Verden

Fredsprisvinneren skulle fortelle skoleungdom om IS-overgrepene. Da satte skolestyret ned foten.

Skolestyret i Toronto frykter at en bokprat med fredsprisvinner Nadia Murad kan skape islamofobi.

Nadia Murad skulle snakke med canadiske skolebarn. Det ville ikke skolestyret ha noe av.
  • Kristoffer Rønneberg
    Kristoffer Rønneberg
    Journalist

Da Nadia Murad var 14 år gammel, ble landsbyen hennes i Nord-Irak angrepet av terrorgruppen IS. Mesteparten av familien hennes ble drept. Selv ble hun tatt til fange og holdt som slave. Hun ble mishandlet og voldtatt.

Da hun klarte å rømme tre måneder senere, ble hun et viktig vitne i kampen mot ekstremistene. Hun fortalte åpnet om hvordan IS behandlet jesidi-folket, som hun tilhører. Stemmen hennes ble så sentral at hun vant Nobels fredspris i 2018.

Nå er hun kneblet av et skolestyre i Toronto, Canadas største by.

I februar 2022 skulle Murad etter planen delta på en bokprat sammen med en gruppe tenåringsjenter i den canadiske byen.

Bokpraten er en del av serien «A room of your own», der tanken er at unge jenter skal lese en bok som de deretter kan diskutere med bokens forfatter. Arrangementene skjer i samarbeid med Torontos skolestyre, som oppfordrer elever til å delta.

Men denne gangen ønsket ikke skolestyret å ha noe med bokpraten å gjøre.

Måtte forklare forskjellen

Hvorfor? Fordi skoleinspektør Helen Fisher mente at samtalen med Nadia Murad kunne «fremme islamofobi».

Det fortalte hun Tanya Lee, som arrangerer bokpraten, ifølge den canadiske avisen The Globe and Mail.

Lee svarte ved å sende Fisher en e-post med faktainformasjon om IS.

«Den islamske stat er en terrororganisasjon. Det har ingenting å gjøre med vanlige muslimer. Skolestyret burde være oppmerksomme på forskjellen», skrev Lee.

Men skoleinspektøren sto på sitt. I et nytt svar til Lee la hun ved en kopi av skolestyrets retningslinjer for hva slags lesestoff de ønsket å fremme.

Nadia Murad og Denis Mukwege mottok Nobels fredspris i Oslo rådhus 10. desember 2018.

Og Nadia Murads selvbiografi, der hun forteller om sin egen kamp mot ekstrem islamisme, var ikke innenfor disse retningslinjene, ifølge skolestyret.

Fisher trakk samtidig støtten til en annen bokprat, denne gangen med advokaten Marie Henein. Dette var fordi Henein hadde vært forsvarer for TV-kjendisen Jian Ghomeshi. Han ble i 2014 anklaget for et seksuelt overgrep mot sin ekskjæreste, noe han benektet.

«Misforståelse»

Skolestyrets beslutning om å trekke støtten til de to bokpratene har fått mye oppmerksomhet både i Canada og utenfor. Etter at saken ble kjent, ser styret også ut til å ha endret mening.

– Dette er bare en misforståelse, sier styrets talsmann, Ryan Bird, til The Globe and Mail.

Men det er fortsatt uklart om skolestyret vil anbefale å sende elver til bokpratene. Marie Henein, som vokste opp med immigrantforeldre, og som er blitt en høyt respektert advokat i Canada, er ikke imponert.

– Det finnes et ord for dette, og det er ikke «misforståelse», sier hun til The Globe and Mail.

Flere kommentatorer påpeker at både Henein og Murad ser ut til å bli straffet av skolestyret fordi de kan forbindes med kontroversielle temaer, ikke fordi de selv har gjort noe galt.

– Denne saken med Marie Henein kan man kanskje avfeie som lite annet enn dypt klossete. Saken med Nadia Murad, derimot, kombinerer målbevisst kunnskapsløshet med intens fornærmelse, skriver kommentatoren Rex Murphy i Toronto-avisen National Post.

Ødela Asterix og Tintin

Det er heller ikke første gang et skolestyre i den canadiske storbyen har fått oppmerksomhet på grunn av hvordan de veier ytringsfriheten opp mot frykten for å støte noen.

I 2019 bestemte et katolsk, franskspråklig skolestyre i delstaten Ontario å ødelegge 4700 bøker fordi de kunne fremstå som støtende overfor urbefolkningen i landet.

Statsminister Justin Trudeau sier at han ikke liker å brenne bøker.

Blant dem var tegneseriehefter om Asterix, Tintin og Lucky Luke. 90 av dem ble brent for å lage aske som kunne inngå i gjødsel, ifølge Radio Canada.

Både forfattere og en rekke andre canadiere reagerte kraftig på at bøker ble bannlyst og ødelagt. Selv statsminister Justin Trudeau kom på banen.

– Det er ikke opp til ikke-urbefolkningen å fortelle urbefolkningen hva de skal føle. Men på et personlig nivå ville jeg aldri selv gått med på å brenne bøker, sa han.

Les også

  1. Nytt amerikansk universitet vil kjempe mot politisk korrekthet

  2. John Cleese svartelister seg selv fra Cambridge

Les mer om

  1. Canada
  2. Toronto
  3. Justin Trudeau