financial Times på avisens podkast.

FTs toneangivende kommentator Martin Wolf mener det er en risiko for et kraftig fall i tilliten til britisk økonomi.

– Gitt den økonomiske og politiske situasjonen vi står i, kan jeg ikke se annet enn at de neste to-tre årene vil bli ekstremt vanskelige, sier Wolf.

LES OGSÅ: De som elsker mangfold og åpne grenser, forstår ikke at folk flest vil ha noe annet, mener forfatter. Nå vokser en ny politisk skillelinje frem.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Brexit
  2. Storbritannia
  3. EU
  4. Brussel

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Labour presser May – vil bremse brexit

  2. KOMMENTAR

    EU-motstanderne har tatt en råsjanse. Nå kan hele brexit-drømmen gå i vasken.

  3. VERDEN

    Kaos i regjeringen og krise for May etter at brexit-ministeren trakk seg

  4. VERDEN

    Storbritannias May vil danne regjering med støtte fra nordirske nasjonalister. Historien viser at det neppe går bra.

  5. VERDEN

    Brexit-dramaet fortsetter: Disse spiller hovedrollene

  6. VERDEN

    Mannefall i May-regjeringen – trues med mistillit