Jus under IS' terrorregime: et klima med frykt og vold

Vilkårlig straff, avhugging av hender og fingre og brutale, offentlige henrettelser kjennetegner Den islamske statens strenge tolkning av sharia, islamsk lov.

Militante fra IS slepte en mann med bind for øynene ut på torget i sentrum av en by nær Raqqa, den selverklærte hovedstaden deres i Syria. Det var en fredag, rett etter bønnen, og markedsplassen var fylt av mennesker. Krigerne erklærte høyt og tydelig at mannen var en spion for regjeringen, og dro av ham bindet så alle kunne seg ansiktet hans.

Nabiha, en 42 år gammel kvinne som flyktet fra byen i april til en leir i Jordan, minnes sin avsky da hun så IS-folkene tvinge mannen ned på en huggestabbe som vanligvis brukes til å drepe sauer, før de hevet slakteøksen.

— Det var bare ett slag, sier Nabiha, som ber om at etternavnet ikke brukes.

— Kroppen hans falt i en retning og hodet rullet i den andre. Jeg vil aldri glemme dette synet.

Den islamske staten bruker sitt brutale og ofte vilkårlige rettsvesen for å kontrollere de millioner av mennesker som lever på deres territorium. Ved å offentlig halshugge og korsfeste folk som bare er mistenkt for å være illojale, har de militante skapt en kultur av skrekk og redsel som har gjort det praktisk talt umulig for folk å stå opp mot dem.

— For dere utenforstående kan det være lett å spørre: Hvorfor protesterer ikke folk mer mot Daesh? Hvorfor hever det seg ikke flere røster mot dem? sier en forretningsmann i Raqqa via Skype.

Han har bedt om ikke å bli identifisert, for sin egen sikkerhet.

– Men det er ikke dere som må leve under og sammen med dem.

Ekstrem tolkning av sharia

Lokale innbyggere er underkastet de ekstreme lovene som håndheves av politi og dommere, de fleste av dem utlendinger fra Tunisia, Libya, Saudi-Arabia, Russland, Frankrike, Storbritannia og andre land, ifølge nesten 40 intervjuer med folk som enten lever der eller som nylig har flyktet.

Det er umulig å verifisere disse beretningene, fordi de militante forbyr utenforstående observatører å reise inn i deres territorium, og de tar livet av dem som forsøker likevel. Men det folk forteller, stemmer overens med konklusjonene til menneskerettighetsgrupper og uavhengige analytikere som har studert Den islamske staten.

De militante avsier juridiske dommer basert på en ekstrem fortolkning av sharialoven. Noen steder har de utplassert en kvinnelig politistyrke for å håndheve reglene for kvinner, blant annet at kjønnene skal være strengt adskilt på sykehus, skoler og andre offentlige steder. Folk som røyker sigaretter, drikker alkohol, holder butikkene åpne under bønnen eller bærer vestlige klær, blir ofte pisket offentlig – eller verre.

Offentlige henrettelser

Yassin al-Jassem (52), en syrer fra en landsby utenfor Raqqa forteller at han en dag ble vitne til at IS-politiet tok naboens tenåringssønn i å røyke en sigarett.

— De holdt venstrehånden hans nede på en blokk, så tok de en stor slakterkniv og hugget av de to fingrene han brukte til å holde fast sigaretten med. Deretter slengte de ham bare fra seg på gaten, og lot ham greie seg selv, forteller han.

Folk som blir mistenkt for å spionere for eller samarbeide med fiender av IS, blir henrettet. Drapene utføres gjerne på markedsdager eller etter fredagsbønnen, for å sikre at så mange som mulig ser brutaliteten.

Yahyah Hadidi (26), som flyktet fra Den islamske statens territorium i juli, sier at stortorget i hjembyen hans utenfor Aleppo i det nordlige Syria var kjent som «dommens plass» på grunn av henrettelsene som skjer der hver fredag.

— De satte opp en spesiell L-formet stang der de pleide å henge likene og hodene i. De ble hengt opp på slakterkroker, forteller han.

— De vil skremme folk. Mange muslimer er gode muslimer, men tenker ikke slik IS gjør, og derfor slakter de dem.

Mer brutale, mindre korrupte

19 år gamle Ahmed Ali Humaidi, som også er flyktet fra Raqqa sammen med familien nylig, sier at de militante ofte halshugger folk i en rundkjøring i sentrum av byen. Etterpå blir hodene satt opp på spissede påler.

— Livet mitt har alltid vært OK, og så lenge jeg har levd, har jeg aldri vært virkelig redd. Men da jeg så dette, følte jeg virkelig redsel, for første gang noensinne.

I noen av intervjuene sa folk at Den islamske statens justisvesen er mindre korrupt enn den syriske regjeringens institusjoner under president Bashar al-Assad. Og i Irak har noen gått med i IS fordi sunnier ofte foretrekker denne sunniislamske gruppen fremfor sjiaregjeringen i Bagdad.

Hikmat al-Gaoud, den tidligere ordføreren i Hit i Irak, sier han hater Den islamske staten og forsøker å rekruttere sunnimuslimske stammefolk til å kjempe mot dem. Men noen irakere går sammen med de militante og sier: «Den irakske regjeringen viser ingen respekt for meg, min kone og mine barn. Jeg ville være villig til å gå sammen med hvilken som helst djevel for å leve mitt liv i verdighet. Den islamske staten er det minste av to onder.»

Vilkårlig rettssystem

Men Jassem sier at IS’ rettsvesen er vilkårlig og krenkende. Tre av hans naboer ble drept fordi de hadde fiender som løy om dem til Daesh, slik Den islamske staten ofte kalles på arabisk.

– Jeg har sett folk bruke Daesh for å ramme folk de ligger i strid med, sier han.

– De gikk til dem og sa personen de kranglet med, var spion for regimet, og Daesh gikk rett bort og drepte vedkommende på stedet.

En kvinne som bor i Mosul i Irak, og som ikke ville ut med navnet, sa at IS der for ikke lenge siden hugget hendene av fire gutter i 14–15 års alderen. De var beskyldt for å stjele ledninger som skulle føre strøm til hjemmet deres. Via Skype fortalte hun også at de militante en dag overhørte en mann som kritiserte IS, så de skar av ham begge ørene.

– Jeg er redd for dem, sa hun.

– Jeg ser på dem, der de går rundt med geværene og knivene sine, og jeg tenker: De er monstre. Hvordan ble de egentlig slik? De har tatt byen fra oss.

Barn vokser opp med vold

En annen kvinne fra Mosul, også hun intervjuet via Skype, sa hun er redd for hvordan alt dette virker på barna som vokser opp og ser så mye vold.

— I forrige uke tok min 6 år gamle sønn en sukkertøystang fra broren sin. Og så sa han: «Skal du kutte av meg hånden nå?» Jeg skulle ønske jeg var død, fremfor å høre gutten min si noen sånt.

En annen dag satt hun og familien i bilen da de kom over en henrettelse som var i gang. Mengden av tilskuere var så stor at de blokkerte veien.

– Jeg begynte å gråte og holdt for øynene til barna mine. Jeg kan ikke se for meg hvordan fremtiden deres vil bli. Men vi har ikke råd til å dra herfra.

IS begrenser også mobiltelefontrafikken og adgangen til internett. Hadidi, fra landsbyen nær Aleppo, sier utenlandske IS-krigere ofte kom inn i telefonbutikken der han arbeidet og undersøkte registeret. Deretter gikk de hjem til kundene for å inspisere telefonene de hadde kjøpt. En dag pisket de en tenåringsgutt for å ha lastet ned musikk på telefonen, og de henrettet to andre for å ha bilde av det syriske flagget på telefonene sine. De påsto de støttet regjeringen.

– De tror alle er spioner, ifølge Hadidi.

Denne saken er femte del i en serie om livet i områdene som kontrolleres av Den islamske staten.

Her kan du lese de andre delene:

Del 1 -

Del 2 —

Del 3 —

Del 4 —

Del 6 —

Norsk enerett: Aftenposten

Interessert i utenriksstoff? Da bør du følge Aftenposten utenriks' Facebook-side. Du bør også høre på vår podkast om hv **a vil Paris-terroren ha å si for kampen mot IS? Du kan lytte til den i spilleren under eller påSoundCloud, iiTuneseller fra vårRSS-strøm.__**