Verden

Budsjettkrisen midlertidig over i USA – for 18. gang i historien

Den amerikanske Kongressen har sendt USA ut i usikkerhet 17 ganger tidligere. Men det er hele 18 år siden sist.

Mike Fetters henger opp et skilt 14. november 1995 på Smithsonian's Air and Space Museum i Washington i USA. Musemuet måtte stenge under nedstegningen i 1995.
  • Helene Skjeggestad
    Helene Skjeggestad
    Journalist

I to og en halv uke, frem til natt til torsdag 17. oktober, var mellom 800.000 og 1.000.000 statlig ansatte i USA tvangspermittert. Dette kalles en shutdown, og omfattet de fleste departementene, der mellom 80 og 100 prosent av de ansatte måtte holde seg hjemme – uten lønn.

Årsaken er at Kongressen måtte vedta et nytt budsjett innen 30. september. Det klarte de ikke, og derfor hadde ikke staten lov til å bruke penger før en løsning var på plass. Den kom — i alle fall en midlertidig en - natt til 17. oktober.

Washington Post har dykket ned i sitt eget arkiv for å se historisk på hvor ofte Kongressen ikke har klart å bli enige om et budsjett.

Særlig én president havnet ofte på kanten med Kongressen og det var Ronald Reagan. Dagens budsjettprosess startet i 1976, derfor er det ikke med eksempler fra før den tid. Det er også viktig å understreke at i perioden 1976-1979 førte ikke alltid busjettstopp til en fullstendig nedstegning slik vi ser i dag.

Her er oversikt over den amerikanske avisens funn:

Krise nr. 1: Fra 30. sep. – 11. oktober 1976

Budsjettkonflikten oppsto da president Gerald Ford (republikaner) la ned veto mot en finansieringsplan for Arbeid-, helse-, utdanning- og velferdsdepartementet (også kalt HEW). Fords argument var at det ble brukt for mye penger. Til slutt overstyrte Kongressen Fords veto.

President Gerald Ford i Det hvite hus 13.mai 1975.

Krise nr. 2: fra 30. september–13. okt. 1977

Representantenes hus insisterte på å fortsette forbudet mot å bruke offentlige helsemidler (Medicaid) til å betale for abort, unntatt i tilfeller der morens liv står på spill. Senatet ønsket å løsne på disse reglene slik at aborter forårsaket av voldtekt eller incest også skulle bli inkludert. Krisen ble løst 13. oktober da partene ble enige om å gi seg selv mer tid til å forhandle.

Krise nr. 3: 31. okt. – 9. november 1977

Abortuenighetene fortsetter og sender landet igjen ut i usikkerhet. Denne gang løser det seg når et midlertidig lovforslag blir undertegnet av president Jimmy Carter (demokrat) som gir mer tid til Kongressen til å løse sine problemer.

Krise nr. 4: 30. november -9. desember 1977

De midlertidige tiltakene for å få slutt på abortkrisen fører ikke frem, og landet føres ut i abortkrise nummer tre på kort tid. Til slutt blir en avtale forhandlet frem der det blir tillat at Medicaid betaler for abort i tilfeller der morens liv er truet som følge av voldtekt eller incest.

Krise nr. 5: 30. september–18. oktober 1978

Kongressen vedtar en budsjettplan for forsvaret som inkluderer støtte til et atomdrevet hangarskip. President Jimmy Carter mener at dette er sløsing med penger og legger ned veto. Han la også ned veto i en budsjettplan for utbygging av dyre vannprosjekter. Det løser seg ved at både vannprosjektene og hangaren blir tatt ut av budsjettene.

Kris nr. 6: 30. sep. – 12. okt. 1979

Representantenes hus ønsket å øke lønnen til representanter i Kongressen og personer med embetsmann-status med 5,5 prosent. Det ønsket ikke Senatet. Samtidig ønsket Underhuset å igjen begrense de statlige abortutgiftene til å kun gjelde der morens liv er i fare. Krisen blir løst ved at Representantenes hus får sine lønnstillegg, mens abortreglene opprettholdes i stor grad.

Krise nr. 7: 20. november–23. nov. 1981

President Ronald Reagan (republikaner) har lovet å nedlegge veto mot ethvert budsjettforslag som ikke inkluderer minst halvparten av hans foreslåtte 8, 4 milliarder dollar i budsjettkutt. Representantenes hus og Senatet var først uenige om lønninger og forsvarsbudsjettet, men blir til slutt enige om et forslag som er 2 milliarder unna Reagans kutt. Det fører til at Reagan legger ned veto. De blir etter kort tid enig om å gi seg selv tid frem til 15. desember på å bli enige om en mer langvarig avtale.

Ronald Reagan under en pressekonferanse 19. mars 1987.

Krise nr. 8: 20. september–2. oktober 1982

– Kongressens ledere droppet en sen økt på grunn av store sosiale arrangementer i kveld, skrev Martin Tolchin fra The New York Times om prosessen i slutten av september 1982.

— President Reagan inviterte alle medlemmene av Kongressen til en grillfest i Det hvite hus, mens demokratene deltok på en veldedighetsmiddag, fortsetter TOlchin.

Denne budsjettkrisen oppsto tilsynelatende fordi Kongressen ikke fikk tid til å underskrive avtalen på grunn av «sosiale arrangementer». Noen dager etterpå undertegnet Representantenes hus, Senatet og president Reagan budsjettet.

Krise nr. 9: 17. desember – 21. desember 1982

Både Representantenes hus og Senatet ønsker å bevilge mer penger for å skape arbeidsplasser, men Reagan-administrasjonen nektet. President Reagan ønsker på sin side en finansiering av en MX-rakett som ikke ligger inne i budsjettet. Det ender med at Representantenes hus og Senatet dropper pengene til arbeidsplasser, mens Reagan ikke får finansiering for sin MX-rakett. Reagan undertegner motvillig.

Krise nr. 10: 10. november–14. november 1983

Demokratene i Representantenes hus fikk gjennom en ekstra milliard kroner til utdanning. De kuttet også mer i bistand enn hva Reagan ønsket og kuttet forsvarsutgiftene med 11 milliarder. Det skapte så stor splid at det fører til en nedstegning.

Krisen ble løst ved at Demokratene i Representantenes hus ble enige om redusere utdanningsutgifter med omtrent 100 millioner dollar. Det ble også satt av midler til Reagans MX-rakett, mens det generelle kuttet i forsvar og bistand ble opprettholdt. Igjen ble abort et tema, og denne gang ble ordningen med at statlige penger kun skal brukes til abort når morens liv er i fare, banket gjennom.

Krise nr. 11: 30. september – 3. oktober 1984

Igjen er det uenigheter mellom president Reagan, Representantenes hus og Senatet. Denne gangen gjaldt det økte midlert til kriminalitet (som Reagan var for), vannprosjekter (som Reagan var imot) og tiltak som ville ha snudd en høyesterettsdom som svekket kravene om føderale midler til universitetene (som Reagan også var imot). Løsningen blir et kompromiss der Reagan gir avkall på sitt kriminalitetsforslag i bytte mot at vannpakken og de andre tiltakene også blir droppet. På grunn av at avtalen ikke blir ferdig utarbeidet i tide, blir et vedtatt en midlertidig bestemmelse som gjelder i tre dager.

Krise nr. 12: 3. oktober – 5. oktober 1984

Den tre dager lange utsettelsen var tydeligvis ikke nok til å bli enige, og USA går igjen ut i en budsjettkrise. I løpet av forhandlingene dukket det opp et nytt stridsspørsmål, nemlig finansieringen av kontrarevolusjonære grupper i Nicaragua som dro ut forhandlingene ytterligere.

Bildet er fra 15. april 1985 da president Ronald Reagan ber om støtte til kontrarevolusjonære grupper i Nicaragua.

Krise nr. 13: 16. oktober– 18. oktober 1986

President Ronald Reagan og demokratene i Representantenes hus er igjen svært uenige om en rekke budsjettspørsmål. Denne gang gjelder det blant annet en bestemmelse om å forby selskaper å skape datterselskaper for å unngå arbeidskontrakter, en bestemmelse som krever at halvparten av varer og arbeidskraft som brukes i offshorenæringen skal være av amerikansk opprinnelse, og en tredje bestemmelse som ville ha ført til utvidet hjelp til fattige familier. Dette var spørsmål de ikke klarte å bli enige om før tiden, og dermed ble resultatet at USA igjen ble sendt ut i usikkerhet. Det løser seg, som det ofte gjør, med et kompromiss.

Krise nr. 14: 18. desember–20. desember 1987

President Reagan og Kongressens demokrater klarer ikke å bli enige om finansieringen av kontrarevolusjonære grupper i Nicaragua. I tillegg presset demokratene på for en bestemmelse som ville gjeninnført en bestemmelse som krever at kringkastere gir like mye plass til begge sider i politikken. Det løser seg til slutt ved at Demokratene gir seg på mediebestemmelsen og det blir jobbet frem en avtale med ikke-dødelig hjelp til de kontrarevolusjonære.

Krise nr. 15: 5. oktober– 9. oktober 1990

President George H.W. Bush (republikaner) nekter å signere en budsjettplan med mindre det følger med en plan for å redusere underskuddet. Budsjettkrisen løser seg ved at Representantenes hus og Senatet vedtar en felles budsjettløsning med en plan for å redusere underskuddet.

Mike Fetters henger opp et skilt 14. november 1995 på Smithsonian's Air and Space Museum i Washington i USA. Musemuet måtte stenge under nedstegningen i 1995.

Krise nr. 16: 13. november –19. november 1995

Kongressen vedtar et budsjettet som hever premien på Medicare, noe som forplikter president Bill Clinton (demokrat) til å droppe en rekke miljøbestemmelser. Clinton legger ned veto.

Stengningen ble avsluttet da Bill Clinton sammen med Newt Gringrich fra Representantenes hus og Bob Dole som flertallsleder i Representantenes hus, ble enige om en avtale.

Krise nr. 17: 5. desember 1995 – 6. januar 1996

Problemene fra forrige runde er fremdeles ikke avsluttet. De republikanske lederne krevde at Det hvite hus forslo en budsjettplan for syv år som brukte en mer negativ prognose (CBOs prognose) istedenfor den de hadde lagt til grunn som var mer positiv (OMBs prognose). Det endte med at Republikanerne ga seg for å få i gang lovgivningen igjen. Clinton leverte på sin side en budsjettplan basert på CBOs prognoser.

Krise nr. 18: 1. oktober — 16. oktober 2013

I år strandet forhandlingene da republikanerne nektet å vedta et budsjett før de fikk fjernet bevilgningene til president Obamas store helsereform. Dette nektet demokratene å gå med på, og dermed var krisen et faktum. Etter to og en halv uke fant manen midlertidig løsning, som sikrer at USA får betalt statsgjelden frem til 7. februar 2014 og at de statsansatte er garantert lønn frem til 15. januar 2014.

Les også

  1. Washington betaler regningen 

  2. Økonomer frykter konsekvensene av mer pessimistiske amerikanere

  3. Full splid i Kongressen om provisorisk budsjett

  4. USA unngår driftsstans