300.000 mennesker er drevet på flukt etter massakrer og voldelige sammenstøt mellom folkegrupper og milits i Ituri-provinsen, nordøst i DR Kongo.
Samtidig er landet rammet av sult, en raskt spredende meslingepidemi, ebolasmitten i området viser ingen tegn til å avta, og snart er det høysesong for malaria.
– Dette er uten sidestykke, sier Dr. Moussa Ousman, Leger Uten Grensers landansvarlig i DR Kongo til Aftenposten.
De ber nå om umiddelbar opptrapping av den humanitære responsen. Folket i Ituri rammes nemlig av fire humanitære kriser, og det på én gang.
Konflikt mellom folkegrupper
I overfylte, improviserte flyktningleirer nordøst i DR Kongo finner man tusenvis av flyktninger fra Ituri-provinsen. Mange av dem har lignende historier: angrep med macheter, og hjem brent til grunne.
I flere år har provinsen vært preget av konflikten mellom de etniske folkegruppene Hema og Lendu. Førstnevnte er tradisjonelt gjetere, mens den andre folkegruppen tradisjonelt sett er bønder. De har sporadisk vært i krig med hverandre siden 1999, og det er beregnet at det fra da og frem til 2003 ble drept 60.000 mennesker som følge av konflikten.
Etter voldelige sammenstøt i 2017 og 2018 så situasjonen ut til å ha roet seg. Så, for et par uker siden, tok konflikten seg opp igjen.
Angrepet av naboer
Mellom 10. og 13. juni 2019 ble 117 mennesker drept i massakrer i provinsen, ifølge FN.
Konflikten skal ha startet da fire Lendu-kjøpmenn ble drept i et bakholdsangrep 10. juni. Hema-personer ble anklaget for angrepet, noe som utløste en bølge av motangrep mot folkegruppen, melder The New Humanitarian.
Noen av ofrene skal ha blitt halshugget. Andre har fått kroppsdeler kuttet av med machete. I tillegg har flere mistet hjem og eiendeler etter at hus og varelagre er blitt tent på. I noen tilfeller har landsbyer blitt så ødelagt at det er umulig å returnere, skriver nettstedet.
De skriver også om mennesker angrepet av sine egne naboer.
– Jeg har spist sammen med dem. En av dem gikk på skolen min, forteller et av ofrene.
Det er vanskelig å vite nøyaktig hva som er motivasjonen for disse angrepene.
Ifølge The New Humanitarian kan man ikke si at det alene er de etniske forskjellene som er årsaken.
Konflikten har også ført til sult i provinsen. 2. juli tredoblet Verdens matvareprogram (WFP) nødhjelpen som ble sendt til Ituri.
Dødelig epidemi
Volden mellom Lendu og Hema-folkegruppene, i tillegg til sammenstøt med kongolesisk milits, har drevet over 300.000 mennesker på flukt.
Noen rømmer til nabolandet Uganda, mens andre søker til improviserte flyktningleirer.
Blant disse er det økende fare for spredning av sykdom.
Den demokratiske republikken er også rammet av enorm meslingsmitte. 10. juni 2019 erklærte helsemyndighetene i landet det som en epidemi.
Meslingepidemien i Den demokratiske republikken Kongo har siden nyttår krevd mer enn 1500 liv, og vil mest sannsynlig bli den dødeligste siden epidemien i 2011–2012, skriver Leger Uten Grenser.
Sårbare for smitte
Så langt er 361.079 barn vaksinert, og 14.785 pasienter behandlet mot meslinger i DR Kongo i 2019 av Leger Uten Grenser.
Samtidig har ebolasmitten nådd provinsen, og spredningen gir ingen tegn til å sakke ned.
– Når mennesker er på flukt, er de også mer såbare for smitte. De bor tettere sammen under verre levekår, noen har mindre næring i kroppen, og har ikke like stor mulighet til å ta forholdsregler for å beskytte seg mot sykdommer, forteller humanitærrådgiver for Leger uten grenser, Trygve Thorson.
Ebolasmitten spres over grenser
Meslingepidemien påvirker ikke bare Ituri-provinsen, men hele DR Kongo. Ebolasmitten, som er historiens nest største, har sitt episenter i Nord-Kivu-provinsen siden august i fjor.
Ifølge helsemyndighetene i DR Kongo var det 12. juli registrert totalt 2.462 smittede, og 1.648 døde av ebola, samt 412 døde der det er antatt ebolasmitte er årsaken.
Helsemyndighetene sliter med å få kontroll over situasjonen på grunn av mistro fra lokalbefolkningen.
I juni offentliggjorde også Uganda at tre mennesker i landet er bekreftet ebolasmittet, noe som er første tilfelle av smitte over landegrenser siden utbruddet begynte. Den stadig økende flyktningstrømmen fra Ituri-provinsen er ikke forventet å hjelpe.
Vanskelig når alt skjer samtidig
I tillegg er det snart høysesong for malaria.
Når alt dette skjer samtidig, på samme sted, med et folk utsatt for vold og på flukt, er det vanskelig å få kontroll over situasjonen, og gi syke behandling, ifølge Leger Uten Grenser.
Samtidig gjør den pågående konflikten det vanskelig for helsepersonell å nå frem til avsidesliggende steder, der sykdom kan forekomme.
Nye syke hver dag
Fra Ituri-provinsen forteller Dr. Moussa Ousman, Leger Uten Grensers landansvarlig i DR Kongo, til Aftenposten at det kommer inn nye syke til behandlingssentrene hver dag.
– Vi har ikke kontroll over den humanitære situasjonen akkurat nå, sier han.
Allikevel mener Ousman det er kommet en positiv utvikling i jobben deres i DR Kongo.
– Den siste måneden har vi fått et bedre forhold til de lokale helsemyndighetene. Tidligere har det vært vanskelig å samarbeide med dem, men nå nærmer vi oss et kompromiss som alle kan enes om, forteller han.
90.000 samlet i leirer
I landsbyer med smittefare forteller han at det rekrutteres lokale, som får medisiner og opplæring.
Deres hovedfokus er leirene med flyktninger.
– I disse leirene kan det være mellom 30.000 til 90.000 mennesker, og de bor tett. Det er her vi jobber hardest. Med massevaksinering, men også oppretting av vannsystemer og toaletter, forteller han.