Verden

EUs migrasjonspakt krever solidaritet og tilbyr fleksibilitet

Forslaget til ny migrasjonspakt for EU fastslår at alle medlemsland må trå til i en krise, men åpner for returhjelp i stedet for overføring av asylsøkere.

Innenrikskommissær Ylva Johansson la frem EUs nye forslag til migrasjonspakt onsdag. Foto: Stephanie Lecocq / Pool EPA

  • NTB-Fredrik Ljone Holst

Etter flere år uten å klare å enes om håndtering av migrasjonsspørsmål, valgte EU-kommisjonen en ny linje da den onsdag presenterte sitt forslag til ny migrasjonspakt. Obligatorisk omfordeling har vært et hinder det har vist seg umulig å forsere, og det er ikke med i det innenrikskommissær Ylva Johansson la fram.

– Det vil fortsatt være kvoter, men du kan velge om du vil relokalisere asylsøkere eller bidra til returer – eller en blanding av disse, forklarte hun på en pressekonferanse i Brussel. Returhjelp handler ikke først og fremst om praktiske tiltak som fly eller annen transport, men en diplomatisk innsats for å få i stand avtaler med mottakerlandet.

Dersom retur ikke er mulig innen åtte måneder, må landet som tok på seg oppgaven ta fullt ansvar for dem som ikke kan returneres.

Protestanter krever at de overfylte flyktningleirene i Hellas blir evakuert, i Berlin 20. september Foto: Christian Mang/Reuters

– To tredeler må returneres

– Det går også an å hjelpe på andre måter, som å bygge mottakskapasitet eller bistå overfor tredjeland, men det må ikke bli en for stor del av hjelpen, forklarer den svenske kommissæren.

Hun avviser at forslaget er et forsøk på å tekkes de landene som tidligere har motsatt seg omfordeling av asylsøkere.

– Vi har ikke vært påvirket av dem. Vi har sett på hva vi ikke har gjort bra nok før, og returer er en del av dette, bedyrer den svenske kommissæren.

– I fjor hadde vi 140.000 irregulære ankomster. Flertallet av dem er ikke flyktninger, men kommer til å få et negativt vedtak. Utfordringen er at to tredeler, må returneres, så alle medlemsstatene må bidra.

To køer

Et annet viktig moment i forslaget er å foreta en grovsiling allerede ved ankomsten til EU. Registreringen strammes opp, og identitets-, helse- og sikkerhetskontroll skal skje innen fem dager.

Deretter sendes asylsøkerne inn i to køer. Personer fra land som sjelden innvilges asyl i EU, settes i hovedsak i en hurtigkø.

Selve asylbehandlingen skal som hovedregel fortsatt skje i det landet asylsøkeren først kommer til, men det gjøres unntak for flere grupper. I dag kan personer som har ektefelle i et annet EU-land bli overført dit for å få søknaden sin behandlet. Dette skal utvides til også å gjelde søsken. I tillegg kan folk som har studert eller jobbet i et EU-land tidligere, eller som har visum fra et land, overføres dit.

De som har stiftet familie underveis, for eksempel i et transittland, skal holdes samlet.

Migranter i Morias nye midlertidige teltleir etter at flyktningleiren brant ned tidligere denne måneden. Foto: Panagiotis Balaskas / AP

Vil ikke sette tak

Det nye forslaget vil også forby kriminalisering av frivillige som hjelper asylsøkere. I tillegg skal det innføres ekstra overvåking for å unngå at folk blir presset tilbake uten å få saken sin vurdert.

Johansson vil ikke komme med noen volummål, altså noe tall på hvor mange asylsøkere EU skal ta imot.

– Asylretten er ikke forenlig med å sette et slikt tak, sier hun.

Sammen med skjerpet grensekontroll, går kommisjonen inn for «skreddersydde samarbeid til gjensidig nytte» med tredjeland. Slik vil de da blant annet bekjempe menneskesmugling.

Optimist

Norges regjering er positiv til mye av det som ble lagt fram i Brussel, både økt innsats mot menneskesmugling, at alle må bidra når presset er stort og at det er flere måter å hjelpe på.

– Noe av dette framstår positivt, men jeg tror nok at EU fortsatt har en stor jobb foran seg, og så skal vi gå inn og se på hva dette betyr for Norge, sier justisminister Monica Mæland (H) til NTB.

Visepresident Margaritis Schinas i EU-kommisjonen kaller onsdagens forslag et kompromiss og en «landingssone» som kan lede fram til enighet. Johansson er forberedt på at det kan bli tøffe diskusjoner når forslaget skal behandles i EU-parlamentet og i medlemslandene.

– Vi kommer til å ha 27 land som ikke er fornøyd. Men det er bedre med 27 som er misfornøyd, dersom de er villige til å forhandle, enn om halvparten hadde sagt «perfekt» og den andre halvparten noe annet.

Justisminister Monica Mæland tror EU fortsatt har en jobb foran seg, men at noe av pakten fremstår positivt. Foto: Vidar Ruud

– Norge må bidra

Redd Barna forventer at Norge tar en aktiv rolle for å få på plass en mer human asyl- og migrasjonspolitikk der barns rettigheter må stå sentralt. Organisasjonen frykter at mange av dagens problemer vil bestå også med den foreslåtte nye pakten.

– Det må lages en løsning for migranter som kommer til EU som ikke har rett på beskyttelse, men som heller ikke kan returneres til sine hjemland. Denne gruppen risikerer å leve i limbo altfor lenge, sier Redd Barnas EU-direktør Anita Bay Bundegaard.

Les mer om

  1. Grensekontroll
  2. EU

Relevante artikler

  1. VERDEN

    I 2015 ble de ønsket velkommen. Nå er det rask retur og fire nye omstridte tiltak som skal gjelde. Vil det virke denne gangen?

  2. KRONIKK

    Dette er vinnerne og taperne av EUs nye migrasjonspakt

  3. VERDEN

    En varslet katastrofe. Nå krangler EU om de skal presse medlemslandene til «tvungen solidaritet».

  4. KOMMENTAR

    Migrantene som forsvant

  5. VERDEN

    EU-kommisjonen foreslår å oppheve Dublin-forordningen i asylsaker

  6. POLITIKK

    Frp-topper: Vil gjøre det umulig å få asyl i Norge