Forsker om Trump-talen: – Typisk for høyreradikale ledere
I anledning USAs uavhengighetsdag holdt president Donald Trump en tale som kalles «mørk og splittende». – Krise-, sammenbrudds- og trusselretorikk er typisk for høyreradikale politikere, mener USA-ekspert.
Donald Trump startet 4. juli-markeringen på forskudd foran nasjonalminnesmerket på Mount Rushmore i South Dakota fredag. Tusener av tilhengere var til stede, uten smittevernrestriksjoner.
I talen konsentrerte presidenten seg om ødeleggelsene av monumenter og statuer den siste tiden. Disse er blitt ødelagt av demonstranter, som et ledd i protester mot rasismen i USAs historie frem til våre dager.
– En nådeløs kampanje for å viske ut vår historie
– Dette er en bevegelse som åpent angriper arven etter alle personene på Mount Rushmore, sa Trump.
Demonstrasjoner mot rasisme foregår fortsatt i USA, godt over en måned etter den brutale pågripelsen av George Floyd, som endte med Floyds død.
Presidenten anklaget demonstranter som har krevd en slutt på rasediskriminering, for å ha deltatt i en «nådeløs kampanje for å viske ut vår historie».
Han anklaget venstresiden i amerikansk politikk for å ville «sverte våre helter, utslette våre verdier og indoktrinere våre barn».
Trump sa amerikanere burde være stolte av sitt opphav og ikke unnskylde seg for sin historie.
– Høyreradikal, ikke konservativ
– Talen karakteriseres som «mørk og splittende». Synes du den skiller seg ut for Trump i denne perioden i så måte?
– Nei, den var i samme ånd som den halv-apokalyptiske innsettingstalen. Situasjonen nå minner om 1968-valget og Trump som George Wallace, heller enn Richard Nixon. Slik som Wallace, henvender Trump seg til dem som føler at tradisjonell, hvit amerikansk kultur er truet, sier seniorforsker Hilmar Mjelde ved Norce.
Mjelde har doktorgrad i sammenlignende politikk og har jobbet mye med USA. Norce er et uavhengig, norsk forskningsinstitutt.
– Krise-, sammenbrudds- og trusselretorikk er typisk for høyreradikale politikere. USA har nå en høyreradikal president, ikke en konservativ president. Sceneoppsettet foran Mount Rushmore er også typisk for ytre høyre-politikere. De kan teatralske opptrinn. Dette er politisk performancekunst, og Trump er en mester i dette, mener forskeren.
Mjelde er overrasket over at Trumps neste folkemøte kom så raskt. Dette er det tredje møtet på to uker. Til et av de forrige møtene, i Oklahoma 21. juni, kom det betydelig færre tilskuere enn ventet. En av årsakene kan ha vært en sosiale medier-kampanje mot presidenten.
– Neppe tidenes skitneste valgkamp
– Omtrent hvert eneste valg kalles «tidenes skitneste». Er det hold i at årets presidentvalg fortjener den tittelen?
– Jo tettere racet er, jo skitnere blir valgkampen. Politikerne skal oppildne like mye som de skal opplyse. Den blir neppe grovere enn valgkampen mellom Adams og Jefferson i 1800. Da ble det advart om at drap, ran, voldtekt og incest ville bli vanlig om Jefferson vant.
– Er det ekte usikkerhet knyttet til hvorvidt valgresultatet i november uansett respekteres?
– Med mindre en av kandidatene vinner overlegent, vil det bli søksmål og krav om opptelling og alt det der. Men det er ikke noe juridisk krav om at taperen må godkjenne utfallet. Trump mister automatisk presidentmakten når perioden utløper, om han taper, sier Mjelde.
Trump snakket lite om pandemien fra scenen. Fredag hadde USA sitt høyeste antall registrert smittede hittil. The Washington Post skriver at presidenten er opptatt av å minimere trusselen fra viruset. Trump har i flere uker ønsket at virksomheter skal gjenåpnes.
– Midt i en kulturell kjempestrid
Flere amerikanske medier, som The New York Times, påpeker at monumenter er en viktig del av kulturkrigen i USA. Under fjellsiden med tidligere presidenter, annonserte Trump planer om en «stor utendørs park som vil inneholde statuer av de største amerikanerne som noensinne har levd».
Pandemien som ble kulturkrig | Christina Pletten
– Hva tenker du om symbolikken ved plassen for talen – Trump sa blant annet at de som vil fjerne statuer «åpent angriper arven etter alle personene på Mount Rushmore»?
– USA er midt i en kulturell kjempestrid hvor aktører på hver sin ytterkant av det politiske spekteret setter agendaen. Frykten for at USA taper sin identitet har vært en gjenganger, og er slik sett ikke noe nytt.
– Trump overdriver, men han tar jo ikke dette helt ut av ingenting. Vi ser nå en ytre venstre-mobb som tar loven i egne hender. De opprettet en minirepublikk i Seattle og velter statuer etter eget forgodtbefinnende. Det er ikke slik et representativt demokrati skal fungere.
Etterlyser Biden-standpunkt
– Joe Biden burde fordømt mobben langt klarere enn han har gjort, mener Hilmar Mjelde om demokratenes høyst trolige kandidat ved valget 3. november.
– Er det merkbart større splittelse og polarisering i det amerikanske samfunnet nå?
– Situasjonen i USA nå minner om både 1960-årene og 1850-tallet, der store velgergrupper føler at USA er i ferd med å endre karakter og tape sin sjel, sier Mjelde.
For selv om det er spenninger i det amerikanske samfunnet nå, er ikke det første gang i landets historie, påpeker forskeren:
– Jeg minner alltid om at 750.000 ble drept i den amerikanske borgerkrigen, så det er viktig å ha et historisk perspektiv.
