Politiet bruker tåregass, pepperspray, vannkanoner og køller i sammenstøt med demonstranter i Hongkong.

Det har også blitt skutt med gummikuler, bekrefter politiet overfor Reuters.

Demonstranter skal ha forsøkt å ta seg inn i den lovgivende forsamlingen.

TV-bilder fra sammenstøtene onsdag viser skyer av tåregass og demonstranter som løper bort.

Demonstranter i en sky av tåregass onsdag.
Tyrone Siu, Reuters / NTB scanpix
Også vannkanoner blir brukt mot demonstrantene onsdag.
Tyrone Siu, Reuters / NTB scanpix

Blokkerte innfartsårer

Allerede tidlig onsdag morgen sto trafikken fast på hovedfartsårene, og i sentrum hersket det kaos i gatene etter at protestaksjonene var i gang i Hongkong.

Demonstrantene hadde, som varslet, omringet lokalene til den lovgivende forsamlingen, der forslaget om den omstridte lovendringen skulle behandles onsdag. Forsamlingen inne i bygningen domineres av Kina-vennlige medlemmer.

Ved 08-tiden lokal tid hadde flere tusen demonstranter sørget for å fylle og blokkere hovedveiene ved bygningen.

Bruken av paraplyer er både symbolsk og praktisk. Les mer om det lenger nede i saken.
Kin Cheung, AP / NTB scanpix

Så kom meldingen om at behandlingen av den kontroversielle lovendringen er utsatt. Den lovgivende forsamlingen kunngjorde bare at saken ville bli behandlet en annen dag uten å fastsette noen ny dato.

Lar seg ikke rikke

Lovendringen gjør det mulig å utlevere mistenkte i straffesaker til i Kina. Mange har ytret bekymring for at endringen i praksis vil bety å åpne for å utlevere politiske aktivister og sende Beijings meningsmotstandere i hendene på et lukket kinesisk rettsvesen.

En demonstrant i Guy Fawkes-maske med regnbueparaply i Hongkong onsdag 12. juni.
Tyrone Siu, Reuters / NTB scanpix

Flere tusen demonstranter blokkerte også Lung Wo Road, en hovedfartsåre fra øst til vest, som passerer kontorene til Hongkongs leder Carrie Lam. Hundrevis av politimannskaper forsøkte å holde unna flere demonstranter med advarsler.

Lam, som ble tatt i ed som Hongkongs nye leder av Kinas president Xi Jinping for snart to år siden, har så langt avfeid alle krav om å trekke lovendringen som muliggjør utlevering til Kina, også etter at over en million skal ha demonstrert mot forslaget søndag.

Hongkongs leder Carrie Lam avbildet ved en annen anledning i mars 2017.
ARKIVFOTO: Vincent Yu, AP / NTB scanpix

Lam står ikke så høyt i kurs hos opposisjonen etter at hun i flere dager på rad har avfeid alle krav om å trekke lovendringen som muliggjør utlevering til Kina, også etter at over en million demonstrerte mot forslaget søndag.

– På randen av en farlig situasjon

Ledende pro-demokratiske politikere oppfordret Lam til å trekke lovforslaget under en pressekonferanse onsdag.

– Jeg vet at vi er på randen av en farlig situasjon, sier leder av det demokratiske partiet, Wu Chi-wai, ifølge CNN.

– Jeg tror ingen folk i Hongkong vil se våre tenåringer bli skadet eller arrestert som følge av at de forsvarer Hongkongs kjerneverdier, sier Wu.

Leder av det demokratiske partiet, Wu Chi-wai, avbildet ved en tidligere anledning da han 11. mai holdt tilbake av sikkerhetsvakter i den lovgivende forsamlingen etter at han reagerte på det nye forslaget som muliggjør utlevering til Kina.
ARKIVFOTO: Vincent Yu, AP / NTB scanpix

Myndighetene svarer med å be demonstrantene trekke seg tilbake og viser til at demonstrasjonene fører til store logistikkproblemet og kaos i trafikken.

– Jeg ber også om at folk som har samlet seg i disse områdene, om å beholde roen og fredfullt bryte opp så raskt som mulig, og ikke bryt loven, sier Matthew Cheung, talsperson for myndighetene.

Hongkongs politiske ledelse later ikke til å ville trekke seg og sier at saken vil bli behandlet på et senere tidspunkt. Grunnen til at saken er utsatt, er fordi det var nærmest umulig å komme seg inn, ifølge Cheung. De vil stemme over forslaget innen 20. juni.

Politikerne Jeremy Tan og Alvin Yeung i partiet Civic Party observerer demonstrasjonene mot den foreslåtte lovendringen i Hongkong onsdag 12. juni.
Thomas Peter, Reuters / NTB scanpix

Paraply 2

Flere drar paralleller til masseprotestene som lammet deler av Hongkong i drøyt to måneder i 2014, også kjent som paraplybevegelsen. Også onsdag hadde mange demonstranter med seg paraplyer, som både har symbolsk verdi og blir brukt som beskyttelse mot politiets pepperspray.

Demonstranter bruker paraplyen som beskyttelse mot tåregass i Hongkong onsdag 12. juni.
Vincent Yu, AP / NTB scanpix
Athit Perawongmetha, Reuters / NTB scanpix

Utenfor regjeringsbygningen var det satt opp forsyningsstasjoner med medisinsk utstyr, drikkevann og snacks.

Mange demonstranter hadde kledd seg i svart og bar beskyttende munnbind, mens andre hadde skrevet telefonnummer til advokat på ermene med tusj.

Demonstrasjoner i Hongkong onsdag 12. juni.
Thomas Peter, Reuters / NTB scanpix

Allerede tirsdag morgen begynte selskaper å kunngjøre streikeplaner som sin protest, og onsdag var det over tusen bedrifter som hadde føyd seg til listen.

Flere sjefer i større selskaper har gått ut i sosiale medier med innlegg merket #612 strike eller «12. juni streik», for å vise sin solidaritet med aksjonen og flagge at det er greit at deres ansatte ikke møter på jobb onsdag.

Store folkemengder er samlet i gatene i Hongkong onsdag.
Tyrone Siu, Reuters / NTB scanpix

Andre selskaper, som et av de større busselskapene i byen, oppfordrer til såkalt gå-sakte-aksjon.

Hongkongs fagforeninger har enten oppfordret til streik eller bedt sine medlemmer ta sykedager.

En kvinnelig demonstrant holder en blomst og sitter på bakken foran opprørspoliti utstyrt med skjold og hjelm onsdag 12. juni.
Vincent Yu, AP / NTB scanpix

En av hovedtaktikkene til demonstrantene er å sette opp barrikader, skriver CNN. I utgangspunktet er metallgjerdene satt ut av politiet for å kontrollere folkemengdene, men demonstrantene bryter opp sperringene og drar med seg metallgjerdene.

Demonstranter bærer med seg metallgjerder for å lage egne barrikader.
Athit Perawongmetha, Reuters / NTB scanpix

Deretter lager de egne barrikader ved å bruke strips. Dette gjør de blant annet for å sørge for at veier holdes stengt og for å holde politiet unna.

Barrikader stenger veien utenfor den lovgivende forsamlingen onsdag.
Vincent Yu, AP / NTB scanpix

Derfor er reaksjonene så sterke

– I 1997 ble Hongkong tilbakeført til Kina etter å ha vært en britisk koloni. Da skulle Hongkong ha en særstatus, og de skulle få beholde sin egen ’minigrunnlov’ med beskyttede lover i 50 år fremover, uten kinesisk overstyring, sier Torbjørn Færøvik. Han er forfatter, historiker og Kina-kjenner.

Hongkong skulle hatt denne særstatusen frem til 2047, men allerede nå, i 2019, ser man at regimet i Beijing tar seg mer til rette.

– Lovforslaget om utleveringen overstyrer Hongkongs ’minigrunnlov’, og da blir befolkningen usikre på fremtiden – studenter, demokratiforkjempere, egentlig alle sammen. De føler seg truet av Kinas nærgåenhet. Derfor er demonstrasjonene så store, sier historikeren.