Verden

Hva kan skje på Russlands store seiersdag? Dette er forskernes analyser.

9. mai er den store seiersdagen i Russland. I år kan den bli brukt til å feire seier og avslutte krigen i Ukraina – eller til å øke brutaliteten kraftig.

Russlands president Vladimir Putin forbereder seg på den store seiersdagen, som markerer Russlands seier over Nazi-Tyskland.
  • NTB-Snorre Schjønberg
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Det svirrer mange rykter om hva som vil skje 9. mai. Flere vestlige etterretningskilder har sagt at president Vladimir Putin da vil erklære krig mot Ukraina og innføre massemobilisering.

Også ukrainske tjenestemenn blir stadig sikrere på at Russland vil erklære mobilisering av reservestyrkene på 9. mai, dagen som markerer seieren over Nazi-Tyskland.

Sjefen for Ukrainas militære etterretningstjeneste, Krylo Budanov, sier at Kreml allerede har begynt å forberede mobiliseringen i forkant av 9. mai, skriver tankesmien Institute for the Study of War.

Samtidig sier det nasjonale sikkerhets- og forsvarsrådet at høytstående russiske forsvarsfolk forsøker å legitimere krigen som en tredje verdenskrig mot Vesten, heller enn en spesialoperasjon i Ukraina. Meldingene er ikke bekreftet på annet vis.

Tirsdag sa pave Frans at han hadde fått beskjed av Ungarns leder Viktor Orban om at Putin i stedet vil bruke dagen til å avslutte det som er omtalt som en spesialoperasjon – og ikke krig – i Ukraina.

– Det er kjempeinteressant. De to scenarioene er jo mulige, men de er diametralt motsatte, sier sjefforsker Tor Bukkvoll ved Forsvarets forskningsinstitutt.

Han sier til NTB at det er vanskelig å si hva som er mest sannsynlig av de to. Uttalelsene fra russiske myndigheter spriker i alle retninger. Det er forvirrende å følge med på, sier Bukkvoll.

Fredsdue eller krigshisser

Oberstløytnant Palle Ydstebø ved Krigsskolen er enig.

– Jeg tror det meste kan skje. Putin kan, på den ene siden, velge å fremstå som fredsdue og erklære seg villig til forhandlinger med krav som er uspiselige for Ukraina, for så å prøve å fremstille Ukraina som krigshissere som ikke vil forhandle, sier Ydstebø.

– På den annen side kan han altså erklære krig og sette i gang mobilisering av hele det russiske samfunnet, en slags ny fedrelandskrig for å holde seg til russernes favorittfortelling. Da kan 9. mai være en god symbolsk dato for denne nye fedrelandskrigen, sier oberstløytnanten.

Oberstløytnant Palle Ydstebø fotografert på Akershus festning. Foto: Terje Pedersen / NTB

Bukkvoll peker på at Putin ikke har klart å ta kontroll over Donbas og trolig ikke vil klare det før 9. mai. Ifølge ham kan imidlertid Putin forsøke å fremstille det som en seier tross dette.

Fremgangen i Sør-Ukraina i starten av krigen, gjør at russerne nå kontrollerer et stort område på kartet.

– Det er ikke umulig å selge det her som en form for frigjøring, men den påstanden halter en del ettersom det er flere av de viktige byene i Donbas som ikke er tatt, sier Bukkvoll.

Hærreserve på 2 millioner

Han påpeker at det er lettere å ta kontroll over landsbygda. De store områdene kan imidlertid selges inn som en seier, mener han. At Russland vil avslutte krigen og erkjenne nederlag, er umulig å se for seg.

– Jeg vil tro at spørsmålet om å erklære full krig og mobilisering har vært vurdert veldig nøye den siste tiden. Jeg tror ikke Putin og de militære vil ha noen skrupler med å gjøre det, sier Bukkvoll.

Skadene etter over to måneder med russisk angrepskrig i Ukraina er enorme. Tusenvis av sivile er drept, og byer fullstendig ødelagt. Dette bildet viser skadene på boligområder i Mariupol.

Han sier også at det er utfordringer knyttet til en slik massemobilisering. Da må Russland ta av hærreserven på 2 millioner soldater. De er i stor grad lite trent.

– Man kan være bekymret for reaksjonen fra befolkningen hvis store grupper utrente soldater blir sendt inn i en krig der det er sannsynlig at de blir drept, sier Bukkvoll.

Ifølge ham er det en militær opposisjon som ønsker full mobilisering. Den russiske hæren er ydmyket og vil trappe opp både i antall styrker og omfanget i angrep, sier Bukkvoll.

En kvinne ved en ødelagt bygning i Mariupol. Hvis Russland massemobiliserer, kan det bety at brutaliteten i Ukraina økes ytterligere, mener forsker.

Alt kan skje

Oberstløytnant Ydstebø understreker at i tillegg til de to scenarioene, er alle tenkelige og utenkelige mellomløsninger mulig.

– Alt kommer an på hva Putin og hans indre krets finner mest formålstjenlig og hvordan de vil føre krigen i Ukraina videre. Uansett hva som sies, så er det viktig å følge med hva som skjer på bakken for å se om de gjør det de sa, sier Ydstebø.

Han mener det enkleste og minst risikable er å bare holde paradene 9. mai gå som normalt, og la krigen – eller spesialoperasjonen – i Ukraina gå sin gang.

Les også

Russisk propaganda hevder gjenoppbyggingen av byen de sønderbombet er i gang

– Det vil antagelig være minst risikabelt og lage minst støy. Sikkerhetsapparatet vil håndtere de som måtte prøve seg med demonstrasjoner, og propagandaapparatet holde den gode stemningen ved like, sier Ydstebø.

Brutalitet og atomvåpen

Dersom det ender med en massemobilisering, vil det også bety at brutaliteten i Ukraina øker ytterligere. Russland har i stor grad brukt opp eller mistet det mest moderne utstyret, som presisjonsvåpen.

– Hvis det blir en ny større offensiv i full krig, vil den bli enda mer brutal i betydningen at de vil bombe med våpen som er lite treffsikre og dermed drepe flere sivile, sier Bukkvoll.

Tor Bukkvoll, sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Atomtrusselen lurer stadig i bakgrunnen. Det er ikke mulig å utelukke at Putin vil bruke atomvåpen, sier Bukkvoll.

– Det som er blitt spekulert på er en demonstrativ bruk av et taktisk atomvåpen. Det står i russisk doktrine. Men det har uberegnelige konsekvenser, sier Bukkvoll.

Forskeren peker på at en atombombe over et ubebodd område trolig ikke er nok til å snu kampviljen i Ukraina. Samtidig vil Russland da bli enda mer isolert i verden, som første land som bruker atomvåpen siden USA gjorde det mot Japan i slutten av andre verdenskrig.

– Det er ikke bare spørsmål om å bruke det, men hvordan: Det ene er det som står i doktrinen, at det kan sprenges over Svartehavet for eksempel. Da dør ingen, men du har fått demonstrert vilje. Det andre er å bruke det i krigføringen, men ettersom det har ganske lokal effekt, må du antagelig bruke flere hvis det skal ha noen virkning på styrkene i Donbas, sier Bukkvoll.

Nytt Hiroshima

Det vil i så fall bryte med Putins narrativ om å frigjøre befolkningen der.

– Den tredje muligheten er å bruke det som i Hiroshima eller Nagasaki, å slippe det over en ukrainsk by og drepe titusener. Det fikk Japan til å gå ut av krigen, men det går jo omtrent ikke an å gå lengre i brutalitet, sier Bukkvoll.

FFI-forskeren mener verden ikke vil la seg skremme av en russisk massemobilisering, men at bruk av atomvåpen vil sende sjokkbølger verden rundt.

Les mer om

  1. Krigen i Ukraina
  2. Krig
  3. Vladimir Putin
  4. Krigen i Ukraina