Da kongen talte, reddet han den sårbare skogen. Nå kommer også de store sjødyrene tilbake.

KOH JUM, THAILAND (Aftenposten): Mangrovetrær kan holde både tsunamibølger og klimaendringer på avstand. Nå jobber flere land for å bygge skog. Men det kan være for sent.

Teerawat «Oh» Saei (32) og faren hans, Chanon (58), drar ut hver morgen for å hente krabbeteiner. De bor på Koh Jum, sør for Krabi i Sørvest-Thailand.

Først kommer et lite rop. Så kommer det flere:

– Se der! Så du det? Der! Og der!

Teerawat «Oh» Saei (32) har akkurat trukket inn en av dagens 80 krabbeteiner idet han får øye på en bevegelse litt nærmere land. Langs vannoverflaten er det noe som spretter av gårde i høy hastighet. Rett bak: en finne som skjærer gjennom det stille vannet.

Delfiner i jakt. 6–7 stykker. Byttet deres prøver febrilsk å rømme ved å sprette mot tryggere farvann. Og det ser ut til å fungere. Delfinene avslutter jakten og glir sakte tilbake til en liten bukt mellom mangrovetrærne på Koh Jum, en av øyene sør for Krabi i Sørvest-Thailand.

– Jeg har sett delfiner før, men aldri noen som jakter! Det gjør meg veldig glad, sier 32-åringen fornøyd.

Han tar en slurk med en lys gul drikke laget på kratom, en plante som erstatter Red Bull for mange lokale.

– Den holder meg våken og sterk. Det trenger jeg når jeg må stå opp så tidlig, sier Oh med et stort smil.

Krokodillene ble drept

I grålysningen hver morgen drar han og faren hans, Chanon (58), ut for å hente teinene de har satt ut kvelden i forveien. Fire timer senere har de som regel dratt opp 5–6 kilo krabber. Det gir en inntekt på rundt 400 kroner.

Mangroveskogene i Thailand utgjør et livsgrunnlag for mange. Her er to fiskere på vei ut fra Koh Jum en tidlig morgen.

Man kunne spilt inn en naturfilm i området mens far og sønn henter opp teinene. En stor havørn med hvitt hode flyr over oss, og på en gren ser vi en blå kingfisher-fugl. Fra skogen hører vi apene rope til hverandre. Og teinene inneholder ofte småfisk og snegler.

– For lenge siden var det også krokodiller her! Bestefar fortalte meg om det. Men de ble drept, alle sammen. Skinnet deres er ettertraktet, forklarer 32-åringen.

Kanskje kommer de også tilbake. Delfinene var også borte lenge fordi så mye av mangroveskogen her ble ødelagt på 80- og 90-tallet. Nå er skogen tilbake her langs sørvestkysten av Thailand. Heldigvis kommer også dyrene sakte tilbake. Rett utenfor skogen er det også observert store hvaler det siste året.

– Ingenting av dette – krabbene, fiskene, fuglene – hadde vært her uten mangroveskogen, sier «Oh» og myser mot det grønne beltet av trær inne ved land.

Lagrer 5x mer karbon enn andre

Mangrovetrær er helt unike. De trives i det salte tidevannet som siger inn og ut med månefasene. Saltet skilles ut i bladene. De lange røttene strekker seg langt over den gjørmete bakken og gjør at trærne ser ut som om de står på stylter.

På 80-tallet ble mye av mangroveskogen ved Koh Jum ødelagt. Nå er den tilbake.

Denne formen for skog dekker bare 0,1 prosent av Jordens landoverflate. Men mangrovetrær spiller en langt større rolle for kloden enn som så:

  • Mangroveplanter kan lagre opptil fem ganger så mye karbon som andre typer tropisk skog, ifølge forskningsrapporter. 10 mål mangroveskog kan lagre 3754 tonn karbon. Det tilsvarer utslippene fra 2650 bensinbiler i ett år.
  • Trærne skaper små økosystemer. Mellom røttene kan småfisk gjemme seg til de vokser seg store nok til å svømme mot dypere vann. Blant grenene er det fullt av dyr, insekter, fugler og andre planter.
  • Dette økosystemet gir matsikkerhet og et livsgrunnlag for rundt 210 millioner mennesker. Blant annet kan de fiske krabber som kryper inn mot røttene om natten for å spise.
  • Mangroveskogen er også en naturlig forsvarsmur mot stormer og tsunamier. Et 500 meter tykt mangrovelag kan redusere størrelsen på en bølge med 50–99 prosent, ifølge Unesco.
  • Trærne forhindrer også erosjon, altså at sjøen graver seg inn i landjorden.

Thai-kongen talte

Lenge har trærne også vært et hinder for utvikling. De har stått i veien for mennesker som ønsket tilgang til sjøen.

På slutten av forrige århundre ble enorme områder med mangroveskog hugget ned og ødelagt. I dag er det rundt halvparten så mye av denne skogen igjen på globalt nivå som det var for 40 år siden, ifølge Unesco.

«Oh» liker også å padle i mangroveskogen. Her er det alltid mye dyreliv å se på.

Da Oh vokste opp på Koh Jum, var mye av mangroveskogen ødelagt. Veden ble brukt til å lage trekull, og området ble ryddet for å starte oppdrettsanlegg for reker.

Men så skjedde det noe.

10. mai 1991 holdt Thailands konge, Rama 9., en tale der han snakket om hvor viktig det var å verne om mangroveskogene. Kongen er nærmest hellig i Thailand. Etter talen sørget regjeringen for å gjøre ord om til handling.

Mangroveskogen på Koh Jum ble reddet og bygget opp igjen. Mellom 2014 og 2020 ble det laget 320 kvadratkilometer ny mangroveskog i Thailand.

10. mai markeres nå i Thailand som den nasjonale mangrovedagen.

Kan forsvinne innen 2050

Andre land har fulgt den samme trenden. Totalt utgjør mangroveskoger et område på 137.000 kvadratkilometer, et tall som har ligget ganske stabilt de siste årene.

Men nå er det nye farer som truer.

Dersom havnivået øker så raskt som klimaforskere frykter i tiårene som kommer, vil ikke mangroveskogene klare seg. Innen 2050 kan Jordens mangroveskoger være utryddet, ifølge en forskningsrapport fra 2020.

Delfinene stortrives ved mangroveskogene. Her er det mye fisk å fange.

Rapporten ble publisert i bladet Science og var basert på jordprøver fra de siste 10.000 årene for å beregne hvor mye vannet kan stige før mangrovetrærne dør. Svaret var 6 millimeter i året. De siste årene har havet steget med rundt 3,6 millimeter i året, men forskerne frykter at dette tallet vil øke raskt i årene fremover.

Blir uansett

Teerawat «Oh» Saei på Koh Jum har fått med seg de dystre fremtidsvarslene. Men han prøver å ikke tenke så mye på det. Ting blir som de blir, mener han. Uansett hva som skjer, kommer han til å bli på øya.

– Her har familien min bodd i mange, mange generasjoner. Jeg ble født her, og jeg skal dø her, sier han.

I bøtten foran ham ligger det seks kilo krabber.

Hver dag fanger «Oh» og faren hans krabber til en verdi av rundt 400 kroner.