Verden

Feminismen blomstrer, og våpenlobbyen svekkes. Her er den omvendte Trump-effekten.

NEW YORK (Aftenposten): Trump har satt fart i demokratene og fått klima på agendaen. Noen kaller det boomerangeffekten.

Trump må tåle sterk motvind fra dem som ikke er enige, og engasjementet skaper en boomerangeffekt. Foto: KEVIN LAMARQUE / REUTERS

  • Christina Pletten
    Christina Pletten
    Kommentator

Det politiske engasjementet koker i USA etter et drøyt år med president Donald Trump. Det gjør seg nå gjeldende fra de mest uventede steder, som landets mektigste selskaper.

I Trump-æraen er ingen lenger likegyldige. En av fem amerikanere har deltatt i en politisk demonstrasjon de siste to årene, ifølge en helt fersk undersøkelse fra The Washington Post. Tjue prosent av disse har aldri før vært engasjert i politikk.

Presidenten skaper et så brennende engasjement at det i mange tilfeller har en motsatt virkning av det han forsøker å oppnå. Fred Hiatt fra ledergruppen i The Washington Post kaller det boomerangeffekten. Her er noen eksempler:

Etter protestene i Charlottesville tok mange selskaper avstand fra rasisme og hat. Foto: STEVE HELBER / TT / NTB scanpix

1. Amerikanske selskaper tar økende samfunnsansvar

En av de tingene president Trumps regjering har gjort i det stille, er å fjerne en lang rekke reguleringer på næringslivet. Likevel har mange av USAs største selskaper vist et stort samfunnsengasjement det siste året – ofte i strid med Trump. Et eksempel: Da presidenten sa at begge sider var å klandre etter nazidemonstrasjonen i Charlottesville, gikk en rekke næringslivsledere ut og tok klart og tydelig avstand fra rasisme og høyreekstremisme.

Etter massakren i Parkland har mange bedrifter trukket støtten til våpenorganisasjonen NRA. Walmart økte på egen hånd aldersgrensen for å kjøpe våpen.

Selskaper har også demonstrativt trosset presidenten når det gjelder klima, transseksuelles rettigheter og immigrasjon, og de har økt minstelønnen selv om republikanerne ikke vil gjøre det.

«Enten det er våpen eller global oppvarming så ser vi en fascinerende trend i Trump-æraen: Hardt pressede selskaper gjør det en lammet og unnvikende regjering ikke vil eller klarer», bemerker den innflytelsesrike journalisten Mike Allen i nettstedet Axios.

På den annen side: Selskapene har opplevd sterkt press fra aktivister og noen mener engasjementet handler mest om bunnlinjen.

  • LES OGSÅ: I to hundre år har de eid paradisøya i fellesskap. Nå kan det bli en turistmaskin.

En kvinnemarsj i Seattle i februar i fjor. Foto: DAVID RYDER / REUTERS

2. Kvinnebevegelsen har fått en voldsom opptur

Donald Trump har skrytt av å trakassere kvinner og er blitt anklaget for upassende oppførsel. Likevel skriver CNN at han er «det beste som har skjedd moderne amerikansk feminisme». Presidenten i organisasjonen Emily’s List Stephanie Schriock kaller det en «ny fødsel» for kvinnekampen. Dagen etter at han ble innsatt marsjerte hundretusener av kvinner i Washington og andre amerikanske byer.

Så kom #metoo-bevegelsen, og seksuell trakassering ble fjorårets store sak. Det tvang mange organisasjoner til selvransakelse. Et ferskt eksempel: Nike kunngjorde onsdag at de ikke har gjort nok for å fremme kvinner og minoriteter, og at de heretter vil strebe etter en mer inkluderende kultur.

Et rekordstort antall kvinner – 309 – har dessuten kastet seg inn i politikken og stiller til kongressvalg i høst, de fleste som demokrater.

På den annen side: Hvem vet hva som hadde skjedd dersom #metoo hadde kommet med Bill Clinton som «førstemann» i Det hvite hus.

Demokrat Doug Jones vant en overraskende seier i et ekstravalg i Alabama i desember. Foto: MARVIN GENTRY / REUTERS

3. Politiske kandidater strømmer til demokratene

Det demokratiske partiet var i knestående etter Hillary Clintons valgtap. Partiets lederskap er aldrende, og de har lenge gjort det elendig i lokalpolitikken. De tapte over 1000 valgte seter i løpet av Obamas to perioder og hadde problemer med rekrutteringen.

Etter at Trump ble valgt har det imidlertid snudd. Demokratene har tatt over 35 seter i spesialvalg i delstatskongresser det siste året.

Det flommer over av demokratiske kandidater i primærvalgene til Kongressvalget i høst. Noen steder er det så mange at det kan bli et problem – for eksempel i California, der de to med flest stemmer går videre uavhengig av parti.

Delstaten Texas hadde nylig primærvalg. Da møtte det opp dobbelt så mange demokrater som det gjorde for fire år siden.

På den annen side: Det er fortsatt ingen klare kandidater til å utfordre Trump i 2020, og Demokratene sliter med store interne stridigheter.

President Barack Obama signerer The Affordable Care Act i 2010. Foto: Jason Reed / REUTERS

4. Obamacare er mer populær enn noensinne

Barack Obamas helsereform var en stor seier for den forrige presidenten, men han klarte aldri å overbevise amerikanere flest om at loven er bra for dem. Antall tilhengere av reformen har ligget i underkant av 40 prosent av befolkningen ifølge meningsmålinger.

Trump lovet å avvikle Obamacare, men har foreløpig mislyktes. Like etter at han vant valget gjorde oppslutningen om helsereformen et hopp oppover. Den har fortsatt å stige, og i november i fjor sa et flertall av amerikanerne for første gang at de støtter Obamacare, ifølge Real Clear Politics.

Samtidig sier stadig flere fremtredende demokrater at de nå vil gå enda lengre og fremme forslag om en offentlig helseforsikring for alle.

På den annen side: President Trump har fjernet den mest upopulære delen av loven som sier at man får bot dersom man ikke har helseforsikring,

Demonstranter protesterer mot Trumps klimapolitikk under Climate Change Conference i Tyskland i november 2017. Foto: WOLFGANG RATTAY / REUTERS

5. Klimakampen har fått økt oppmerksomhet

President Trump har trukket USA ut av Parisavtalen og reversert en rekke klima- og miljøvernreguleringer. Mange fryktet at flere land vil følge med ut. I stedet meldte det eneste landet som ikke var er med, Syria, seg inn.

Byer, delstater, og selskaper har svart med å øke innsatsen kraftig. California har gått i bresjen og har blant annet signert en klimaavtale med Norge.

Mer enn 2500 ikke-føderale aktører har signert et klimaløfte kalt Americas Pledge, et initiativ ledet av California-guvernør Jerry Brown og tidligere New York ordfører Michael Bloomberg. Tilsammen representerer disse mer enn halvparten av hele den amerikanske økonomien.

Klima har ikke tidligere vært en viktig faktor i amerikansk valgkamp, men kan bli det i 2020.

På den annen side: Klima og miljø er et av områdene der presidenten har gjort flest konkrete endringer. Ingen vet hvor store langtidsvirkningene kan bli.

Christina Pletten er Aftenpostens korrespondent i USA. Har du spørsmål, kommentarer eller innspill til tema du gjerne vil lese mer om kan du ta kontakt med henne på Facebook.

Les mer om

  1. Amerikansk politikk
  2. Donald Trump
  3. USA
  4. Walmart