Verden

IS lå an til å bli knust, men nå styrker de seg igjen. Tyrkia får skylden.

Dette bildet viser angivelig en kriger fra den islamske staten som skyter mot syriske styrker i Souseh i det østlige Syria. Bildet ble lagt ut på en nettside som støtter IS den 29. mars i år. Foto: AP/NTB scanpix

ISTANBUL/BRUSSEL (Aftenposten): Det er full stans i bakkekrigen mot Den islamske staten i Syria. Årsaken er Tyrkias krig mot kurderne.

  • Tor Arne Andreassen
    Journalist
  • Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

Helt siden Raqqas fall i oktober i fjor har verden trodd at Den islamske staten (IS) var i ferd med å bli knust i både Irak og Syria.

Nå kommer det meldinger fra Syria om at tilbaketrekningen har stanset, og at IS faktisk kan være på offensiven igjen.

Den USA-ledede koalisjonen har i ukevis snakket om at de har tatt tilbake 98 prosent av områdene som IS har kontrollert. Nå snakker de om 90 prosent, melder The New York Times.

Avisen skriver at IS har tatt tilbake kontrollen over noen områder, særlig fra styrkene til Syrias president Bashar al-Assad.

Koalisjonens bombetokt har stupt i antall. Antallet har falt til 294 i mars i år, mot 747 i februar og 3878 i mars 2017.

Det skyldes til en viss grad at det er færre IS-mål å bombe, men også at det ikke finnes noen bakkestyrker som kan presse frem mål for luftstyrkene.

Kurdiske soldater stormer frem under slaget om Raqqa i juli i fjor. Uten kurderne har de offensive bakkeoperasjonene mot IS stoppet opp, bekrefter Pentagon. Foto: GORAN TOMASEVIC / Reuters/NTB scanpix

Kurderne samler seg til forsvar mot Tyrkia

Den direkte årsaken til stansen i den offensive krigføringen på bakken, er at Tyrkia i januar gikk til angrep på kurdiske grupper i det nordvestlige hjørnet av Syria, i provinsen Afrin. Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har dessuten truet med å utvide krigføringen mot kurdiske grupper til andre deler av Syria.

Angrepet har ført til at kurderne i Syria har trukket styrker vekk fra krigføring mot IS. De prioriterer i stedet å forsvare kurdere mot Tyrkia.

De svarte områdene på kartet viser hvilke deler av Syria som fremdeles kontrolleres av IS. Rød er regjeringsstyrker, gult er kurderne og deres allierte, grønt er opprørere. Foto: liveuamap.com

Pentagon: Det har vært pause i krigføringen

Uten de kurdiske styrkene har krigføringen mot IS på bakken stanset helt opp. Syrias demokratiske styrker (SDF), som hittil har utgjort en effektiv bakkestyrke i krigen mot IS, har også arabiske soldater, men disse viser seg å være ute av stand til å operere på egen hånd.

Det kan skyldes at kurderne hele tiden har vært den ledende gruppen i SDF.

– Det har vært pause i SDFs krigføring mot IS i Syria siden Tyrkia startet sin operasjon i Afrin, sier Eric Pahon, talsmann for det amerikanske forsvarsdepartementet, til den tyrkiske avisen Hurriyet.

  • Aftenposten fulgte rettssakene i Bagdad: IS-enken skal straffes med døden eller livsvarig fengsel. Det tar dommeren 20 minutter å avgjøre saken.

Det tok to Tyrkia to måneder å erobre den lille syriske provinsen Afrin. Mange kurdere flyktet fra tyrkerne og deres allierte i Den frie syriske hæren (FSA). Foto: KHALIL ASHAWI / Reuters/NTB scanpix

– Norge har lenge vært bekymret

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide sier Norge lenge har vært bekymret for at innsatsen mot IS svekkes på grunn av Tyrkias operasjon i Afrin.

– I lommer der ISIL var til stede, har de nå fått bedre fotfeste og fått lov til å ekspandere noe. Det er selvfølgelig en stor bekymring, og dette gir vi uttrykk for overfor tyrkerne. Det er det også flere andre land som gjør, sier Søreide til Aftenposten.

Deler av byen Afrin er blitt ødelagt av krigen. Kurdiske styrker konsentrerer seg nå om å forhindre nye angrep fra Tyrkia. Foto: KHALIL ASHAWI / Reuters/NTB scanpix

Tyrkias krigføring kan bli tema i NATO

Onsdag deltok hun på en stor giverkonferanse om Syria i Brussel, og på fredag er det utenriksministermøte i NATO.

Søreide sier det er mulig temaet blir en del av dagsordenen der.

– Tyrkia har legitime sikkerhetsbehov, men de har en forpliktelse til å overholde internasjonal rett og sørge for en forholdsmessig respons. Nå sier Tyrkia at aksjonen i Afrin er over. Så gjenstår det å se om disse forsikringene faktisk holder stand.

Tyrkia sier de gjennomførte erobringen av hele Afrin-provinsen i løpet av mars. President Recep Tayyip Erdogan har gjentatte ganger truet med at Tyrkia vil fortsette offensiven mot andre kurdere de mener utgjør en trussel i Syria. Foto: AP/NTB scanpix

– IS ikke på toppen av prioriteringslisten for Tyrkia

Tyrkia har hele tiden vært en del av koalisjonen mot IS, men det er altså deres krigføring i Afrin som skal ha ført til at presset på IS har lettet.

Tyrkia synes å ha lagt større vekt på å bekjempe PKK, som i flere tiår har stått bak et væpnet opprør i Tyrkia.

– IS kan nok fra tyrkisk ståsted tross alt oppfattes som en mindre trussel enn en bred motstandsbevegelse med folkelig rotfeste i flere land, sier seniorforsker Kjetil Selvik ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Han frykter IS igjen kan utnytte at de regionale aktørene, som Tyrkia, Iran, Saudi-Arabia og Israel, har andre viktigere prioriteringer.

– Alle de regionale aktørene har hatt problemer med IS. Men de har også hatt en annen konflikt som har hatt større strategisk betydning for dem, sier Selvik.

Syria bomber Hajar al-Aswad-nabolaget i det sørlige Damaskus den 22. april. Nabolaget kontrolleres av IS. Foto: AP/NTB scanpix

IS har vist evne til å komme tilbake

IS kan dermed ligge lavt en stund og vente på en sjanse til å utnytte misnøye, sinne og frustrasjon i deler av befolkningen.

Det er ikke dermed sagt at de kan bli like store igjen. Men forhistorien til IS viser at de har klart å komme tilbake etter et militært nederlag.

– Forgjengerne til IS led et kraftig militært nederlag, men klarte å komme tilbake enda sterkere, sier professor Brynjar Lia ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo.

Han påpeker at IS har hatt en militær kapasitet som ingen andre jihadistgrupper har hatt.

– De har vist overlevelsesevne og evne til å gjenreise seg militært på kort tid, sier Lia.

Dette bildet viser angivelig IS-krigere som lader sine våpen før sammenstøt med syriske styrker i Souseh i det østlige Syria. Bildet ble lagt ut på en nettside som støtter IS den 29. mars. Foto: AP/NTB scanpix

– Noen kan se seg tjent med å støtte IS

Han sier det alltid har vært sprekker i koalisjonen mot IS, og at det ikke skal så mye til før en av aktørene ser seg tjent med å støtte IS for å svekke en av sine fiender.

– Om de ikke støtter dem direkte, så kanskje de gir dem større handlingsrom, sier Lia.

Han viser også til at IS er en transnasjonal aktør, som er militært til stede i Afghanistan, Sahel-regionen, Sinaihalvøya, Jemen og flere andre steder.

– De kan flytte personer, ressurser og våpen til andre steder. Disse ressursene kan bli sendt tilbake igjen til Syria og Irak hvis de ser en åpning for det.

– IS er blitt en undergrunnsbevegelse

En eventuell fullstendig bekjempelse av IS i Syria og Irak vil kreve en langvarig og ressurskrevende operasjon for opprørsbekjempelse, mener orlogskaptein Thomas Slensvik, leder av Forsvarets høgskoles mediegruppe.

Den operasjon blir ikke fullt ut gjennomført fordi aktørene har annet de prioriterer høyere.

– IS holder noen landsbyer og vi kan komme til å se at de gjennomfører noen taktiske operasjoner og får noen seire, men dette vil andre aktører kunne klare å ta tilbake igjen, sier Slensvik.

– Som en stor territoriell aktør har IS forsvunnet. De er nå blitt en undergrunnsgruppe.

Han sier de vil kunne fortsette å utgjøre en sikkerhetstrussel lokalt, med angrep på konvoier og landsbyer før de raskt trekker seg tilbake. De vil dessuten kunne oppildne til terrorangrep rundt i verden.

Les mer om

  1. Den islamske staten (IS)
  2. Tyrkia
  3. Syriakrigen
  4. Syria
  5. Recep Tayyip Erdogan