Verden

Pentagon spår at Kina vil lirke inn Folkets frigjøringshær kloden rundt

Kina snuser på å etablere militærbaser over store deler av kloden, mener det amerikanske forsvarsdepartementet.

En soldat i den kinesiske Folkets frigjøringshær kaster seg gjennom en sirkel av ild under en øvelse i Xinjiang-provinsen. Foto: Reuters/NTB scanpix

  • Kjetil Hanssen
    Kjetil Hanssen
    Journalist

Våren 2018 opplevde amerikanske militære piloter noe de ikke hadde regnet med. Under innflyvning til USAs base i Djibouti, en ministat på Afrikas horn, ble de blendet av kraftige lasere.

Hvem sto bak? Amerikanske militære ledere pekte på Kinas den gang forholdsvis nye militærbase i landet. Kineserne nektet.

Hendelsene kan ha vært et forvarsel om økt spenning mellom verdens eneste supermakt etter den kalde krigens slutt og en fremvoksende kinesisk utfordrer.

Sterkere enn USA

Før hadde kineserne en doktrine om ikke å ha baser utenlands, men denne ble forlatt tidligere i dette århundret. Foreløpig er basen i Djibouti likevel Kinas eneste militære base utenlands, men det er noe som kan endre seg.

Pentagon, USAs forsvarsdepartement, har levert sin årlige analyse om Kinas militære slagkraft til Kongressen. Den inneholder geopolitisk sprengstoff. Kina tangerer nå USA – eller står sterkere – innen militær oppgradering på enkelte felter:

  • Skipsbygging: Kina har den største marinen i verden med en kampstyrke på 350 skip og ubåter. 130 av dem er store overflatefartøyer. Til sammenligning består det amerikanske sjøforsvarets kampstyrke av 293 fartøyer. Kina har også verdens største kapasitet til å bygge mer.
  • Konvensjonelle bakkemissiler: Kina har 1250 bakkemissiler, ballistiske og krysserraketter beregnet på vanlige stridshoder. De har en rekkevidde fra 500 til 5500 kilometer. USA har bare én type ballistiske missiler uten kjernevåpen og ingen kryssermissiler.
  • Luftvern: Kina har en av verdens største kapasiteter innen avanserte langdistanssystemer for bakke-til-luft-skyts. Blant annet har de russiskbygde S-400 og S-300.

Et nybygget hangarskip innvies i havnet i Sanya i Kina: Skipsbygging er et felt der kineserne er gått forbi USA i militær kapasitet. Foto: Li Gang, Xinhua/AP/NTB scanpix

Dobling av kjernevåpen

Samtidig mener analytikerne i USAs forsvar at Kina vil fordoble sin beholdning av atomvåpen det neste tiåret. Kineserne har noen hundretall, mens USA og Russland har rundt 5000 kjernefysiske stridshoder hver.

Amerikanerne vil ha kineserne med på atomsamtaler med Russland, men Kina sier nei med mindre USA først reduserer sin slagkraft ned til deres nivå.

Flere baser?

De amerikanske analytikerne mener kineserne i sin strategi for å bli en global supermakt vil forsøke å skaffe seg militært fotfeste flere steder enn Djibouti.

Amerikanerne ser ikke for seg at alle land vil ønske å gi kineserne mulighet til å markere styrke og tilstedeværelse. De landene de mener kineserne vurderer, er disse: Myanmar, Thailand, Singapore, Indonesia, Pakistan, Sri Lanka, De forente arabiske emirater, Kenya, Seychellene, Tanzania, Angola, og Tadsjikistan

I tillegg skal kineserne hatt følere ute hos Namibia, Vanuatu og Salomon-øyene.

I Kambodsja takket myndighetene nei til et tilbud fra USA om å betale for renovering av en opprinnelig amerikansk bygning ved Ream marinebase. Amerikanerne mistenker at kineserne kan ha betalt for å skaffe seg innpass, men både Kambodsja og Kina har benektet dette.

Kinas eneste militærbase utenlands ligger i havnen i Djibouti, et lite afrikansk land i Øst-Afrika. Flere land har baser i Djibouti. Foto: Elias Messeret, AP/NTB scanpix

– Ambisjon om stormaktsstatus

Chad L. Sbragia, statssekretær for kinesiske spørsmål i USAs forsvarsdepartement, beskrev Kinas strategi hos tenketanken the American Enterprise Institute.

– Kineserne har en ambisjon om stormaktsstatus etter alle målestokker du kan tenke deg, sa han.

Han mener de må ha global rekkevidde for å oppnå det.

– For Folkets frigjøringshær betyr det at de har en hensikt om å komme seg ut, sa han.

Kina: Kald krig-mentalitet

Kinesiske myndigheter har i generelle vendinger tatt avstand fra innholdet i Pentagons rapport.

Ifølge det kinesiske forsvarsdepartementet hausser amerikanere opp en teori om en kinesisk militærtrussel og egger til konfrontasjoner og spenning i Taiwanstredet. Kineserne mener den amerikanske rapporten er fullstappet av «nullsumspill og kald krig-mentalitet».

Missiler, jagerfly og diplomater

Amerikanernes advarsler om Kinas militære vekst kommer i kjølvannet av flere episoder den siste tiden. Hendelsene understreker en økende mistro og spenning mellom stormaktene i kjølvannet av handelskrigen og ordkrigen om pandemien.

  • Da USAs helseminister, Alex Azar, nylig besøkte Taiwan, sendte kineserne jagerfly på tokt ut i stredet mellom fastlandet og øya, som de mener er en del av Folkerepublikken Kina.
  • Onsdag 26. august fyrte Kina to missiler, DF-26B og DF-21D, ut i Sør-Kina-havet mellom Hainan og Paraceløyene – et område der suvereniteten er omstridt. Dette er ballistiske mellomdistansemissiler, og den siste kalles en «hangarskipsdreper». Dette ble tolket som et svar på at amerikanske spionfly hadde overvåket en kinesisk marineøvelse.
  • Også diplomatisk er frontene hardnet til. Tirsdag tok USAs utenriksminister grep mot kinesiske diplomater i USA. Heretter må de be om tillatelse for å holde møter ved amerikanske universiteter, arrangementer med mer enn 50 deltagere og med myndigheter på lokalt plan. Dette er et svar på at Kina i årevis har hatt et system på plass for å kontrollere og begrense amerikanske diplomaters virksomhet i Kina, mens kineserne har operert fritt i USA.
  1. Les også

    Taiwan og Kina skuler på hverandre: Her lander jagerflyet på motorveien mens folk står i veikanten og titter

  2. Les også

    Med gigantlån sikrer Kina seg makt langs nye handelsruter. På Sri Lanka ble gjelden for stor.

  3. Les også

    Slik snudde Kinas PR-maskin en virusfiasko. «De vil selge inn sin samfunnsmodell.»

Les mer om

  1. Kina
  2. Diplomati
  3. Militært
  4. USA