Verden

Ny rapport peker på problematiske sider ved norsk Syria-bistand

Human Rights Watch mener syriske myndigheter utnytter hjelpeorganisasjoner – deriblant norske – til å få gjennomført sin politikk. De ber dem si tydelig nei.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide sier Norge som giverland stiller tydelige krav til våre partnere om å prioritere de aller mest sårbare personene og å gi bistand i tråd med de humanitære prinsippene om uavhengighet og nøytralitet. Her fra en tale under Oslo Freedom Forum i slutten av mai. Foto: Ryan Kelly / NTB scanpix

  • NTB

I en fersk rapport peker menneskerettighetsorganisasjonen HRW på at syriske myndigheter stiller en rekke problematiske krav til hjelpeorganisasjonene som er til stede i regjeringskontrollerte områder av landet.

I enkelte tilfeller brukes bistanden til å gjennomføre undertrykkende politikk i praksis, ifølge organisasjonen. Lovverket gjør det mulig for myndighetene å kanalisere bistand og gjenoppbyggingsmidler. Slik kan penger gitt i beste hensikt bli brukt til å finansiere grusomheter, straffe dem som blir sett på som meningsmotstandere eller belønne dem som er lojale mot regimet, ifølge rapporten.

– En rekke organisasjoner, inkludert de norske, møter på ekstreme vanskeligheter i Syria på grunn av denne politikken, sier Syria-forsker Sara Kayyali i HRW til NTB.

– Må gå sammen

Rapporten er basert på intervjuer med 33 hjelpearbeidere, givere, eksperter og mottakere, samt offentlig tilgjengelig informasjon om humanitær- og utviklingsbistand samt gjenoppbygningsarbeider.

– I Syria gjør man byttehandler med myndighetene om prosjekter – alle vet om det. Jeg sier: jeg vil pusse opp skoler i dette området. Myndighetene kommer tilbake og sier: hva med disse områdene i stedet? Så går det fram og tilbake, til jeg går med på deres områder for å få godkjenning for mine prosjekter, sier en kilde.

I ett år har HRW gransket hvordan myndighetene i Syria håndterer bistandsorganisasjonene, og funnene bekymrer forskeren.

– Vi ber om at bistandsorganisasjonene går sammen, står opp mot problemene, og sier tydelig fra om at de krever å få operere fritt. Problemet nå, er at det er vanskelig for enkeltorganisasjoner å si fra, fordi da risikerer de sanksjoner fra myndighetene, sier Kayyali.

Viktig stemme

Hun mener også norske myndigheter bør komme på banen. I fjor sendte Norge over en milliard kroner til Syria gjennom Norad, deriblant gjennom flere norske hjelpeorganisasjoner.

– Norge som giverland har vanligvis vært opptatt av å holde en viss avstand fra organisasjonene, og ikke blande seg inn direkte. Men i dette tilfellet har Norge en viktig stemme, og bør bruke den for å sikre at bistanden kommer bedre til nytte, sier HRW-forskeren.

De norske midlene går gjennom FN-organisasjoner, Røde Kors/Røde Halvmåne-bevegelsen og erfarne humanitære organisasjoner, opplyser Utenriksdepartementet.

– Som giverland stiller vi tydelige krav til våre partnere om å prioritere de aller mest sårbare personene og å gi bistand i tråd med de humanitære prinsippene om uavhengighet og nøytralitet. Alle organisasjoner som mottar norsk bistand må rapportere om bruken av midlene og har forpliktet til å varsle oss umiddelbart dersom det er mistanke om at noe er på avveie, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H).

Norske myndigheter tar opp problemstillingene HRW peker på regelmessig med myndigheter, FN og humanitære partnere, og kommer til å fortsette med det, forsikrer hun.

Bør være til stede

Sara Kayyali kommer med et eksempel på hvordan den problematiske politikken slår ut:

– En FN-organisasjon ble tvunget av myndighetene til å samarbeide om et prosjekt med en lokal aktør, som hadde tette bånd til en milits. De valgte å gå med på det, fordi alternativet var å ikke få gjennomført prosjektet i det hele tatt. Først etter seks måneder, fikk de tillatelse til å besøke området, og da oppdaget de at aktøren de samarbeidet med hadde tatt alle pengene, og at ingenting av det de hadde planlagt var blitt gjennomført, sier HRW-forskeren.

– Er det sånn at dere mener at hjelpeorganisasjonene ikke bør være til stede i Syria under disse forholdene?

– Nei, det er ikke det vi sier. De bør fortsatt være til stede. Men denne rapporten er en mulighet for dem – til å snakke friere om de utfordringene de møter, sier hun.

Les mer om

  1. Syria
  2. Bistand

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Nei, vi gir ikke støtte til korrupte regimer

  2. KRONIKK

    Er det egentlig så galt med nasjonale interesser i utviklingspolitikken?

  3. VERDEN

    Norge gir 77 millioner ekstra i støtte til konfliktrammede Idlib

  4. VERDEN

    Etter ni år med krig kommer koronaen

  5. VERDEN

    Hjelpeorganisasjoner slår sultalarm i Syria

  6. ØKONOMI

    Norge gir milliarder til korrupte land, men vet ikke om pengene havner i feil hender