Verden

EU spytter milliarder inn i polsk økonomi, men landet nekter å adlyde Brussels krav. Nå kan pengene bli et pressmiddel.

OSLO/BRUSSEL (Aftenposten): Rike EU-land i vest har siden 2004 overført enorme summer til landene i øst. Nå krymper betalingsviljen.

Den polske statsminister Mateusz Morawiecki møtte EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker i Brussel i forrige uke. De kontroversielle endringene i det polske rettssystemet var blant temaene. Foto: FRANCOIS LENOIR / Reuters

  • Ingeborg Moe
    Journalist i utenriksredaksjonen
  • Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

Milliarder av euro ligger i potten når EU-landene nå starter jobben med å meisle ut sitt neste langtidsbudsjett. Det kan bli en av de største kranglesakene i Brussel i år.

Britene etterlater seg et stort budsjetthull. Det innebærer at EU enten må gjennomføre kraftige budsjettkutt eller be landene øke overføringene til EU betydelig.

Den allerede krevende diskusjonen forverres av at forholdet mellom landene i øst, som mottar store beløp fra EU, og landene i vest, som betaler inn mest, blir stadig verre.

Årsaken er bekymringen for det EU-kommisjonen mener er en autoritær utvikling i strid med EUs verdier og rettsstatsprinsipper i land som Polen og Ungarn. I tillegg er mange land i vest frustrert over at flere land i øst nektet å ta imot asylsøkere under migrantkrisen i 2015 og 2016.

– Europa er ikke en minibank. EU er et politisk prosjekt og et samarbeid, og det innebærer både solidaritet og plikter, uttalte Belgias statsminister Charles Michel før jul.

Historisk advarsel til Polen

I desember utløste EU-kommisjonen det som folkelig kalles «atomknappen» mot Polen, og innledet en prosess som i ytterste konsekvens kan frata landet stemmeretten. Det er første gang i unionens historie at mekanismen blir brukt. Men få tror den vil føre til konkrete sanksjoner fordi resten av de 27 EU-medlemmene må godta det enstemmig.

Derfor diskuteres det om mektige EU-land i vest vil forsøke å straffe bråkmakerne i øst gjennom budsjettprosessen.

– Land som ikke følger sine EU-forpliktelser, bør heller ikke få like mye støtte. Vi mener det bør finnes en form for kobling her, sier en EU-diplomat til Aftenposten.

Aftenposten vet at flere land jobber for å få inn en form for kondisjonalitet i EU-budsjettet.

– Du kan ikke kreve solidaritet fra andre EU-borgere hvis du ikke respekterer EUs verdier. Det er første bud, sier forsker Grégory Claeys ved tenketanken Bruegel i Brussel.

Oversikten over hvem som gir og får mest fra EU-budsjettet, viser at Polen er den i særklasse største nettomottageren. I 2016 gikk landet over 7,1 milliarder euro i pluss (rundt 70 milliarder kroner). Tyskland, Storbritannia og Frankrike er de største bidragsyterne.

Presidenten i EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, har avvist at han vil kutte støtten til Polen som følge av krangelen, skriver Politico.

Men Grégory Claeys som var til stede da EU-kommisjonen hadde første konferanse om budsjettprosessen forrige uke, sier at flere av deltagerne fra de store giverlandene snakker om «betingelser».

Med det menes å knytte demokratiske krav til utbetaling av strukturfond og andre EU-midler som blant annet landene i Sentral- og Øst-Europa har nytt godt av. Selv EUs budsjettkommissær, tyskeren Günther Oettinger, har sagt rett ut at krav til rettsstaten kan «være et vilkår for å få budsjettmidler», ifølge Reuters.

  • Europeisk økonomi gjør mørke spådommer til skamme. Nå er det vekst i alle land.
  • Er det greit at barnet ditt blir sammen med en muslim? Spørsmålet splitter Europa.

President Jean-Claude Juncker og budsjett-kommissær Günther Oettinger markerte startskuddet for arbeidet med langtidsbudsjettet til EU med en konferanse i forrige uke. Budsjettet strekker seg over syv år. Foto: FRANCOIS LENOIR / REUTERS/ NTB scanpix

– Ikke takknemlige

– I Tyskland har det vært mye snakk om at disse landene i for liten grad setter pris på all støtten de får, og om det burde få konsekvenser, sier sjeføkonom og leder for den Brussel-baserte tankesmien European Policy Centre, Fabian Zuleeg.

Han tviler på at det vil komme noen direkte kobling mellom demokratisk utvikling og penger. I stedet kan land som oppfattes som vanskelige, bli straffet indirekte.

Når et stort giverland som Storbritannia forlater unionen, blir situasjonen satt på spissen. Da vil EU årlig miste 12 milliarder av et totalbudsjett på 140 milliarder euro, ifølge Reuters.

– Da er det uunngåelig med kutt, med mindre giverne vil betale mer. Da kan argumentet bli at de ikke vil betale inn mer fordi enkelte land ikke har vist nok solidaritet, for eksempel i migrantkrisen, sier Zuleeg.

Når et stort giverland som Storbritannia forlater unionen, blir situasjonen satt på spissen. Da vil EU årlig miste 12 milliarder av et totalbudsjett på 140 milliarder euro, ifølge Reuters.

– Da er det uunngåelig med kutt, med mindre giverne vil betale mer. Da kan argumentet bli at de ikke vil betale inn mer fordi enkelte land ikke har vist nok solidaritet, for eksempel i migrantkrisen, sier Zuleeg.

Risikabelt å straffe

Men han sier at dette også kan være risikabelt. Støtten til EU-medlemskap er høy i de nye EU-landene i øst. Men dette kan endre seg dersom folk føler at de blir straffet for det regjeringene deres gjør, påpeker forskeren.

Ungarns statsminister Viktor Orbán og Polens statsminister Mateusz Morawiecki. Begge landene blir beskyldt for å gå i en mer autoritær retning. Foto: TAMAS KOVACS / AP / NTB scanpix

Både Polen og Ungarn blir anklaget for å gå i en autoritær retning hvor rettsvesen og medier er under sterkt press. Også i Romania, som er nest største netto mottager av EU-penger, har det vært gatedemonstrasjoner mot regjeringens forslag om å avkriminalisere visse typer korrupsjon og å svekke dommeres uavhengighet.

Grégory Clayes ved tenketanken Bruegel i EU-hovedstaden peker på at pengene har stor betydning både i Ungarn og Polen, og at de derfor har sterk interesse av å unngå tilspissing av konflikten.

Milliarder fra Norge til Polen

Samme dag som EU-kommisjonen startet prosessen mot Polen rett før jul, signerte Norges Europa-minister Marit Berger Røsland (H) en avtale med landet verdt over 800 millioner euro (7,7 milliarder kroner) i Warszawa. Beløpets størrelse henger sammen med at Polen er det mest folkerike av landene som mottar EØS-midler fra Norge.

Røsland sier at Norge er bekymret over utviklingen i Polen, spesielt de omstridte reformene i domstolene.

Europaminister Marit Berger Røsland signerte nylig en avtale med Polen som gir landet 7,8 milliarder kroner over syv år. Men hun sier at Norge er bekymret over utviklingen i landet. Foto: Tom Kolstad

– Det er bekymringsfullt at land som har tjent så mye på EU-samarbeid, og som er kommet så langt som følge av integrering i Europa, ser ut til å tvile mer på retningen sin enn de har gjort tidligere, sier Røsland.

– Er det problematisk at Norge gir så mye penger til et land som mange mener beveger seg i feil retning?

– EØS-midlene er fremforhandlet med EU. Det er EU som sitter med beslutningen om fordelingen mellom sine medlemsland. Vi kan ikke ensidig endre på nivåene i EØS-midlene uten en samforståelse med EU-siden, sier Røsland.

Hun forstår likevel at det kan bli diskusjon om dette, og hun ser ikke bort fra at kollegene i EU vil bruke penger som pressmiddel i sin budsjettkamp.

– Men Norge kan ikke gjøre noe på egen hånd.

Koster en kopp kaffe

EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker sa i forrige uke at EU-medlemskapet ikke koster mer enn en daglig kopp kaffe for hver EU-borger.

– Jeg mener EU er verdt mer enn en kopp kaffe, sa Juncker.

I dag bidrar hvert EU-land med ca. 1 prosent av landets bruttonasjonalinntekt. Enkelte i Brussel ønsker nå å heve dette taket for å kompensere for at britenes bidrag forsvinner. Det møter motstand i flere av medlemslandene. De vil heller ha budsjettkutt.

– Det at vi får et mindre EU, kan ikke innebære at vi må betale mye mer, uttalte Østerrikes nye EU-minister Gernot Blümel.

Les mer om

  1. Brexit
  2. EU
  3. Polen
  4. EØS
  5. Jean-Claude Juncker

Relevante artikler

  1. VERDEN

    EU vil straffe ulydige land ved å skru igjen pengekranen

  2. VERDEN

    Nytt EU-forslag får land i Øst-Europa til å rase: Mener det skaper splittelser og er fullstendig urettferdig

  3. VERDEN

    EU kan strupe pengestrømmen til medlemsland i øst

  4. VERDEN

    EU-sjefen lar seg ikke «bestikke» av brexit-gaver: – Britene må nå forstå at de mister privilegiene medlemsland har

  5. VERDEN

    EUs brexit-budskap: Britenes avtale må ikke bli en fristelse for Norge

  6. VERDEN

    Nå skal EU-toppene byttes ut. Sjefen har bodd fem år på hotell, men klager over at han ikke bor like bra som Stoltenberg.