Fotograferte den forbudte siden av Berlinmuren
Alle bilder vi er vant til å se av Berlinmuren, er tatt fra vest.
9. november 2019 er det 30 år siden Berlinmuren falt. Denne artikkelen ble først publisert i forbindelse med 25-årsmarkeringen i 2014.
Detlef Matthes ble brutalt fengslet og fratatt bildene av Muren. Flere år senere fant ham dem igjen i Stasi-mappen sin.
I DDR var det nemlig forbudt å snakke om og å fotografere Muren. Det var til og med forbudt å oppholde seg i nærheten.
Detlef Matthes husker godt sitt første møte med Muren. Han er født i 1968 og vokste opp i den lille landsbyen Biesenthal 35 kilometer utenfor Berlin.
– Foreldrene mine tok meg med til Berlin da jeg var seks-syv år gammel, og jeg så hvordan folk kikket over på oss fra vestsiden.
Da han ble eldre begynte han å stille spørsmål.
– Hvis det var sånn at Muren skulle beskytte østtyskerne mot det onde i Vesten, hvorfor kunne jeg ikke gå helt bort til den?
Lette etter tomme S-bahn-vogner
Senere begynte han å reise inn til Berlin på egen hånd og fotografere. Han hang rundt i forfalne bakgårder og tok bilder ut av vinduene på S-bahn.
– Jeg måtte alltid finne tomme vogner, og et spesielt godt tidspunkt var når det ble sendt fotball på TV, sier han.
I dag viser Matthes gjerne turister hvor den andre Muren gikk, «die Hinterlandmauer», den indre Muren.
Med Berlinmurens dødssone som nærmeste nabo
Bak Muren var det en indre mur
Den Muren vi kjenner, er Muren mot vest. Bak den var det en såkalt dødssone av varierende bredde, og så kom den indre Muren, Muren mot øst. På enkelte strekninger var det til og med satt opp en tredje mur, inne i dødssonen. På østsiden av den indre Muren var det også en en buffersone der det var strengt regulert hvem som kunne bo og oppholde seg.
Det betydde at for østberlinere var det ikke bare nesten umulig å komme over til Vesten, det var vanskelig bare å komme bort til den indre Muren.
– Jeg ble mer og mer tiltrukket av Muren. Det var paradoksalt, jo nærmer jeg kom, jo mer uvel ble jeg. Jeg risikerte også overvåking og arrestasjon. Men samtidig var jeg nær Vesten og drevet av muligheten til å kunne se over til den andre siden.
Se de ville fluktforsøkene fra Øst-Berlin til Vest-Berlin:
Tatt etter brev
Matthes ble til slutt arrestert, ikke fordi han ble oppdaget ved Muren, men fordi han sendte bildene sine og et håndskrevet brev til vestlige medier i posten. Selv om han sendte anonymt, klarte det østtyske sikkerhetspolitiet Stasi å spore ham opp.
De ransaket boligen hans og beslagla alt de fant: 179 fotografier og 35 negativfilmer. Han satt seks uker i StasifengseletHohenschönhausen (det korte oppholdet skyldtes et generelt politisk amnesti), og et halvt år senere fikk han lov til å reise til Vest-Berlin.
– Der sto jeg plutselig foran den fargerike siden av Muren, og et annet liv begynte, smiler han.
Flyktet to ganger
Detlef Matthes sier i dag at han har flyktet to ganger i sitt liv: En gang unnslapp han hjemstedet, som han opplevde som trangsynt og fordummende, ved å reise inn til storbyen Øst-Berlin, og en gang da han flyktet fra DDR til Vesten i 1988.
Han hadde blandede følelser da Muren falt 9. november.
– Med ett kunne alle menneskene jeg hadde kommet meg bort fra, vandre fritt i gatene i vest, Stasi-folk og alle medløperne, sier han.
Da han noen år senere fikk tilgang til Stasi-filene sine, fikk han både greie på at tre personer hadde hatt ham under observasjon på hjemstedet Biesenthal – og han fant igjen mange av bildene han tok, selv om negativene fortsatt er borte.
Matthes følte også at han hadde glidd fra familier og venner i løpet av tiden i Vest-Berlin. Det tok også ti år før han igjen besøkte hjemstedet, det var forbundet med sterke følelser.
– Folk der bekymret seg aldri over å leve i et diktatur. Gjennom det støttet de systemet.
