Verden

EU-landene er 60 år unna total likestilling

Norden klarer seg godt i likestillingen, men pengenød etter pandemien kan sette den på prøve, tror forsker.

Norge kommer godt ut på likestillingsfronten. Men pandemien kan skape utfordringer, tror flere. Foto: Berit Roald / NTB

  • Magnus Kallelid
    Journalist

Hvordan står det til med likestillingen i de europeiske landene på kvinnedagen 8. mars? Indikatorene for hva som er et likestilt land varierer, men noe kan sies:

– Norden kommer hele tiden godt ut, er dommen fra Mari Teigen, leder for Core – Senter for likestillingsforskning.

Verre er det for resten, eller i hvert fall deler, av Europa.

I EU er de minst 60 år unna å oppnå fullstendig likestilling hvis det fortsetter i samme utvikling. Det viser den nyeste målingen Gender Equality Index fra European Institute for Gender Equality (EIGE).

Likestillingen går fremover, men i sneglefart, ifølge rapporten.

Les også

Azra Gilani: – Jeg er stolt av å være en sterk kvinne

Verstingen idrett

Indeksen fordeler ulikhetene på flere kategorier, og det er spesielt innenfor maktkategorien at kvinner er svært langt bak menn. I EU som helhet er kun 30 prosent av ministrene kvinner og forholdet er likt når det kommer til nasjonalforsamlingene.

Menn dominerer politikken i EU. 70 prosent av ministrene i EU-landene er menn. Foto: YVES HERMAN, Reuters, NTB

Trenden er lik også i sosiale og økonomiske maktnettverk, og verst er det innenfor idretten. Der er 85 prosent av makthaverne menn. Kvinner bruker også mye mer tid enn menn på husarbeid og barnepass, mens menn bruker mer tid på sport og kulturelle aktiviteter utenfor hjemmet enn kvinner.

Men:

– Det er relativt store forskjeller mellom de europeiske landene. Øst- og Sør-Europa har større utfordringer på likestillingsområdet, men det går ganske bra med de andre landene, sier Teigen.

Det finnes også andre målinger som nyanserer bildet noe.

FN har en indeks som måler skjevfordeling mellom kjønnene på verdensbasis. De vektlegger dødelighet blant mødre, fødsler blant tenåringer og hvor stor medbestemmelse og deltagelse man har i politikk, utdanning og arbeidsliv. I den siste målingen fra 2018 kommer Norge på femteplass. Det er tett i toppen mellom Norge og vinneren Sveits, Danmark, Sverige og Nederland.

Målingen av EU-landene måler et bredt spekter, som likestilling arbeidsliv, hvem som sitter med makten og hvordan voldsstatistikken er i hjemmet. Ungarn, Slovakia, Polen, Romania og Hellas kommer verst ut her:

– Det handler om at det ikke er den samme typen av politisk oppslutning om likestillingsprosjektet. Det gjelder abortlovgivningen, internasjonale rettigheter og en annen forståelse av hvordan staten skal blande seg inn i vold i nære relasjoner, sier Teigen.

Norge er ikke med i målingen, men Teigen har tidligere anslått at Norge ville ligget på samme sted som Sverige. Sverige troner på toppen i den siste indeksmålingen.

Mari Teigen forsker på likestilling i Norge og Norden i Core. Foto: Carsten Muller

Ulikhetslandet Norge

Selv om Norge kommer godt ut på internasjonale kåringer, er det store forskjeller også her.

I en stor oversikt som Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte i forbindelse med kvinnedagen, peker de på flere forskjeller mellom menn og kvinner i Norge.

I arbeidslivet så tjener menn mer enn kvinner. Menn fikk også prosentvis en høyere lønnsøkning enn kvinner i året som gikk slik at forskjellen økte.

Til tross for at vi gjør det bra på internasjonale likestillingskåringer, er det store forskjeller på menn og kvinner også i Norge. Her fra markeringen i Oslo for et år siden. Foto: Fredrik Hagen, NTB

Menn er overrepresentert i privat næring, mens det er flest kvinner i offentlige stillinger. Det er langt flere kvinner som jobber deltid enn menn.

Blant næringslivstoppen er kvinner langt sjeldnere enn menn. Blant Norges aksjeselskap er det kun 16,8 kvinnelige ledere. Kvinner er også sterkt underrepresentert i styret på aksjeselskaper. Store børsnoterne selskaper er organisert som ASA. Der må man ha minimum 4 av 10 av samme kjønn i styret. Selv om kvinner bare er noe underrepresentert i styrene til slike selskaper, er det bare 8,1 prosent kvinner blant lederne.

16,6 prosent av landets bønder er kvinner.

Menn har fortsatt kortere forventet levealder enn kvinner, men her blir forspranget stadig mindre.

Hevder pandemien truer likestillingen

European Institute for Gender Equality uttrykte i høst bekymring for hva slags trussel pandemien utgjør for likestillingen. De kommer med noen påstander:

  • Menn og kvinner velger går fortsatt ulike veier innen utdanninger og yrker, og det holder likestillingen tilbake. At arbeidslivet blir mer digitalisert opprettholder tradisjonelle kjønnsforskjeller.
  • Likestillingen trues av pandemien og digitaliseringen av arbeidslivet. Kvinner har noe høyere sjanse for å bli erstattet av roboter og er underrepresentert i kunstig intelligens og ny teknologi i EU-landene.

Teigen er ikke like bekymret for hva digitaliseringen gjør med likestillingen.

– Det er vel å merke bekymring for hva som skjer i en del land, som i Øst-Europa. Men det henger sammen med den generelle bekymringen for nedbyggingen av demokratier. Når det gjelder arbeidslivet, tror jeg vi har god grunn til å si at samfunnet har vist seg utrolig tilpasningsdyktig.

Samtidig kan en økonomisk krise etter en pandemi få en sosial slagside, tror hun. Hun peker på at England har utfordringer med å få på plass bedre barnefamiliepolitikk for å gjøre det attraktivt for kvinner på arbeidsmarkedet.

– Hvis en økonomisk krise nå vil føre til at man strammer inn på velferdspolitiske løsninger, ser jeg for meg at det kan føre til tilbakeskritt for likestillingen.

– Gjelder dette også Norge?

– Jeg tror vi skal følge interessert med på hva slags politisk handlingsrom man får når man ikke bare kan øse av Oljefondet, sier hun.

Les mer om

  1. Kvinnedagen - 8. mars
  2. Likestilling
  3. EU
  4. Norden