Serieselvmotsigeren Donald Trump
Det er vanskelig å velge standpunkt. Bare spør Ole Brumm. Eller Donald Trump.
Donald Trump, mannen som latterliggjør bruken av ferdigskrevne taler, holdt i dag en ferdigskrevet tale i Washington, DC om utenrikspolitikken han vil føre dersom han blir president.
At han leste fra et manus, ble svært tydelig da han uttalte Tanzania som «Tanzainia» som om det var et land han aldri hadde hørt om tidligere.
Flere av hovedpunktene var som hentet rett ut av republikanernes dreiebok: President Obama har svekket USAs posisjon som stormakt mens rivaler som Kina og Iran blir stadig sterkere, fastslo milliardæren.
Men partieliten i det republikanske partiet — et parti Trump trolig kommer til å representere som presidentkandidat i november - fikk ikke mye annet å glede seg over.
Trumps konkurrenter har ennå ikke gitt opp:
Ted Cruz velger tidligere konkurrent som visepresidentkandidat
Ole Brumms melk og honning
I talen sin hevdet Trump at utenrikspolitikken siden Den kalde krigens slutt, både under demokratiske og republikanske presidenter, har vært en katastrofe.
— Vi klarte ikke å skape en ny visjon for en ny tid, sa 69-åringen.
Derfor presenterte han i dag sin egen visjon. Om den var ny, kan diskuteres. Men én ting er sikkert: Den var selvmotsigende.
I historiene om Ole Brumm finnes et øyeblikk der den vesle bjørnen blir spurt om han vil ha honning eller melk til brødet.
«Begge deler», svarer Ole Brumm, før han føyer til at det ikke er så nøye med brødet.
Donald Trumps utenrikspolitikk ser ut til å være basert på den samme manglende evnen til å - for å si det med Thorbjørn Jaglands ord - sette ned foten og stå på den.
Frank Rossavik stusser over amerikanernes valg av presidentkandidater:
«Man skulle tro store partier går til valg med kandidater velgerne vil stemme på. I USA gjør de det motsatt.»
Ja og nei. Både og. Og begge deler.
Her er noen av de mange selvmotsigelsene i Trumps utenrikspolitiske tale:
- Han ønsker å slutte med nasjonsbygging, samtidig som han sier at USA skal «spre stabilitet» rundt om i verden.
- Han vil ha en «uforutsigbar» utenrikspolitikk samtidig som han sier at det er et problem at USAs allierte i dag ikke vet hvor de har dem.
- Trump sier at USA må samarbeide med muslimske land for å bekjempe IS, samtidig som han har gjort det klart at USA bør bannlyse alle ikke-amerikanske muslimer fra å komme til landet.
- Han vil «fornye vestlige institusjoner» samtidig som han avviser betydningen av NATO, som jo er en vestlig institusjon.
- Han vil bruke penger på en kraftig opprustning av forsvaret samtidig som han skal redusere den amerikanske statgjelden.
- Verden har for mange våpen, mener Trump, som mener at dette er «det største problemet i verden». Samtidig ønsker han å gi det amerikanske forsvaret flere våpen og å fornye atomvåpenarsenalet.
- Allierte land må betale mer for sin andel i forsvarssamarbeid som NATO, sier Trump i en indirekte trussel om at USA kan trekke seg fra alliansen. Samtidig mener han at det er viktig at USA «står ved avtalene vi har med våre allierte».
- USA kan ikke tro at det går an å spre demokrati til diktaturer, mener Trump, som like etterpå fastslår at USA må «styrke og promotere» vestlige verdier rundt om i verden.
Washington Post-kommentatoren Jackson Diehl reagerte slik på Twitter etter å ha hørt talen:
Det er ikke første gang Trump blir tatt i å være en serieselvmotsiger. Komikeren Stephen Colbert laget i januar en «debatt» der Trump stilte i duell mot seg selv:
Faktasjekk på direkten
De mange selvmotsigelsene kom i tillegg til påstandene og erklæringene som rett og slett ikke er sanne.
Nettstedet PolitiFact fulgte Trumps tale og forsøkte å holde tritt med uttalelsene som kom på løpende bånd. Her er noen av punktene der Trump ble tatt i løgn:
- Det stemmer ikke at Trump, før Irak-krigen i 2003, forutså at invasjonen ville «destabilisere» Midtøsten.
- Påstanden om at Kina bygger et «fort» i Sørkinahavet stemmer bare til en viss grad.
- Trump hevder at det er svært få kvinner og barn blant de syriske flyktnignene som strømmer ut av landet. Det stemmer ikke.
Den republikanske senatoren og tidligere presidentkandidaten Lindsey Graham satt tydeligvis og ristet på hodet mens han så på talen.
I en serie innlegg på Twitter påpekte han at «Trumps tale er patetisk når det kommer til å forstå hvilken rolle USA spiller i verden, hvordan vi skal vinne kampen mot terrorisme og hvilke farer vi står overfor. Talen var ikke konservativ. Dette var isolasjonisme omringet av usammenhengende tanker.»
Graham avsluttet slik:
Spørsmålet man sitter igjen med
Om noen hadde håpet på detaljerte planer for Trumps visjon om USAs utenrikspolitikk med ham i Det ovale kontor, må de ha blitt skuffet.
Talen, som du kan lese her, skilte seg fra de fleste andre Trump-opptredener ved at den var tydelig forhåndsskrevet og punktvis strukturert, men i hovedsak presenterte presidentkandidaten en liste over hva han mener er galt og en svært overfladisk oversikt over hva som bør gjøres.
Som så ofte tidligere, er det ett spørsmål man sitter igjen med etter å ha hørt Donald Trump tale:
— Men hvordan skal du gjøre alt dette? Hvordan?
Vil du lese flere saker om USA-valget? Da kan du lese disse:
