Verden

Fire grunner til at situasjonen i Tyrkia er svært ustabil

Fredag kveld satte krefter i det tyrkiske militæret i gang et kuppforsøk. Bakteppet er politisk maktkamp, terror og en stadig mer autoritær president.

Soldater avfyrte skudd mot demonstranter i Istanbul. De tok til gatene for å protestere mot kuppforsøket. Foto: Murad Sezer, Reuters

  • Christian Sørgjerd
    Christian Sørgjerd
    Journalist

– Ingen tidligere tyrkiske ledere av den størrelsen som president Erdogan har oppnådd, har gått av demokratisk. De har enten avgått ved døden eller blitt avsatt ved kupp.

Det sier forsker og Tyrkia-ekspert Einar Wigen ved Universitetet i Oslo. Han mener at det har gått fra vondt til verre i Tyrkia de siste årene.

Situasjonen i Tyrkia har lenge vært uoversiktlig og uforutsigbar. NATO-landet er svært ustabilt.

Flere forhold ligger bak:

  1. I sør grenser Tyrkia mot borgerkrigsherjede Syria. Over 2,7 millioner syriske flyktninger oppholder seg i landet. Tyrkia har, før EU-avtalen trådte i kraft, også vært et transittland for mange som drar videre inn i Europa.
  2. Terrorgruppen IS er til stede i landet. Andre terrorister er anklaget for åha bånd til Al-Qaida. Det har vært en lang rekke dødelige bombeangrep de siste to årene, også i millionbyene Ankara og Istanbul.
  3. Det er igjenborgerkrigslignende tilstander i de kurdiske områdene etter at tyrkiske myndigheter i fjor sommer startet en ny offensiv.
  4. President Recep Tayyip Erdogan har styrt landet i en stadig mer autoritær retning. Blant annet har han tatt kontroll over deler av rettsvesenet, gitt politiet og etterretningstjenesten utvidede fullmakter og innskrenket ytringsfriheten i landet.

– Hvis dette kuppforsøket mislykkes, så vil vi nok se en dreining mot en enda mer autoritær stat. Mest sannsynlig vil enda mer makt bli sentralisert rundt Erdogan, sier Wigen.

Soldater blokkerer Bosphorus-broen, som kobler den europeiske og asiatiske siden av Istanbul sammen. Foto: Reuters

Erdogan ba folket slå tilbake

Kuppmakerne begrunnet kuppforsøket fredag med den økende terrorismen i landet, samt Erdogans stadig mer autoritære rolle.

Det er soldater i gatene i Istanbul og Ankara. Kampfly og helikoptre har flydd lavt over millionbyene. Soldater inntok hovedkontoret til rikskringkasteren TRT og tok fjernsynssendingene av luften. Militæret erklærte unntakstilstand og portforbud i hele landet. Parlamentet i Ankara ble omringet av tanks.

Mens militæret etter kort tid fredag kveld erklærte at de hadde tatt makten, oppfordret president Erdogan i et videointervju med en privat TV-kanal samtidig folk til å gå ut i gatene for å bekjempe kuppforsøket. Han lovet å hevne kuppet og slå tilbake.

Natt til lørdag kom de første meldingene om at kuppforsøket er slått tilbake.

Morten Myksvoll, redaktør for nettstedettyrkiskpolitikk.no, er selv i Istanbul. Han forteller at svært mange demonstrerte ved og rundt den kjente Taksim-plassen, men at mange av dem i 01:30 tiden var på vei hjem igjen.

– De mener at de har vunnet og at kuppforsøket er over. Det er fortsatt meldinger om skyting og kamphandlinger, og situasjonen er veldig uklar. Men inntrykket mitt er at det har snudd, sier han på telefon.

Erdogan ble intervjuet på TV via Iphone-funksjonen «Facetime». Foto: Privat

Lang kupphistorie i Tyrkia

I Tyrkias nære fortid har militæret alltid hatt en sterk hånd på rattet i styringen av landet. Det er også flere ganger tidligere blitt gjennomført vellykkede militærkupp.

1960: Det første militærkuppet. En gruppe på 38 unge offiserer, som ikke var de av den øverste militære ledelsen, veltet den demokratisk valgte regjeringen. Tyrkias første demokratiske statsminister ble henrettet.

1971: Militæret presset gjennom regjeringsskifte ved å true med militærkupp.

1980: Nytt militærkupp. Militæret styret landet i tre år, før en ny nasjonalforsamling ble valgt.

1997: Militæret presset presidenten til å gå av. Det tidligere regjeringspartiet ble året etter erklært ulovlig av landets grunnlovsdomstol.

Politimenn ble tatt til fange av soldater ved en veisperring nær Bosphorus-broen helt i startfasen av kuppforsøket. Foto: Bulent Kilic, AFP

Langvarig dragkamp om makten

Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP), med Erdogan i spissen, har styrt Tyrkia siden 2003. Han var lenge statsminister, men ble i 2014 president – etter at han vant det første direkte presidentvalget som er avholdt i landet.

I 2003 fikk AKP bare 34 prosent av stemmene, men sikret seg likevel nesten to tredels flertall i parlamentet på grunn av landets spesielle valgordning med en absolutt sperregrense på hele 10 prosent – høyest i verden. Ved senere valg har oppslutningen om AKP vokst.

I hele perioden har det foregått dragkamper mellom Erdogan og militæret.

En lang rekke generaler og offiserer – i tillegg til hundrevis av professorer, politikere, journalister og andre – er i perioden blitt arrestert, angivelig for å ha planlagt kupp. Myndighetene har hevdet at de har rullet opp en sammensvergelse.

– Det har vært et enormt press fra regjeringen mot militæret siden 2008. Det har vært en politisk utrenskning av offiserskorpset, noe som har skapt mye bitterhet, sier forsker Einar Wigen.

Les mer om

  1. Kuppforsøk i Tyrkia
  2. Tyrkia
  3. Nato
  4. Den islamske staten (IS)