Verden

Leteboring, arrestordrer og krigsskip: Kampen om havenes skjulte gull blir stadig hetere.

DILISKELESI (Aftenposten): Løftet om rike gassreserver får Tyrkia til å true med våpenmakt. Over halvparten av verdens maritime grenser er uavklarte. Potensialet for konflikt er stort.

Et krigsskip var svært synlig til stede da Tyrkia torsdag markerte at landet sender sitt andre boreskip til Kypros for å lete etter gass. Tor Arne Andreassen

  • Tor Arne Andreassen
    Journalist i utenriksredaksjonen

Et krigsskip glir sakte forbi mens den tyrkiske nasjonalsangen dundrer gjennom høyttaleren. Et gigantisk tyrkisk flagg henger ned fra boretårnet midt på boreskipet Yavuz.

Fartøyet skal snart lete etter gass ved Kypros. Myndighetene i Kypros hevder prøveboringen er ulovlig fordi den foregår i deres økonomiske sone. Dette er bare én av en rekke heftige krangler verden rundt om potensielt verdifulle havområder.

  • Hellas og Tyrkia mener begge de har rett til verdifulle havområder i Egeerhavet.
  • Israel og Libanon krangler om retten til et område der man kan finne gass.
  • Kina hevder de har retten til store havområder i Sør-Kina-havet. Dermed er landet kommet i konflikt med Vietnam, Filippinene, Brunei og Malaysia.
  • Canada har fem uavklarte maritime grenser, selv om landet bare har tre naboland.
  • Russland hevder suverenitet over havområder helt til Nordpolen.
  • Argentina og Storbritannia krangler om kontrollen over enorme havområder ved Falklandsøyene og ved Antarktis.
  • Kenya og Somalia kjemper om retten til havområder utenfor kysten av Afrikas horn.

Dette er bare et fåtall av alle grensekonfliktene som pågår. Flere enn halvparten av verdens potensielt over 640 maritime grenser er ikke regulert, ifølge en undersøkelse gjort av Maritime Boundaries Research Institute ved Universitetet i Dundee i juni 2015.

Boreskipet Yavuz er kjøpt fra Sør-Korea. Det er 229 meter langt, og drilleriggen er på 130 meter. Skipet har kinosal, treningsstudio og sykehus. Tor Arne Andreassen

Boring ble møtt med arrestordre

Aftenposten og en skokk med pressefolk var i midten av juni til stede da Tyrkia markerte at landet sender sitt andre boreskip til farvannet rundt den omstridte øya Kypros. Skipet skal lete etter gass øst for halvøya Karpaz i tre måneder.

Både dette fartøyet og søsterskipet Fatih er svært lite velkomne på sørsiden av øya, der vi finner republikken Kypros, EU-medlem siden 2004.

Fatih har boret etter gassforekomster vest for Kypros siden oktober i fjor. Det statseide Turkish Petroleum (TP) sier selskapet borer etter invitasjon fra myndighetene i Den tyrkiske republikken Nord-Kypros, en stat som kun Tyrkia anerkjenner.

Myndighetene i Nikosia, hovedstaden på Kypros, har svart med å sende ut en internasjonal arrestordre på over et tyvetall av mannskapet på Fatih. Hellas kaller for sin del boringen for et ulovlig brudd på EU-landenes suverenitet, og USA mener boringen er «svært provoserende».

Anne Gjertsen

Anne Gjertsen

De siste forberedelsene pågikk da Aftenposten var om bord. Skipet skal snart gå til farvannet nordøst for Kypros. Tor Arne Andreassen

– Vi har retten på vår side

Anklagene preller av på direktøren for Turkish Petroleum.

– Vi bryr oss ikke om hva de sier. Vi leter i et område som ligger på Tyrkias kontinentalsokkel og har folkeretten på vår side, hevder direktør Melih Han Bilgin idet vi intervjuer ham på broen til Yavuz.

Problemet er at området der tyrkerne skal lete, ligger innenfor det Kypros har erklært som sin økonomiske sone. Det gjelder både der Fatih borer og der Yavuz skal bore.

Presset av Kypros og Hellas truer EU med å straffe Tyrkia dersom landet ikke stopper prøveboringen.

Gass og olje kan forsterke uenighet om grenser

Skarpe konflikter om marine områder er på ingen måte uvanlig.

– Det finnes et sted mellom 400 og 600 marine grenser, og over halvparten av dem er uavklart, sier forsker Andreas Østhagen ved Fridtjof Nansens Institutt.

Han skriver doktoravhandling om hvorfor noen land har klart å avklare sine marine grenser, slik Norge har, og hvorfor andre ikke har klart det.

– Gassressursene synes å være en viktig faktor i det østre Middelhavet. Noen ganger kan gass og olje være en pådriver for å oppnå enighet, mens andre ganger virker det som om det har motsatt effekt, sier Østhagen.

– Det som synes å avgjøre om man blir enige, er det generelle forholdet mellom landene. Det avgjør om det blir en ressurskamp eller et ressurssamarbeid. Noen land krangler om mange saker, og da blir det nærmest utenkelig at de skal samarbeide om olje- og gassutvinning.

Utsiktene for å nå en avtale kan også variere over tid, forklarer Østhagen.

– Da Norge og Russland ble enige om en løsning for Gråsonen i 2010, var det et relativt godt forhold mellom de to landene. Det er ikke gitt at man ville ha klart å finne den samme enigheten i dag, sier han.

– Vi bryr oss ikke om protester fra andre land, sier Turkish Petroleum-sjef Melih Han Bilgin. Tor Arne Andreassen

Gassleting er en vinnersak i Tyrkia

Forholdet mellom Tyrkia og Kypros og med EU generelt har vært dårlig lenge. EU står nå overfor et svært resolutt Tyrkia med president Recep Tayyip Erdogan i spissen.

– Yavuz er selve symbolet på hvor bestemte vi er på å utvinne hydrokarboner fra det østlige Middelhavet, sier Erdogan i en uttalelse på presidentens nettsider.

Energiminister Fatih Dönmez, som talte ved markeringen på Yavuz, mener at motstanderne ikke kjenner hverken historien eller folkeretten.

– Vi var her i går, vi er her nå, og vi vil være her i morgen, sa han.

Dönmez advarte «eksterne aktører» som samarbeider med kypriotiske myndigheter, om at de ikke burde forfølge illusjoner som ikke vil gi resultater.

– Vi vil aldri gi opp våre internasjonale rettigheter, sa han.

Energiminister Fatih Dönmez kom for å fortelle verden at det ikke nyttet å protestere mot den tyrkiske boringen ved Kypros. Tor Arne Andreassen

Oppkalt etter sultan med tilnavnet «den grimme»

Energiministeren sa at skipet bak ham var oppkalt etter Yavuz Sultan Selim, sultan i Det osmanske riket fra 1512 til 1520. Han sa at hvis boreskipet finner drivbare mengder med gass under havbunnen, så vil ressursene kunne deles med befolkningen på hele Kypros.

– Slik sultanen Yavuz brakte fred i sin tid, slik vil boreskipet Yavuz kunne gjøre det i vår tid, sa ministeren.

Han kom ikke inn på at sultanen Yavuz, eller Selim den grimme, som han også er blitt kalt, brukte mesteparten av sin regjeringstid til å erobre hele Midtøsten. Dönmez nevnte heller ikke at Yavuz kom til tronen ved å nedkjempe sin far og drepe mesteparten av sin egen familie, at han var beryktet for å henrette sine visirer, og at et sendebud med en upopulær beskjed fra den persiske sjahen ble revet i biter.

Yavuz er oppkalt etter en osmansk sultan som regjerte fra 1512 til 1520. Tor Arne Andreassen

Nord-Kypros hevder landet bare forsvarer sine rettigheter

Virksomhet til enda et boreskip i farvannet ved Kypros blir fra EUs side utvilsomt ikke sett på som noe fredsbud. Men på Nord-Kypros hevder man at de kun opptrer defensivt.

– Det var Sør-Kypros som åpnet for prøveboring først, sier professor Nursin A. Güney ved BAU-universitetet i Nord-Nikosia.

– Siden Sør-Kypros har invitert andre land til å drive prøveboring, må vi gjøre det samme.

Den tyrkiske republikken Nord-Kypros, som ble erklært opprettet i 1983, er imidlertid ikke anerkjent av noen andre land enn Tyrkia.

Sjefen for Turkish Petroleum på vei til åpningsseremonien. Tor Arne Andreassen

Tyrkia blir forsøkt isolert

– EU hevder Nord-Kypros er okkupert område, men dette er ikke akseptabelt for Nord-Kypros og Tyrkia, sier sikkerhetsanalytiker og tidligere offiser Abdullah Agar.

Tyrkia har imidlertid få venner i kampen om de forjettede gassressursene i det østlige Middelhavet. Syria, Libanon, Israel og Egypt har alle erklært sine økonomiske soner i Middelhavet og ser for seg et gasseventyr. Ingen av dem er fornøyd med tyrkernes fremferd.

– De andre landene forsøker å isolere Tyrkia, sier Agar.

Gasskampen mellom Kypros og Tyrkia er ikke den eneste i regionen. Israel ser for seg å få dekket sitt energibehov de neste 40 årene med gass fra Leviathan-feltet, men Libanon har hevdet at deler av gassfeltet ligger innenfor deres økonomiske sone.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Tyrkia
  2. Kypros
  3. Olje og gass

Relevante artikler

  1. VERDEN

    EU straffer Tyrkia for leteboring utenfor Kypros

  2. VERDEN

    EU vurderer å straffe Tyrkia for leteboring utenfor Kypros

  3. VERDEN

    De er Nato-allierte, men historiske rivaler. Nå øker spenningen mellom Tyrkia og Hellas igjen.

  4. VERDEN

    Erdogan sender soldater til Libya. Begrunnelsen ligger 3000 meter under havflaten.

  5. VERDEN

    Libysk opprørsgeneral beordrer angrep på tyrkiske skip

  6. VERDEN

    Tyrkia krever at libysk krigsherre frigir seks tyrkiske borgere