Verden

Frykter hva hevnlysten etter kuppforsøket vil gjøre med Tyrkia

ISTANBUL (Aftenposten) Mange tyrkere roper på hevn etter helgens blodige kuppforsøk. Menneskerettighetsaktivisten Sebnem Korur Fincanci frykter at det kan bety innføring av dødsstraff og aksept for tortur.

Sebnem Korur Fincanci er professor i rettsmedisin og menneskerettsaktivist. Hun slapp nylig ut av varetekt siktet for terrorpropaganda, fordi hun støttet en kurdisk avis.
  • Alf Ole Ask
    Alf Ole Ask
    Journalist

President Recep Tayyip Erdogan har tatt et jerngrep hadde allerede før helgens kuppforsøk et sterkt grep om det tyrkiske samfunnet. Allerede etter få dager er myndighetene i gang med å slå hardt tilbake mot alle som mistenkes å ha en tilknytning til kuppmakerne. Erdogan rensker nå ut opposisjonelle elementer i ulike deler av statsapparatet. 7500 er arrestert, de fleste soldater, og minst 13.000 er avskjediget.

Opposisjonen knebles, men nå er det et annet spøkelse fra landets fortid som rettsmedisineren Sebnem Korur Fincanci er bekymret for: Bruk av tortur.

Nakne og i håndjern

– Vi vet at deler av det militære personellet som er arrestert etter kuppforsøket holdes nakne, med håndjern og i et stallanlegg. Tyrkia har undertegnet internasjonale avtaler mot bruk av tortur, men de kan bli brutt nå, sier Sebnem Korur Fincanci til Aftenposten.

Mange av de pågrepne blir brutalt behandlet. En rekke bilder viser at de er bakbundet og tidvis avkledd mens de blir vist frem for fotografene.

Hun er leder i en av Tyrkias fremste menneskerettighetsorganisasjoner, Human Rights Foundation, og professor i rettsmedisin.

I løpet av sin 30 år lange karriere har hun sett torturofre fra hele den politiske skalaen i Tyrkia.

– Vi vet at mange av dem som nå er arrestert og holdes under meget harde forhold, er helt uskyldige. De visste ikke at de var med på et kupp. Det er ikke mulig at disse fangene får det medisinske tilsyn som de etter loven har krav på. Deres rettigheter krenkes. Det er viktig at dette rettsoppgjøret skjer etter boken, sier hun.

  • Les også: Nye aksjoner mot mistenkte kuppmakere i Tyrkia - EU-topper er bekymret

– Det er dette som er så ille med tortur. Om en gruppe bruker det mot sine fiender i dag, vil de som kommer til makten etterpå bruke det mot sine fiender. Fundamentalister, nasjonalister, radikale og reaksjonære – alle har de i vår historie brukt tortur og blitt torturert.

Mange uskyldige

Nå frykter den erfarne rettsmedisineren at tyrkiske myndigheter skal tøye grensene og bruke tortur som avhørsmetoder. Få har, i Tyrkia og verden rundt, sett flere døde og levende torturofre enn henne.

– Vi har allerede sett dette med de omfattende antiterrorlovene som er kommet de siste to årene. Folk bankes ikke opp eller tortureres i arresten, men det skjer gjerne under pågripelsen og da beskrives det som selvforsvar fra politiets side. Åstedet for den umenneskelige behandlingen flyttes, forklarer hun.

Erdogan-supportere banket opp avvæpnede soldater på Bosporos-broen i Istanbul etter at kuppforsøket var slåå ned.

Jussystemet bryter sammen

Fincanci er også opptatt av de lovløse tilstandene som nå brer seg i Tyrkia etter det mislykkede kuppet.

Samtidig må det nevnes at mange av dem som ble drept under kuppforsøket, ble drept av kuppmakerne. Av de 232 som ble drept var det kun 24 som deltok i kuppforsøket, ifølge Tyrkias statsminister Binali Yildirim. 145 var sivile, 60 var polititjenestefolk og tre var soldater.

– Det var riktig å be folk gå ut i gatene og ta avstand fra kuppmakerne. Retorikken som følger nå er imidlertid farlig. Når signalene er økt aksept for tortur og regjeringen diskuterer gjeninnføring av dødsstraff, skaper man en retorikk som fører til en lynsjestemning. Tyrkia blir nesten som ville vesten. Dette er farlig, sier hun.

Tyrkias president sier i et intervju med CNN at han vil godkjenne en eventuell beslutning fra nasjonalforsamlingen om å gjeninnføre dødsstraff, som ble avskaffet i landet i 2004.

Saken fortsetter under enqueten:

Var selv fengslet

Fincanci ble siktet for terrorpropaganda etter at hun støttet en kurdisk avis som deres gjesteredaktør. 30. juni slapp hun ut av varetekt. Men tiltalen som kan gi mer enn 10 års fengsel, er ikke frafalt.

Tøffere for aktivister

– Blir det vanskeligere å rekruttere folk til å drive med menneskerettighetsarbeid etter at Erdogan nå strammer grepet?

– Folk blir nok mer engstelig, i alle fall på kort sikt. Men du kan ikke skremme folket hele tiden. Vi sa da vi slapp ut av fengselet at det var mange som møtte oss, også folk som jeg kjenner og som er helt apolitiske. Vi ser at ungdom strømmer til og vil delta, sier hun.

Internasjonalt press

Professoren understreker at det er viktig at det opprettholdes et internasjonalt press på Tyrkia nå.

– Men vil Erdogan og hans ministre bry seg om kritikk fra EU eller vestlige land?

– Ja, Tyrkia er en del av den globaliserte verden. Dette er ikke en isolert øy, derfor vil hva verden utenfor mener og sier være viktig, understreker hun og viser til hennes egen sak:

Det var ikke minst internasjonalt press som førte til at hun og to andre aktivister slapp ut av varetekt etter 10 dager.

Aftenpostens Paal Audestad og Alf Ole Ask i Istanbul

Les mer om

  1. Kuppforsøk i Tyrkia
  2. Tyrkia