Verden

Sterk blokk ønsker ett Israel, ikke to stater

Utenriksminister John Kerry gjenopptok i Jerusalem denne uken samtalene om «to stater for to folk». Men en sterk fraksjon i Benjamin Netanyahus regjering står nå frem, mer åpent enn før, og motsetter seg selve ideen om en palestinsk stat.

- Vi bør ilke lenger snakke om jødiske bosettinger på Vestbredden, men palestinske bosettinger i Israel, sier viseforsvarsminister Danny Danon i et intervju. Dan Balilty

  • Jerusalem
  • The Washington Post
  • Ruth Eglash
  • William Englund

USAs utenriksminister John Kerry (t.h.) er på nok en rundreise i Midtøsten, her blir han tatt imot av Israels president Shimon Peres i Jerusalem på onsdag. Jason Reed

Maskerte jødiske bosettere (i bakgrunnen) og palestinere kaster steiner mot hverandre på Vestbredden. Det er her palestinerne vil opprette sin stat, men et stadig økende antall jødiske bosetninger gjør det til en gjør også krav på landområdet. Majdi Mohammed

Israelske soldater står foran maskerte jødiske bosettere som kaster steiner mot palestinere under sammenstøt på Vestbredden tidligere i år. Sammenstøtene ble utløst av at en palestiner drepte en israelsk bosetter på det okkuperte landområdet. ABED OMAR QUSINI

Disse folkene fremmer nå sin egen plan, som går ut på å ta, fremfor å gi bort landområder.

Ministere i Netanyahus koalisjonsregjering og ledere i hans Likud-parti gjør opprør mot det internasjonale samfunn som lenge har vært enige om at det bør være to stater mellom Jordan-elven og Middelhavet. Under prosessen forsøker de å endre det som har vært målet for alle amerikanske presidenter siden Bill Clinton og minst fire israelske statsministre, inkludert den sittende.

Mens de engang nøyde seg med å ganske enkelt gi utløp for sin motstand mot å gi opp det de ser som jødisk land eller jødiske rettigheter på Vestbredden, har disse motstanderne av en tostatsløsning nå begynt å utarbeide detaljene i en visjon om hvordan Israel bør gå ensidig frem når den seneste runden med fredssamtaler bryter sammen.

Plan B

— Dagen etter bruddet behøver vi en plan B, sier Tzipi Hotovely, som er medlem i Knesset og en kommende stjerne i Likud-partiet. Foreløpig er hun viseminister for samferdsel i Netanyahus regjering.

I stedet for en suveren palestinsk nasjon på Vestbredden og Gazastripen, med Øst-Jerusalem som hovedstad, ser tostatsmotstanderne for seg at Israel annekterer store biter av Vestbredden.

Les også

Krever internasjonal gransking av Arafats død

Når det gjelder Gaza og dets 1,6 millioner innbyggere, som for palestinerne er helt sentrale i en fremtidig stat, sier de israelske ekspensjonistene at Gaza bør overlates til sin egen skjebne. Det kan innebære at de til slutt blir absorbert av Egypt eller etterlatt som en fiendtligsinnet halvstat, ledet av den islamistiske militante gruppen Hamas og isolert fra Israel med de fysiske sperringene som allerede er på plass.

Arabiske øyer

Anneksjonstilhengerne mener at palestinerne på Vestbredden bør betraktes som bosettere i Israel.

— Vi bør ilke lenger snakke om jødiske bosettinger på Vestbredden, men palestinske bosettinger i Israel, sier viseforsvarsminister Danny Danon i et intervju.

Han ser for seg et arkipel av palestinske byer – Jenin, Nablus, Ramallah og Hebron – som arabiske øyer i et israelsk hav.

— Det jødiske folk er ikke bosettere på Vestbredden, men Israel vil gjøre palestinerne til bosettere, og Jordan vil ta kontroll over palestinerne, sa Danon til Israels Kanal 1 i sommer.

Les også

Israel: - Lieberman er frikjent for korrupsjon

Etter å ha vært kritisk i mange år, erklærte Netanyahu seg som tilhenger av en tostatsløsning i 2009. Han gjentok sin støtte til ideen i forrige måned – forutsatt at Israels krav til sikkerhet imøtekommes og palestinerne anerkjenner Israel som jødisk stat.

Betydelig kraft

Men motstandere og skeptikere til tostatsplanen representerer en formidabel blokk i både regjeringen og parlamentet. De som vil annektere ensidig hele eller en del av Vestbredden utgjør et mindre, men fremdeles potent antall.

En fjerdedel av de spurte i en av bosettingene svarte i en undersøkelse for Ariel-universitetet, at Israel burde annektere områder der det ligger store jødiske bosettinger. Disse områdene utgjør 6 prosent av Vestbredden, og ideen om at Israel skal beholde dem og til gjengjeld gi andre, tilsvarende områder til en ny palestinsk stat, står sentralt i John Kerrys fredsinitiativ.

– Israels sanne ansikt

Palestinske ledere og forhandlere sier anneksjonstilhengernes ideer avslører Israels egentlige hensikter.

Selvsagt har palestinerne sine egne ekspansjonstilhengere, som helst vil ta alt land mellom Middelhavet og Jordan-elven. Hamas anerkjenner ikke Israels rett til å eksistere. Blant palestinske akademikere og aktivister er det også støtte for en tonasjonal løsning, men mange er lei og frustrert av den evige forsinkede fredsprosessen.

Norsk enerett: Aftenposten

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. VERDEN

    De vil erobre palestinernes land, vann og penger. To x-faktorer kan gjøre det mulig.

  2. VERDEN

    Netanyahu er eneste kandidat fra sitt parti som ikke vil annektere Vestbredden.

  3. KRONIKK

    Hva skal verden gjøre med Israels anneksjon på Vestbredden?

  4. VERDEN

    Frykter et israelsk apartheidregime. Nå skisserer nabolandet et forslag til løsning.

  5. VERDEN

    USA har allerede endret Israel-politikken. Det får en rekke konsekvenser.

  6. VERDEN

    Tømming av ulovlig bosetting på Vestbredden kan true Netanyahus regjering