English version:
I en kronikk i Aftenposten står fem nordiske statsråder bak en tekst om et svært tydelig militært samarbeid. Et utvidet samarbeid.
Enigheten, og teksten — som har form av en erklæring - er et direkte svar på aggressiv russisk opptreden i de nordiske landenes nærområder.
Teksten trekker også inn utvidet samarbeid med de baltiske landene.
Forsvarsekspert Janne Haaland Matlary fastslår at budskapet innebærer en felles avskrekking. Og at samarbeidet som beskrives, militære øvelser inkludert, er så langt man kan trekke ikke-NATO landene Sverige og Finland inn i et fellesskap, uten at det handler om et NATO-fellesskap.
For Sverige og Finlands del ligner dette på forberedelser til NATO-medlemskap, sier hun.
Skal øve mer og utveksle etterretningsinformasjon
Stikkord for samarbeidet er:
- Flere felles øvelser
- Felles industrisamarbeid også i forsvarssammenheng
- Felles utveksling av etterretningskunnskap
- Felles bearbeiding av cyber-materiale
Skal varsle hverandre for å «hindre overraskelser»
Slik forklarer statsrådene bakgrunnen for teksten:
«Under det nordiske forsvarsministermøtet 10. mars besluttet vi å forbedre forutsetningene for å kunne følge med på det som skjer i vårt nærområde, både på havet og i lufta.
Vi legger vekt på å dele informasjon om hva som rører seg i luftrommet for å øke varslingstidene og minske risikoen for overraskelser og misforståelser. Vi besluttet også å fortsette å utveksle informasjon og erfaring rundt hvordan vi skal møte cyberangrep.»
I november i fjor møttes 12 land for å forberede et utvidet forsvarssamarbeid, de nordiske landene pluss de baltiske landene, Polen, Nederland, Tyskland og Storbritannia.
Også USA deltar på nordisk øvelse nå i vår
Det første synlige beviset på forsterkede samarbeidet blir trolig øvelsen «Arctic Challenge» i slutten av mai, en ren luftforsvarsøvelse som vil gjøre seg gjeldende både i Sverige og i Norge.
Også USA ventes å delta med et betydelig antall F-16-fly, slik de tidligere har deltatt under lignende øvelser med F-15 kampfly. De amerikanske flyene er til daglig stasjonert i Storbritannia.
— Russland vil oppfatte dette som aggressivitet
Professor Janne Haaland Matlary sitter i forsvarsminister Ine Eriksen Søreides ekspertgruppe (se faktasak).
Hun konstaterer overfor Aftenposten at Russland vil oppfatte budskapet fra de nordiske statsrådene som aggressivitet.
— Man må regne med negative reaksjoner fra russisk side, uten at dette bør tillegges vekt, sier Haaland Matlary.
— Norge hadde varslet Russland om øvelsen Joint Viking 2015 i Finnmark for to år siden, men førte likevel til en sterk verbal reaksjon fra høyt hold i Moskva, sier hun.
Derfor utvider de nordisk militært samarbeid
Slik innledes teksten fra de fire nordiske forsvarsministrene og Islands utenriksminister:
«Den russiske aggresjonen mot Ukraina og den ulovlige annekteringen av Krim er brudd på folkeretten og andre internasjonale avtaler. Den russiske handlemåten er den største utfordringen mot den europeiske sikkerhetssituasjonen. Utviklingen innebærer at den sikkerhetspolitiske situasjonen i de nordiske landenes nærområder har blitt merkbart forverret det siste året....vi må være forberedt på at kriser eller hendelser kan oppstå.»
Og videre:
«Vi må forholde oss til Russlands handlemåte, ikke til Kremls retorikk. Russland gjennomfører store økonomiske satsninger på sin militære evne. De har vist at de er klare til å bruke militære virkemidler for å oppnå sine politiske mål, selv når det innebærer brudd på internasjonale folkerettslige prinsipper...Det russiske forsvaret opptrer utfordrende langs våre grenser, og det har vært flere grensekrenkinger overfor landene ved Østersjøen.»
«Den russiske propagandaen og den politiske manøvreringen bidrar til å så splid mellom landene, og i organisasjoner som NATO og EU,» heter det i teksten.
Svaret lyder:
«De nordiske landene møter denne situasjonen med solidaritet og fordypet samarbeid.»
— Dette er ingen erstatning for NATO
— Det er veldig forståelig at både de nordiske og de baltiske landene knytter sterkere bånd militært. Dette er ingen erstatning for NATO, men man binder likevel Sverige og Finland så tett mot NATO som mulig, sier Janne Haaland Matlary.
— Finland og Sverige har også vedtatt å holde NATO-standard på sine øvelser, som innebærer et skritt til på veien mot NATO. Det er ikke i dag et politisk grunnlag for dem til å gå inn i NATO, opinionen er ikke «skremt» nok, og det vil kreve folkeavstemninger. Men det som nå skjer ligner likevel en forberedelse til medlemskap, sier hun.
Mer troverdig felles nordisk avskrekking
— Det man oppnår med denne teksten er å snekre sammen enmer troverdig avskrekking, gjennom forpliktelser og øvelser. Uten at det skjer i NATO-sammenheng, men likevel med NATO-standarder. Det viser at man ikke må tenke medlemskap i NATO for å tenke sikkerhetsgaranti. Dette er et nødvendig grep nå, sier Haaland Matlary.
-Vi ser flere øvelser, som i Latvia og i Finnmark, som er helt nødvendige. Bare styrker som har øvet et sted kan være til nytte der om en konflikt skulle oppstå. På samme måte som Finland og Sverige øver mye sammen i nord, for å kunne agere sammen i en gitt situasjon.
— Det er også slik at så lenge USA har et tett samarbeid med disse landene, bidrar det til avskrekking. Ifølge FN-pakten kan alle land be om assistanse fra andre land i en væpnet konflikt. I Lisboa-traktaten (EU) finnes også en sikkerhetsgaranti. Men EU er uten egen militærmakt.
-USA er den reelle garantien i NATO, men kan også samarbeide tett med ikke-NATO land, sier Haaland Matlary.
Forplikter seg ikke til å slåss for hverandre
- Ligger det en forpliktelse i denne teksten til å agere ved en konflikt?
— Nei, det står ikke noe eksplisitt om dette i teksten. Det ville kreve behandling i parlamentene. Dette handler om å bygge mest sammen, avskrekke mest mulig, uavhengig av NATO-medlemskap. Det handler om å vise troverdig tilstedeværelse militært, som gir økt avskrekking, og som også viser at landene er opptatt av hverandres sikkerhet, sier Haaland Matlary.
Om samarbeid med baltiske land står det i teksten:
«Et nærmere samarbeid i Norden og en solidarisk handlemåte overfor de baltiske landene bidrar til å styrke sikkerheten i vår region, og hever terskelen for at militære hendelser skal inntreffe. Ved at vi sammen agerer bestemt, forutsigbart og konsekvent kan vi bidra til fred og sikkerhet i vår del av verden.»
Og:
«Vi har også startet et program for kapasitetsutvikling innenfor forsvaret, der vi sammen med de baltiske landene kan bidra til å reformere forsvarssektoren i våre samarbeidsland.»
— Forsvarssamarbeidet må gå mye, mye lenger enn dette, sier forskningsleder
— Den nordiske teksten er en fortsettelse av prosessen som nå finner sted flere steder i Europa. Der for eksempel Sverige og Finland har stryket sin relasjon til NATO, sier Karsten Friis, leder for forskningsgruppen for sikkerhet og forsvar i NUPI.
— Alt dette, og den nye nordiske teksten, er god begynnelse. Men det må gjøres mye mer, man må gå mye lenger i samarbeidet, i Norden og andre steder, for at man skal få på plass et forsvar som virker avskrekkende, sier Friis.
— I dag er det NATO-medlemmet USA, samt atomvåpnene, som sørger for den avskrekkende effekten overfor Russland, sier han.
— Selve hovedproblemet er økonomi, kostnadsutviklingen innen forsvar. Det gjør det umulig for europeiske land som Norge å beholde alle typer våpensystemer.
- Kan landene fylle ut for hverandre, med våpensystemer?
— Ja, hvis man er villig til å stole på at man har politiske systemer som gjør at andre stiller opp for en. Da er det for eksempel ingen grunn til at nordiske land ikke integrerer sine luftforsvar langt mer enn i dag. Men i praksis har slik utfylling vist seg vanskelig. Det har med alliansehensyn og utøvelse av egen suverenitet å gjøre. Tør vi å legge vital forsvarsevne i hendene på andre land?,Det er likevel mye å hente, særlig mellom NATO-landene her, og økonomiske realiteter vil tvinge det frem, sier Friis.
Forsvarsministeren: - Styrker sikkerheten i vår region
Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide, hva skiller denne teksten fra tidligere «forsvarsavtaler»?
— Den understreker betydningen av solidaritet og samarbeid for å styrke sikkerheten i vår region. Det er ellers ikke noe nytt at våre land har samarbeidet i lang tid. De beslutningene som er tatt om å styrke informasjonsutvekslingen og situasjonsforståelsen i vårt nærområde og videreutvikle trenings- og øvingssamarbeidet bygger videre på det som er opparbeidet gjennom mange år.
— Hvilke gjensidige forpliktelser har de fem landene nå bundet seg til?
— Samarbeidet vårt er fleksibelt og kommer som et supplement og ikke som et alternativ til landenes medlemskap i NATO og EU. De nordiske land har derfor ingen gjensidige sikkerhetspolitiske garantier og for Norge ligger NATOs gjensidige forsvarsgaranti i bunn. Vi forsterker forsvarssamarbeidet innenfor områder som det anses som formålstjenlig å samarbeide om i nordisk ramme.
— Haaland Matlary leser teksten som "felles avskrekking", og at den vil avstedkomme russiske beskyldninger om "aggressivitet". Hva er din refleksjon rundt dette?
— Vi kan ikke forutsi russiske reaksjoner på dette. Jeg vil understreke at det nordiske forsvarssamarbeidet har et defensivt utgangspunkt og har til hensikt å styrke sikkerheten og skape forutsigbarhet i våre nærområder, sier Eriksen Søreide.
Disse ministrene står bak teksten i Aftenposten:
- Ine Eriksen Søreide, forsvarsminister Norge
- Nicolai Wammen, forsvarsminister Danmark
- Carl Haglund, forsvarsminister Finland
- Gunnar Bragi Sveinsson, utenriksminister Island
- Peter Hultqvist, forsvarsminister Sverige.