Onsdag og torsdag denne uken: Plakatene utenfor ankedomstolen i London taler et tydelig språk.
To av gjengangerne: «Journalistikk er ingen forbrytelse!» og «Ingen utlevering».
Andre oppfordret tydelig til å «sette Assange fri».
På bakken lå en mann i oransje fangedrakt og hette over hodet . En referanse til fangene på Guantanamo-basen.
Tidligere Labour-leder Jeremy Corbyn var der.
Den kinesiske kunstneren og aktivisten Ai Weiwei stilte også opp.
Demonstrantenes mål: Å kjempe mot at Julian Assange (50) blir utlevert til USA.
Verden

Han risikerer 175 år i fengsel. Men han må vente enda litt til før han får vite om han blir stilt for retten.

Saken mot Julian Assange opprører og engasjerer mange. Her er årsakene.

  • Kristoffer Rønneberg
    Kristoffer Rønneberg
    Journalist

For tilhengerne er han en helt som fortjener Nobels fredspris for sitt arbeid for ytringsfriheten.

Andre ser på Wikileaks-grunnleggeren som en politisk aktør som løper Russlands ærend og som har satt utallige liv i fare.

Stormen rundt den kontroversielle australieren Julian Assange har pågått i over 11 år. Mye har skjedd. Her er en kjapp gjennomgang:

1. Hva skjedde i denne siste rettsrunden?

Advokater for Assange og amerikanske myndigheter møttes onsdag og torsdag i ankedomstolen i London. Amerikanske myndigheter håper å omgjøre en dom fra januar. Da bestemte en britisk dommer at 50-åringen ikke kan utleveres til USA fordi helsetilstanden hans er for dårlig.

Amerikanerne har bedt om utlevering fordi de ønsker å stille Assange for retten i USA. Der vil de blant annet tiltale ham for spionasje og hacking.

Onsdag lovet de amerikanske advokatene at Assange ikke vil bli plassert i et høyrisikofengsel under en eventuell rettssak i USA. De sa også at han vil kunne sone i hjemlandet Australia hvis han blir dømt.

Assanges advokater viste til presseoppslag om at CIA skal ha vurdert å kidnappe og muligens drepe Wikileaks-grunnleggeren i 2017. Disse angivelige planene viser at 50-åringen ikke er trygg hvis han blir utlevert, mener advokatene.

2. Når kommer en avgjørelse?

Mange hadde trodd at det ville skje torsdag 28. oktober, men slik ble det ikke.

Dommerne i saken kunngjorde torsdag at en avgjørelse vil bli kunngjort på et senere tidspunkt.

3. Hvordan havnet Assange i trøbbel med USA?

I april 2010 publiserte Wikileaks en oppsiktsvekkende video av et amerikansk helikopterangrep i Irak tre år tidligere. Videoen viser hvordan to Reuters-journalister og flere andre mennesker ble drept i et uprovosert angrep. I opptaket kan man også høre de amerikanske soldatene latterliggjøre ofrene de nettopp har skutt.

Dette var det første av en rekke lekkasjer der Wikileaks avslørte noen av USAs dypeste militære og diplomatiske hemmeligheter. Mest oppmerksomhet fikk nok de 250.000 dokumentene fra amerikansk UD som ble delt med enkelte mediehus høsten 2010. Aftenposten fikk også tilgang til disse dokumentene.

I september 2011 publiserte Wikileaks alle UD-dokumentene. Dette fikk Assange sterk kritikk for, fordi det kunne sette USAs kilder i stor fare.

Amerikanske myndigheter begynte å etterforske Assange for spionasje høsten 2010. Samtidig ble han etterlyst av svenske myndigheter fordi han var mistenkt for voldtekt av to kvinner den sommeren.

Svenskene henla sin sak i 2019. Samme år ble det kjent at USA ønsker å tiltale Assange for spionasje og for å ha bidratt til hackingen av dokumentene som ble publisert i 2010.

Blir han dømt i USA, risikerer han opptil 175 års fengsel.

Les også

Fra Aftenposten-arkivet: – Video viser amerikansk luftangrep

4. Hva var greia med Wikileaks, Trump og Russland?

I juli 2016 oppfordret presidentkandidat Donald Trump Russland til å stjele e-postene til konkurrenten Hillary Clinton.

Like etterpå, idet Clinton skulle samle demokratene til landsmøte, publiserte Wikileaks en rekke e-poster fra partiledelsen.

Assange har flere ganger uttrykt en sterk og personlig motstand mot Hillary Clinton.

I oktober publiserte avisen The Washington Post en video der Trump skryter av hvordan han antaster kvinner. Videoen ble ansett som et dødsstøt for Trump-kampanjen.

Mindre enn en time senere publiserte Wikileaks nye e-poster fra demokratene, og den siste måneden før valget la nettstedet ut nye e-poster fra demokratene hver uke.

Den høsten var Assange i tett kontakt med Donald Trump Jr., ifølge lekkede dokumenter.

– Jeg elsker Wikileaks, sa Trump.

Både Wikileaks og Russland nekter for at russerne var kilden til dokumentene Wikileaks publiserte i 2016.

5. Hvem støtter Assange i dag – og hvorfor?

Mange menneskerettighetsorganisasjoner har vært svært tydelige i sin støtte til Wikileaks-grunnleggeren. Blant dem er Amnesty International og ytringsfrihetsorganisasjonen Pen.

Assange-saken skaper også spesielt stort engasjement på den politiske venstresiden i flere land, inkludert i Norge.

Mange anser saken som en prinsipielt viktig prøvesak for ytringsfriheten i det britiske og amerikanske rettssystemet. Blant dem som anser Assange for å være journalist, brukes saken som en illustrasjon på at pressefriheten er truet.

Amnesty-topp Agnes Callamand er blant dem som krever at Assange løslates umiddelbart.

– De siste 20 årene er så godt som ingen blitt holdt ansvarlig for de angivelige amerikanske krigsforbrytelsene som er begått i krigene i Afghanistan og Irak. Samtidig risikerer en publisist som avslørte slike forbrytelser, å bli dømt til livstid i fengsel, sier Callamand.

Les også

  1. Julian Assange: Helt eller skurk?

  2. Kommentar av Harald Stanghelle: Budbringeren i livsfare

  3. Aftenposten mener: Ingen seier for ytringsfrihet, men en seier for en human rettsstat

Les mer om

  1. Julian Assange
  2. WikiLeaks
  3. Amnesty International
  4. Donald Trump