Kina løslot to canadiere. Forsker mener vi ser en ny form for gisseldiplomati.

En kinesisk kvinne blir løslatt fra husarrest i Canada. Kort tid etter løslater Kina to spionsiktede menn. Nupi-forsker kaller det en ny form for gisseldiplomati.

Hva har en actionfilm om kinesiske spesialsoldater med verdensdiplomatiet å gjøre?

Mye, ifølge Bjørnar Sverdrup-Thygeson. Han er seniorforsker ved Nupi med kinesisk utenrikspolitikk som hovedfelt.

I filmen Wolf Warriors 2 redder kinesiske spesialsoldater hundrevis av sivile liv fra vestlige skurker i Afrika. Filmen ble en stor suksess i Kina da den kom i 2017. Sverdrup-Thygeson forteller at det i etterkant av filmen har oppstått et nytt buzzord: «Ulvekrigerdiplomati».

Det blir ofte brukt om kinesiske myndigheter og spiller på et nytt og annerledes diplomati fra øst.

– Kina har gått i en stadig mer autoritær og selvhevdende retning internasjonalt. Den diplomatiske tonen er blitt mer aggressiv.

Derav ulvekrigerne.

Ifølge Sverdrup-Thygeson avslutter filmen med en bilde av kinesiske pass hvor det står noe sånt som «Kinesiske borgere, hvor enn dere er: Frykt ikke, for dere har et sterkt land i ryggen».

Budskapet illustrerer kjernen i det nye diplomatiet, mener han.

Diplomatisk krise

Ett eksempel fikk vi fredag i forrige uke.

Da ble Huawei-toppen Meng Wanzhou løslatt fra husarrest i Vancouver. Samtidig som hun fikk reise hjem til Kina, løslot Kina to spionsiktede canadiere.

Saken var kanskje begynnelsen på slutten av en årelang diplomatisk krise mellom de to landene.

I 2018 ble nevnte Meng pågrepet og varetektsfengslet i Canada. Meng er finansdirektør i Huawei. Hun er også datter av telekom-gigantens grunnlegger Ren Zhengfei.

For tre år siden ble hun anklaget av amerikanske myndigheter for bedrageri. Hun ble også anklaget for å være involvert i ulovlig økonomisk samarbeid med Iran. Selv har hun hele tiden hevdet sin uskyld og sagt at saken er politisk motivert.

Kort tid etter at dette skjedde, ble to canadiske borgere pågrepet i Kina.

«The two Michaels», forretningsmannen Michael Spavor og tidligere diplomat Michael Kovrig. Førstnevnte ble funnet skyldig i spionasje og ulovlig deling av statshemmeligheter. I august ble han dømt til 11 år i fengsel. Michael Kovrig var tiltalt for lignende forhold, men fikk aldri noen dom.

Canadiske myndigheter mente pågripelsene var politisk motivert, ifølge Politico.

Sverdrup-Thygeson sier pågripelsene av de to fremsto som «rimelig tilfeldige». Han mener det ble vist til ulne paragrafer i det kinesiske rettssystemet.

De to Michael-ene skal ha befunnet seg lenge i det som blir kalt «administrativ forvaring uten påtale».

Ble ikke siktet likevel

Slik har status vært de siste tre årene. Meng har sittet i husarrest i Vancouver. To canadiere har sittet i fengsel i Kina.

Men sist uke endret noe seg.

Fredag ble det holdt et rettsmøte i New York. Her opplyste amerikanske myndigheter at de hadde inngått en avtale med Meng. Hun skulle ikke siktes for bedrageri likevel. Kravet var at hun ikke skulle bestride noen faktaopplysninger i et dokument som ikke er offentliggjort. Avgjørelsen kom fra høyesterett i British Columbia. Rettshøringen var kort.

Utenfor bygningen takket den kinesiske kvinnen dommeren, kinesiske myndigheter og øvrige støttespillere. Til og med canadiske myndigheter fikk en takk for å opprettholde loven.

Så var Meng fri til å forlate Canada. Fredag landet hun i Kina.

Kort tid etter ble de to Michael-ene sluppet fri.

Forrige helg fikk de komme hjem til Canada.

– Disse to mennene har hatt det utrolig vanskelig de siste 1000 dagene. De har vist styrke, utholdenhet og verdighet, og vi er alle inspirert av det, sa statsminister Justin Trudeau, ifølge CBC.

Kinesisk gisselutveksling

– Det som er så oppsiktsvekkende, er at Kina ikke engang tar seg bryet med å late som dette er snakk om noe annet enn en gisselutveksling.

Hendelsen markerer et brudd og noe kvalitativt nytt i Kinas diplomati, mener Sverdrup-Thygeson.

Tidligere har det vært tendenser til lignende oppførsel, men da har Kina alltid prøvd å skjule det, sier han. Nå forsøker ikke kinesiske myndigheter å presentere dette som to uavhengige prosesser.

– Dette er en helt ny form for gisseldiplomati, som vi ytterst sjeldent ser mellom stormakter. Særlig i en så høyprofilert sak.

Nupi-forskeren forteller at kommunistpartiets hovedorgan Folkets Dagblad hyllet Meng-saken som «en ærefull seier for det kinesiske folk».

Han mener det hele er nok et tegn på den autoritære dreiningen i Kina. Saken illustrerer også utfordringene som vestlige land står overfor når de skal håndtere Kinas mer aggressive selvhevdelse i det internasjonale systemet.