Verden

Landet står på kanten av stupet. Nå beskyldes presidenten for å ha beordret drap og tortur av egne landsmenn.

En knusende FN-rapport gir presidentens innerste krets ansvaret for forbrytelser mot menneskeheten.

President Nicolás Maduro har fått skylden for å ha kjørt Venezuela i grøften. Nå beskyldes presidenten for å ha beordret drap og tortur av egne landsmenn
  • Julie Berg Melfald
    Journalist
  • Helle Aarnes
    Journalist

Venezuela har lenge vært i fritt fall.

I flere år har skyhøy inflasjon rasert landets økonomi. Millioner av landets innbyggere har flyktet fra hjemlandet sitt. En rekke land anerkjenner ikke legitimiteten til landets nåværende regime.

Likevel har president Nicolás Maduro holdt stand.

Nå rettes det alvorlige anklager mot Maduros regime. En rapport gjort for FN konkluderer med en rekke brudd på menneskerettighetene. De mener navngitte regjeringsmedlemmer og presidenten står bak.

Drap, bortføringer, systematisk bruk av tortur og seksualisert vold er bare noe av det som pekes på i rapporten, som tre uavhengige eksperter har laget for FNs menneskerettighetsråd.

Disse fikk ikke adgang til landet, men har likevel gransket nesten 3000 saker. Over 5100 personer skal ha blitt drept av politi og sikkerhetsstyrkene som har tatt seg inn i boligområder og skutt tilfeldige personer.

Dette kommer frem i intervjuer med ofre, slektninger, vitner, regjeringsansatte og dommere. Det er også brukt videoer og satelittfoto i granskningen. Politiansatte forteller at de har fått beskjed om å plassere våpen i hendene på ofrene. Det skal også ha blitt brukt mye tortur, for eksempel elektrisk støt mot kjønnsorganer.

De par siste årene har 4,5 millioner av 28,8 millioner innbyggere forlatt president Maduros regime.

– Siden 2014 har myndigheter og sikkerhetsstyrker planlagt og utført alvorlige overgrep på menneskerettighetene. En del av disse kan kalles forbrytelser mot menneskeheten, sa Marta Vallejas, som har vært kommisjonens leder, da FN la frem rapporten i forrige uke.

Forbrytelsene har vært et samarbeid mellom politi og regjering, sier Vallejas.

Den venezuelanske regjeringen avviser rapporten.

Slåss om presidenttittelen

Den politiske situasjonen i Venezuela har lenge vært uavklart. Opposisjonslederen Juan Guaidó erklærte seg i fjor som midlertidig president. Han mener valget av president Nicolás Maduro i 2018 var ugyldig.

Guaidó får støtte fra landets nasjonalforsamling. Han er også anerkjent som Venezuelas president av over 50 land, deriblant USA, Frankrike, Tyskland og Storbritannia. Norge er ikke blant dem.

Den knusende rapporten til FN har allerede ført til internasjonale reaksjoner. USA innførte i forrige uke nye sanksjoner mot landet, og Colombias president Ivan Duque omtalte Maduro som en «krigsforbryter» som må straffeforfølges.

– Veldig alvorlige anklager

– Dette er veldig, veldig alvorlige anklager. Det bekrefter hva mange har sagt lenge: Det foregår alvorlige og omfattende brudd på menneskerettigheter iscenesatt av deler av Maduros væpnede styrker, sier Aslak Jangård Orre, seniorforsker ved Christian Michelsens institutt (CMI), til Aftenposten.

– Rapporten viser også at dette ikke er enkeltindividers handlinger, men godt organisert av politiske myndigheter, sier han.

Han mener raporten kan danne grunnlag for å ta saken videre til Den internasjonale straffedomstolen.

– Det hadde vært oppsiktsvekkende, men alvorlighetsgraden på anklagene ligger på nivå med det som har vært oppe i domstolen tidligere, sier Orre. Han understreker likevel at det er en lang vei dit.

– Tror rapporten kan gjøre det verre

– Dette er så alvorlig som det kan bli, sier Leiv Marsteintredet, professor i sammenligende politikk ved Universitetet i Bergen.

Han kaller rapporten knusende. Men han er langt fra optimistisk når det gjelder konsekvenser.

– Noen tror funnene kan presse regimet til forhandlingsbordet og mer demokratiske løsninger.

– Men er det noe som tyder på at regimet vil forhandle?

– Lite. Jeg er blant dem som tror at denne prosessen og slike rapporter kan gjøre det vanskeligere å finne en løsning, sier han.

– Rapporten er selvsagt viktig for etterlatte og berørte, men vil gjøre det verre for Maduro. Når ingen kan tvinge ham bort fra makten, og han med rette fryktet fengsel på livstid, blir det vanskeligere å forlate makten, legger han til.

– Hva bør det internasjonale samfunnet foreta seg?

– Det er vanskelig å si. Kanskje kan man bruke rapporten til å presse frem mer demokratiske betingelser før det planlagte valget. Som valgobservatører eller at valget blir utsatt. Europa, EU og Norge vil være mer interessert i en forhandlet løsning. Da vil regimet sitte igjen med noe om de forlater makten, sier han.

Les mer om

  1. Venezuela
  2. Nicolás Maduro
  3. FN
  4. Juan Guaidó
  5. Overgrep