Verden

Kinas første store #metoo-sak blir sensurert av myndighetene

En 20 år gammel voldtektssak skaper ny uro blant kinesiske studenter. Nå bruker de moderne blokkjede-teknologi for å omgå sensuren.

Studenter ved Peking-universitetet hengte denne uken opp plakater for å vise solidaritet med medstudenten Yue Xin, som sier hun blir trakassert fordi hun ønsker å rette søkelyset mot seksuell trakassering ved det prestisjetunge universitetet. Foto: Faksimile fra Twitter

  • Kristoffer Rønneberg
    Kristoffer Rønneberg
    Utenriksjournalist

– Jeg er veldig opprørt. Unnskyld meg for at jeg babler i vei, skriver Yue Xin.

Studenten ved det prestisjetunge Peking-universitetet i Beijing er plutselig blitt et symbol for både #metoo-bevegelsen og kampen for ytringsfrihet i Kina.

I et åpent brev til universitetsledelsen denne uken forteller hun om hvordan de har trakassert henne fordi hun søkte om innsyn i en 20 år gammel sak om en professor som ble anklaget for å voldta en student.

Støtteerklæringene til Yue strømmer nå på i så stor grad at kinesiske myndigheter har sperret navnet hennes fra søkemotorer på internett.

Sensuren rammer også forkortelsen for Peking-universitetet, Beida (北大). Søker man på dette uttrykket på Weibo, som er Kinas svar på Twitter, får man null resultater.

– Trakassert av ledelsen

Yue var én av åtte studenter som 8. april søkte om innsyn i dokumentene knyttet til anklagene om at en professor ved universitetet gjentatte ganger hadde voldtatt den unge studenten Gao Yan i 1998.

Gao begikk selvmord samme år.

Nyheten om de åtte studentenes innsynsbegjæring ble raskt et samtaletema både i og utenfor Kina. Avisen The New York Times omtalte tiltaket som «et kamprop for Kinas gryende #metoo-bevegelse». Seksuell trakassering av kvinnelige studenter er blitt et samtaletema i kjølvannet av saken.

Men Yue Xins åpne brev tyder på at universitetsledelsen har gått langt i å dysse ned studentenes tiltak.

– Siden 8. april har jeg vært i konstante samtaler med lærere og universitetets ledelse. Ved to anledninger har vi sittet til ett eller to om morgenen. Gjentatte ganger har ledelsen sagt ting som «hva vil moren eller bestemoren din si?». De hyppige avbrytelsene og det psykologiske presset har i alvorlig grad påvirket doktorgradsarbeidet mitt, skriver Yue.

Det opprinnelige brevet fra Yue er fjernet fra kinesiske nettsider, men nettstedet China Digital Times har lagret en kopi og oversatt det til engelsk.

Les også

Kinas krav til universiteter får alarmen til å gå i flere land. Likevel vil Norge styrke samarbeidet.

La ut sensurert notat som kryptovaluta

Sensuren av Yue og uttrykket «Beida» har ikke stanset Yues støttespillere. Da Yues brev ble fjernet, ble det laget en kopi som ble vedlagt en transaksjon til en verdi av rundt fem kroner i ethereum-valuta.

Siden denne digitale valutaen er basert på såkalt blokkjede-teknologi, betyr dette i praksis at alle med tilgang til valutahandel med ethereum også kan få tilgang til Yues notat. Det vil også være tilnærmet umulig å få slettet eller endret innholdet i det.

– Det er en symbolhandling som ikke vil gjøre det tilgjengelig for massene. Men det gir folk nytt håp, sier tech-gründeren og aktivisten Isaac Mao til Bloomberg.

Protestplakater hengt opp på universitetet

Sinte støttespillere valgte også en langt mer tradisjonell protestform: I et oppsiktsvekkende tilfelle av offentlig kritikk mot universitetsledelsen dukket det nemlig mandag kveld opp tre plakater på universitetsområdet.

– Vi er anonyme studenter som er fulle av beundring for Yues mot og hennes moralske rettskaffenhet. Vi ønsker å spørre universitetsledelsen: Hva er dere redde for?

Studentene minner om at det snart er 100-årsjubileum for 4. mai-bevegelsen – studentdemonstrasjonene i 1919 som det regjerende kommunistpartiet regner som startskuddet for folkeopprøret som til slutt sikret dem makten i landet.

Looking at my WeChat "Moments", it's clear the poor old censors are working overtime scrubbing anything to do with … https://t.co/MO9dSIbh1h

Behandlingen av Yue er et svik mot idealene fra den gang, skriver forfatterne av oppropet.

Studentene har protestert før

Styresmaktenes sensur av all omtale av Yue Xin tyder på at de ikke trenger en påminnelse om hvilken maktposisjon studentene har hatt ved flere anledninger siden 1919.

Det var studentene som utgjorde ryggraden i Mao Zedongs hær av rødegardister under den katastrofale kulturrevolusjonen på slutten av 1960-tallet.

Og det var studentene som tok til gatene og Den himmelske freds plass for å kreve politiske reformer i 1989 – en protestbevegelse som endte i en massakre natt til 4. juni det året.

Tusenvis av kinesiske studenter tok til gatene for å kreve politiske reformer i 1989. Foto: M. Sato / ASSOCIATED PRESS

Siden den gang har myndighetene jobbet intenst for å forhindre et nytt studentopprør.

Wang Dan, en av studentlederne fra 1989, mener at man bør legge merke til plakatene som ble hengt opp på Peking-universitetene.

– Dagens ungdom kommer til å engasjere seg politisk, skriver han på Facebook-siden sin:

Les mer om

  1. Kina
  2. Ethereum

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Ekspert slakter den norske statsrådens Kina-besøk

  2. VERDEN

    Eliteuniversitetene fikk hemmelige gaver fra kinesiske kommunister, russiske oligarker og arabiske prinser

  3. KULTUR

    #Metoo-sak splitter amerikansk akademia: Mener feministene beskytter kvinne som trakasserte

  4. VERDEN

    #Metoo felte mektige menn i Vesten. Nå skremmer Kinas nyfeminister gubbeveldet i kommunistpartiet.

  5. VERDEN

    Koronatiden har vært en gullgruve for Zoom. Nå lover selskapet å hjelpe Kina med mer effektiv sensur.

  6. VERDEN

    Forrige gang tapte demonstrantene. Nå satser de på en taktikk ingen tidligere har prøvd.