Minst 80 personer, inkludert 16 politifolk, ble skadet i protester i Paris lørdag. I alt skal 75.000 mennesker ha deltatt i demonstrasjoner over hele Frankrike. Det er tredje helg på rad med voldelige opptøyer i landet.

I Paris var det dramatisk. Noen av demonstrantene startet en brann i en bygning i byen, flere biler ble satt fyr på og politiet brukte tåregass og vannkanoner. 183 demonstranter ble pågrepet i Paris, ifølge politiet.

UD ber nordmenn holde seg informert

Myndighetene i flere land, deriblant USA og Jordan, har advart sine borgere mot å befinne seg i områdene der protestene pågår. Norsk UD har ikke sendt ut en tilsvarende advarsel.

– Utenriksdepartementet har ikke mottatt informasjon som tilsier at norske borgere skal være skadet i Paris. Norske borgere bes følge med på lokale nyheter og ved behov følge med på anvisninger fra lokale myndigheter, sier pressetalsperson Ingrid Kvammen Ekker i UD.

Hun minner på generelt grunnlag om at UD anbefaler nordmenn i utlandet til å melde seg på norske myndigheters nettsider for reiseregistrering.

Det blir sagt at protestene skyldes en ny avgift på bensin og diesel som innføres av miljøhensyn. Men det er ikke den eneste årsaken til uroen, ifølge Frankrike-ekspert Franck Orban, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold. Han mener avgiften kun er gnisten som har antent misnøyen.

I alt deltok om lag 75.000 mennesker i demonstrasjoner over hele Frankrike lørdag, opplyser det franske innenriksdepartementet. Det er langt færre enn de to foregående helgene, da henholdsvis 282.000 og 106.000 mennesker deltok. Bildet viser Paris.
STEPHANE MAHE / REUTERS
En bil står i brann nær hovedgaten Champs-Élysées i Paris lørdag.
Kamil Zihnioglu / AP / NTB scanpix

Misnøye gjennom flere tiår

– Dette skyldes en misnøye som bygget seg opp gjennom flere tiår. Den har sitt opphav i dårligere økonomiske og sosiale kår for store deler av den franske befolkningen – alle i middelklassen og nedover, sier Orban.

Som en annen faktor trekker han frem økt avstand mellom by og land i Frankrike. Dette handler både om fraflytting, manglende investeringer i distriktene og en regionreform fra 2015 der landet gikk fra 22 til 13 regioner.

– Reformen skapte vinnere og tapere med tanke på tilgang til offentlige tjenester og arbeidsplasser, påpeker Orban.

– Den kan oppleves som en forverring av eksisterende regionale ulikheter.

Miriam Duplessis, en ung kvinne danske Politiken har intervjuet i Paris, sier det slik:

– Skatter, avgifter, strømpriser og alt annet stiger. Det eneste som ikke stiger, er lønningene og trygdene for de fattige. Og vi møter bare forakt fra Macron og de privilegerte han omgir seg med.

Det er med dette som bakteppe man må forstå reaksjonen på bensinavgiftene, mener førsteamanuensis Orban.

– Avgiften oppleves som enda en urettferdig skattlegging av en folkegruppe som føler seg presset fra før.

Demonstranter med gule vester er samlet i det brannvesenet ankommer for å slukke en bilbrann nær Place de l'Etoile i Paris lørdag.
STEPHANE MAHE / Reuters
Folk fra protestbevegelsen «De gule vestene» avbildet foran Triumfbuen.
STEPHANE MAHE / Reuters

Sammensatt protestgruppe

Protestbevegelsen «De gule vestene» sto først bak demonstrasjonene, men flere andre grupper har kastet seg på. Blant dem skal være både høyreradikale og venstreradikale grupper med en lav terskel for å ty til vold.

– De gule vestene må forhindre at ekstremister «kaprer» deres protestaksjon, sa den franske helseministeren Agnes Buzyn ifølge fjernsynskanalen BFM.

Det at demonstrantene er blitt en så sammensatt gruppe med et utall ulike agendaer, gjør det også svært vanskelig å forhandle med dem, påpeker Orban ved Høgskolen i Østfold.

Blant kravene til demonstrantene er både skattelettelser, trygdeøkninger og president Emmanuel Macrons avgang.

Orban mener det ikke er lett å se noen politisk løsning på saken som vil kunne aksepteres av et mangfold av demonstranter.

– De må komme med noe konkret mot noe som er mangesidig og abstrakt. Men man kan begynne med å skrote miljøavgiften i dens nåværende form, sier Orban.

Har spredd seg til Belgia og Nederland

President Emmanuel Macron har hittil ikke vist noen vilje til å innfri demonstrantenes ønsker. Han fordømte lørdag de voldelige demonstrasjonene i Paris og sa det vil få alvorlige konsekvenser for de ansvarlige.

– Jeg vil aldri akseptere vold, sa Macron.

Protestaksjonen har også spredt seg til Belgia og Nederland, men der har antall demonstranter vært betydelig lavere enn i Frankrike.