Han vil ha oss til å tro at han reformerer Saudi-Arabia. Gjør han det?

Med ny PR-strategi vil Saudi-Arabias mektige kronprins Mohammed bin Salman (32) endre folks syn på det oljerike og konservative landet.

For mindre enn tre år siden kjente få utenfor Saudi-Arabia initialene MBS. Nå regnes kronprins Mohammed bin Salman som oljenasjonens mektigste.

• Den 32 år gamle saudiske kronprinsen lover å reformere verdens største oljeeksportør for å bli mindre avhengig av oljen.
• I begynnelsen av november sørget han for at flere prinser og noen av landets rikeste ble arrestert og plassert i et femstjerners luksusfengsel, mistenkt for korrupsjon.
• Han sier han vil ha et mer moderat islam og frir til landets store unge befolkning med å åpne kinoer og la kvinner kjøre bil.
• Samtidig fører Saudi-Arabia en mer aggressive utenrikspolitikk, er dypt involvert i krigen i Jemen hvor landet står bak en blokkade som struper landet. Og han har kvesset til konfrontasjonen mot erkefienden Iran.

New York Times har omtalt endringene som en revolusjon. Men mange er kritiske og mener måten kronprinsen turer frem er risikabel og brutal. Amnesty International peker på at saudiene er et av landene som henretter flest, men har satt inne et pr-fremstøt for å bli fremstilt i fordelaktig lys utad.

Målet med pr-strategien er å unngå at folk tenker halshugginger og terror når de hører Saudi-Arabia, ifølge forsker Andreas Krieg ved King`s College i London.

Flere svært avgjørende kamper utkjempes for tiden rundt makten i Saudi-Arabia:

1. Kampen om tronen

MBS, som han kalles, er sønn av kong Salman (81), som ble konge i 2015 da hans halvbror Abdullah døde.

Det har ikke vært vanlig at makten i Saud-dynastiet går direkte fra far til sønn, men derimot fra bror, eller halvbror, til halvbror. Men i sommer ble fetteren Mohammed bin Nayaf strippet for tittelen som kronprins og Mohammed bin Salman ble tronarving for en ny generasjon.

– Etter at kong Salman kom til makten har det skjedd en betydelig konsolidering av makten i hans gren av familien. Det går på bekostning av andre grener, som er veldig misfornøyde og protesterer internt, sier forsker Kjetil Selvik ved NUPI.

I begynnelsen av november ble 11 prinser og et titalls eks-ministre pågrepet og arrestert etter påstander om korrupsjon. MBS selv har sagt at det er «latterlig» å tro at dette handler var del av en maktkamp. Men det å røske opp på denne måten er risikofylt, ifølge Selvik.

– Da må man kompensere med å bygge maktbaser andre steder, sier Selvik og mener det gjøres både ved å fri til befolkningen ved å si til at dette handler om korrupsjon, ved å love modernisering - og å peke på en ytre fiende, Iran.

2. Kampen mot erkefienden

Ordkrigen mot erkefienden Iran er blitt trappet opp. Dette øker konfliktnivået i hele regionen. Kronprinsen kalte nylig Irans øverste leder ayatollah Khamenei for «Midtøstens nye Hitler».

Ifølge den israelske sikkerhetseksperten Ely Karmon, som er tilknyttet International Institute for Counter-Terrorism i Israel, vil regimet bekjempe iranere på alle fronter. I deres øyne kontrollerer Iran nå i praksis fire hovedsteder: Beirut i Libanon, Damaskus i Syria, Bagdad i Irak og Sana i Jemen.

Men krigføringen i Jemen, som betraktes som en konflikt mellom Iran og Saudi-Arabia, har utviklet seg til en humanitær katastrofe. Ifølge FN har 17 millioner mennesker behov for mathjelp. Saudi-Arabias blokade av landets havner gjør det svært vanskelig å få frem mat.

– Kampen i Jemen er hovedproblemet eksternt for Saudi-Arabia nå, sier Karmon.

• Den saudiarabiske ambassadøren har kalt landets kvinner «bortskjemte». Les hva han sa i intervju med Aftenposten.

Flere forskere peker også på at MBS fører en risikabel utenrikspolitikk delvis for å få vekk oppmerksomheten fra det som skjer hjemme.

– Dette har alvorlige konsekvenser for folk i hele regionen, spesielt Jemen, Irak og Libanon, sier forsker Andreas Krieg ved King’s college i London til Aftenposten.

Israel og Saudi-Arabia har felles strategisk interesse i kampen mot Iran, som begge betrakter som en hovedfiende. Ifølge israelske Ely Karmon har forholdet mellom Israel og Saudi-Arabia blitt bedre, tross den betente konflikten om Palestina.

Saudi-Arabia har også fått et enda nærmere forhold til USA under Donald Trump og har et godt forhold til Vladimir Putin. Trumps svigersønn Jared Kushner har vært flere ganger i Saudi-Arabia det siste året, og Trump la sin første utenlandstur til Saudi-Arabia og Israel.

• Libanons statsminister var i Saudi-Arabia da han overraskende trakk seg. Så kom han hjem og fortsatte som statsminister. Les Harald Stanghelles kommentar om maktkampen om Libanon.
• Hva er egentlig forskjellen mellom sunni- og sjiamuslimer? Her får du svar på fire spørsmål du kanskje ikke turde stille.

3. Kampen om folket

Neste år vil kvinner få lov til å kjøre bil og det skal bli lov til å gå på offentlig kino for første gang på 35 år. I høst holdt country-artisten Toby Keith konsert i Riyadh, vel å merke kun for et mannlig publikum, og nå skal filmstjernen John Travolta komme på besøk.

– Selv om dette virker trivielt, endrer det kongedømmets ansikt utad. Men i stor grad har de ikke taklet de fundamentale problemene i renteniststaten, nemlig et samfunn av unge mennesker som ikke har mulighet til å få jobb, fallende lønninger og økende levekostnader, sier Krieg, som beskriver endringene mer som brød og sirkus for å få folk til å tenke på annet enn de virkelige problemene, mener Andreas Krieg.

Det kraftige fallet i oljeprisen de siste årene har skapt store problemer for oljeavhengige Saudi-Arabia og er en viktig drivkraft for reformene.

Ifølge Krieg vil den store testen for MBS være om han klarer å skape nye inntekter og jobber. Saudi-Arabia har en ung befolkning, gjennomsnittsalderen er 27 år (mot 39 i Norge) og mange har høy utdanning.

– Mer autoritært

Seniorrådgiver Ina Tin i Amnesty International mener at reformene, som at kvinner skal få gå på fotballkamper, er symbolske og betyr lite i praksis

– Myndighetene er blitt flinke til å gi inntrykk av at det skjer så mye positivt og at Saudi Arabia nå kommer Vesten i møte. Men vi lar oss lure. Tendensen er mer autoritær og entydig negativ når man ser på ytringsfriheten. Man skal huske på at saudierne kjøper pr-hjelp for milliarder fra vestlige pr-byrå, sier Tin, som snart gir ut bok om Saudi-Arabia.

Financial Times skrev tidligere i høst at Saudi-Arabia planlegger å etablere pr-nettverk i Europa og Asia for å forbedre landets image, særlig på grunn av krigen i Jemen og konflikten med Qatar. Ifølge et dokument avisen har sett, er planen blant annet å bruke pr-byrå for å fremme kongedømmet nye ansikt utad og sørge for at omverden får et bedre inntrykk av landet. Også Bloomberg beskriver en endring av pr-strategi.

Forsker Andreas Krieg sier det er vanskelig å måle hvor mye penger Saudi-Arabia bruker på ulike pr-fremstøt, men sier det er snakk om mange millioner dollar. Ifølge han prøver MBS å få vekk bildet av en stat som sponser terror og har offentlige halshugginger. Men han mener det har virket i liten grad, og kun på enkelte miljø i USA og Europa som vil tjene penger på hans reformprogram.

Amnesty mener det er blitt farligere både å være kritisk og å være taus i Saudi-Arabia. Ifølge organisasjonen er tallet på henrettelser gått opp de siste årene.

– Det har alltid vært farlig å uttrykke seg fritt. Men nå er det ikke bare farlig å uttrykke seg fritt, det er også farlig å være taus. Flere er blitt arrestert fordi de ikke aktivt har støttet MBS’ prosjekt, sier Tin.

– Vil slå ned på ekstremisme

Den saudi-arabiske ambassaden i Norge sier til Aftenposten at landet «støtter menneskerettigheter, men ikke aksepterer brudd på loven». Ambassaden avviser at landet har brukt PR-byrå for å bedre sitt image utenlands, og viser til kronprins Mohammed bin Salmans ord om at alt de gjør er å vende tilbake til «moderat islam, åpen mot verden og all religioner», og at de vil bekjempe ekstremisme her og nå.

4. Hva står på spill?

Saudi-Arabia er verdens største oljeeksportør. Derfor er utviklingen i landet svært viktig for verdensøkonomien og for regionen. Oljeanalytiker Thina Saltvedt i Nordea sier at han demonstrerte sin makt i fjor da han fikk stoppet et OPEC-vedtak om å kutte i oljeproduksjonen.

Hun har også registrert at landet har kuttet i offentlig forbruk, at det også satses på alternative energikilder, og at landet i større grad klarer seg på en lavere oljepris.

– Men det kjølige forholdet til Iran er en utfordring hvis det skulle eskalere, sier Saltvedt, og peker blant annet på nesten en fjerdedel av verdens olje transporteres gjennom gulfen mellom de to landene.

Forskerne Aftenposten har snakket med, sier det viktigste for MBS nå er å konsolidere makten.

– Hvis han får roet situasjonen og etablert sin autoritet som ubestridt, kan man få et autoritært moderniseringsprosjekt. Frem til han eventuelt lykkes med å stabilisere situasjonen, er det fare for mer undertrykkelse, sier Kjetil Selvik.

– Spørsmålet er hvor sterk han er internt. Hvis han klarer å styre Saudi-Arabia og heve landet økonomisk og sosialt, vil det være viktig for hele regionen. Men mislykkes han, kan vi få en konservative reaksjon. Det vil også påvirke hele regionen, mener den israelsk sikkerhetseksperten Ely Karmon.