Verden

Hardeste sanksjoner mot Russland siden den kalde krigen

Igor Setsjin er toppsjef i det russiske oljeselskapet Rostneft og en av Putins nære venner.

USA vil følge opp de nye europeiske straffetiltakene mot Russland, om ikke Russland stanser støtten til opprørerne i Ukraina.

  • Gunnar Kagge
    Gunnar Kagge
    Journalist

EU innfører de strengeste straffetiltakene mot Russland siden den kalde krigen, skriver The Financial Times. Målet er å ramme russisk økonomi maksimalt. USAs utenriksminister John Kerry sier at USA vil følge opp.

Så langt har Norge fulgt EU, det gjenstår å se hva den norske regjeringen bestemmer seg for. Aftenposten har vært i kontakt med det norske utenriksdepartementet, som ikke vil kommentere saken før de nye sanksjonene er offentliggjort.

Merkel: -Uunngåelig

– De nye sanksjonene er ment som en sterk advarsel, sier EU-president Herman Van Rompuy og legger til at EU er klar for å omgjøre avgjørelsen dersom Moskva endrer kurs i Ukraina-konflikten.

Tysklands statsminister Angela Merkel mener de nye sanksjonene mot Russland var «uunngåelige».

Detaljer kommer stadig inn om hva ambassadørene fra de 28 EU-landene har blitt enige om. Ifølge Reuters blir hele listen over resitriksjoner først kjent torsdag, etter å ha blitt formelt godkjent. Det som har lekket ut så langt er sitater fra anonyme kilder.

I stedet for bare å sette flere av president Vladimir Putins venner på svarteliste, vil EU ramme russernes finanssektor, energibedrifter og forsvar. Ifølge The Financial Times vil ikke lenger russerne kunne selge aksjer eller obligasjoner i EU.

Nyhetsbyrået AFP skriver at banker som har mer enn 50 prosent russisk eierskap ikke vil få ta opp lån i EU-land.

USA med egne sanksjoner

President Obama varslet at USA vil følge opp EUs sanksjoner med sine egne.

— Dette er ikke starten på en ny kald krig, sa Obama på en pressekonferanse utenfor det Hvite Hus i Washington.

De amerikanske sanksjonene skal i stor grad speile de som det er blitt enighet om av EU i Brussel. USA vil kutte finansieringen til tre større statseide banker i Russland, Bank of Moscow, Russian Agricultural Bank og VTB Bank OAO.

— Dette er en direkte konsekvens av valg Putin og Russland har valgt å ta, sa Obama på pressekonferansen.

Oljeboring

Det blir også forbudt for bedrifter i EU å eksportere utsyr som kan bidra til modernisering av den russiske oljeindustrien. AFP nevner konkret utsyr for boring på dypt vann.

Sanksjonene kan koste Norge også, skriver Ola Storeng

Informasjonssjef Knut Rostad i Statoil sier at selskapet venter på offisielle meldinger.

— Vi vil ikke spekulere i hva som kommer, og når det kommer vil vi trenge tid til å forstå hva det eventuelt betyr, sier han til Aftenposten.

Våpen

Frankrike har strittet imot en total våpenboikott. Landet har nesten bygget ferdig to helikopterskip for russerne. Ifølge ft.com gjelder forbudet bare inngåelse av nye kontrakter. Dermed kan Frankrike selge skipene for de avtalte 1,2 milliarder euro.

Ifølge Reuters blir det også forbudt å eksportere såkalte "dual use" produkter, det vil si produkter som kan ha både sivil og militær anvendelse. Også produkter som hjelmer, beskyttelsesvester og nattkikkerter blir det forbudt å eksportere, ifølge AFP.

Avansert teknologi vil bli holdt tilbake, som under den kalde krigen.

EU har allerede rettet sanksjoner mot 87 personer og 20 firmaer, nå blir listen lengre.

Tirsdag kveld ble det også klart at USA innfører sanksjoner mot tre russiske banker. Det gjelder VTB, Bank of Moscow og landbruksbanken Rosselhozbank. Dermed er omfatter sanksjonslisten nesten alle banker der staten eier over 50 prosent, med unntak av Sberbank.

Les også: Advarer mot sanksjoner

Må ha sterkere tiltak

Tiltakene bærer ifølge nyhetsbyrået AP preg av frustrasjon over at de tidligere sanksjonene ikke ser ut til å virke.

Så langt er det først og fremst enkeltpersoner nær president Vladimir Putin som har blitt utsatt for sanksjoner, de har fått sine formuer i Vesten frosset og får ikke reise til EU og USA.

Mens enkeltbedrifter og Putins nærmeste rammes, er det ingen ting som tyder på at sanksjonene har virket etter hensikten. Den russiske støtten til opprøret i Øst-Ukraina har ikke blitt synlig redusert.

MH17 er avgjørende

Det var etter nedskytingen av det malaysiske flyet med 298 mennesker om bord som gjorde at EU-lederne kom til at sanksjonene må strammes inn.

Så langt har USA vært ivrigere enn EU. Det skyldes også at USA har forholdsvis liten handel med Russland, og derfor ikke vil få store problemer. I EU er det frykt for at det blir mindre russisk gass på markedet.

Tirsdag sa USAs utenriksminister John Kerry at det ikke ser ut til at sanksjonene har virket. Han trakk særlig frem at etterforskerne som skal forsøke å finne ut hva som skjedde med det malaysiske flyet fortsatt hindres i å gjøre jobben sin.

Ifølge nederlandske NRC Handelsblad vil Russland svare med egne sanksjoner mot land som innfører straffetiltak mot Russland.

Bortført, torturert og drept sivile

Prorussiske opprørere i Øst-Ukraina har bortført, torturert og drept sivile. Samtidig har de angrepet viktig infrastruktur og svekket hele landets økonomi, heter det i en fersk FN-rapport.

- Rettsstaten har brutt sammen i disse områdene. Over 800 personer er blitt bortført eller anholdt siden midten av april. Her er det snakk om lokalpolitikere, offentlig ansatte, arbeidere og funksjonærer ved gruvene, studenter, prester og journalister. Det er rapportert om utbredt mishandling, utpressing og regelrett tortur, i flere tilfeller også drap, heter det.

I rapporten beskyldes opprørerne for å ha påført sivilbefolkningen et regime av trakassering og terror for å kunne opprettholde kontrollen over området. De pågående kampene vil snart få økonomiske følger for hele landet, ettersom de østlige regionene Donetsk og Luhansk er kjerneområder for kullgruver, stålproduksjon og annen tungindustri.

  • Les kommentaren: MH17-katastrofen kan samle Europa

Mener rapporten er hyklersk

Russland mener FNs rapport om Øst-Ukraina er hyklersk og ikke objektiv, melder NTB.

Utenriksdepartementet i Moskva reagerer blant annet på at pågripelser av russiske journalister og den ukrainske hærens angivelige bruk av raketter mot sivile ikke skal være nevnt i rapporten fra FNs menneskerettighetssjef Navi Pillay.

- Rapporten er ikke objektiv og til og med hyklersk, heter det i uttalelsen.

Siden det ukrainske forsvaret startet sine militæroperasjoner mot opprørerne i midten av april, har minst 1129 mennesker blitt drept og over 3400 såret, opplyste FNs høykommissær for flyktninger mandag.

Stengte bedrifter

— Mange bedrifter har måttet stenge av sikkerhetsgrunner. Regjeringsstyrkene er opptatt med slåss mot opprørerne og kan ikke sørge for beskyttelse, heter det. De som holder virksomheten gående, blir stadig rammet av strømstans.

— Næringslivet i Donetsk og Luhansk er på knærne, og følgene vil bli store for resten av landet. Dette kommer på toppen av landets allerede eksisterende problemer med økonomisk tilbakegang og en inflasjon på hele 16 prosent, advarer høykommissæren.

Krigshandlingene har utløst en flyktningstrøm som resten av landet ikke har mulighet til å håndtere. Nærmere 100.00 mennesker har flyktet vestover, og byråkrati og dårlig statlig planlegging gjør det umulig å gi disse familiene husvære, jobb og skoleplasser.

Konflikten har utløst diskriminering, og hatefulle ytringer er blitt dagligdags. Krisen tærer alvorlig på hele det sosiale samfunnsmaskineriet i store områder, heter det i rapporten

Les også

  1. EU villig til å blø for å straffe Russland

  2. Store bedrifter advarer mot nye Russland-sanksjoner

  3. EU-land enige om strengere Russland-sanksjoner

  4. - Russland har brutt rakettavtale

  5. Toppene enige om grep for å stoppe Russland

Les mer om

  1. Ukraina