USA har frosset 60 milliarder Taliban-kroner. Bruken av dem overrasker.
Da Taliban kuppet makten i Afghanistan, sto det 7 milliarder dollar på en amerikansk konto. Joe Biden vil ikke gi dem tilbake.
Da Taliban tok tilbake makten i Afghanistan i ekspressfart, falt samtidig også økonomien deres sammen.
Pengene de fikk inn via nødhjelp, stoppet opp. Pengene de hadde på konto i andre land, ble frosset.
Deres lokale pengeenhet ble i tillegg pulverisert i forhold til andre valutaer. Økonomien i Afghanistan har med andre ord fullstendig falt fra hverandre etter at Taliban kuppet makten.
Et håp for Taliban har vært å få tilgang på de pengene den tidligere regjeringen hadde plassert i utenlandske banker. Hele 62 milliarder kroner har siden kuppet stått frosset på en amerikansk konto.
Talibans innsats for å få ut pengene, ser nå ut til å mislykkes.
Deler pengene
USAs president Joe Biden har andre planer for pengene, ifølge en New York Times-artikkel. Halvparten skal nå brukes for å kompensere ofrene fra terrorangrepet 9/11. Resten skal gå til humanitær hjelp som eksempelvis matprogrammer i Afghanistan.
Taliban får altså ikke råderett over pengene.
Mye av pengene kommer fra midler Afghanistan har opparbeidet seg de siste 20 årene. Det er en tid hvor vestlige land har brukt store summer i et forsøk på å etablere demokrati i landet.
Det er likevel et høyst uvanlig valg Biden gjør når han tar kontroll over andre lands penger. Ifølge New York Times-artikkelen, er det en rekke kompliserte juridiske spørsmål som dukker opp i kjølvannet av en slik avgjørelse. Biden kommer ifølge avisen til å forklare den juridiske fremgangsmåten de planlegger. USA anerkjenner heller ikke Taliban som landets legitime regjering, noe som gjør det hele enda mer komplisert.
Samtidig møter Biden press på hjemmebane.
Planen om å dele pengene skjer etter at en gruppe etterlatte fra 9/11-terroren gikk til sak sist høst. De mener pengene delvis skal brukes som oppreisning til dem som led tap på terrorangrepet. Dette avgjøres i rettsvesenet i disse dager, og ifølge New York Times’ kilder kommer ikke Biden til å overprøve en uttalelse fra retten i det spørsmålet.
Norge involvert
Da Taliban var i Norge for samtaler med det internasjonale samfunnet, ble disse pengene diskutert. Det bekrefter Utenriksdepartementet overfor Aftenposten.
– Afghanistans fryste midler i utenlandske banker var et av spørsmålene som var oppe til diskusjon under møtene i Oslo. Det ble både tatt opp av Norge og i møtene mellom Taliban og det internasjonale samfunnet, skriver statssekretær Henrik Thune til Aftenposten.
Han sier Norge ser svært positivt på annonseringen om at deler av pengene skal brukes til bistand. Thune slår fast at situasjonen er prekær
– Vi må unngå at grunnleggende tjenester som helse og utdanning kollapser. Vi må støtte levebrødet til familier og lokalsamfunn. Det kan begrense antallet som trenger humanitær bistand.
Thune sier det kan forventes at Norge vil bidra med betydelig beløp for å støtte den afghanske sivilbefolkningen.
Vanskelig situasjon
Afghanistan har vært i en svært vanskelig økonomisk situasjon etter Taliban tok tilbake makten. FN frykter konsekvensen er hungersnød. Internasjonale hjelpeorganisasjoner melder om at Afghanistan står overfor en humanitær katastrofe.
Nazir Kabiri er landets assisterende finansminister. Han trekkes frem som den egentlige sjefen bak finansministeren plassert fra Taliban-regimet.
– Jeg er økonom. Jeg vet at når 75 prosent av Afghanistans statsbudsjettet kommer fra nødhjelp, vil alt kollapse og det blir en humanitær katastrofe, sa Nazir Kabiri til Washington Post i januar.
Finansministeren i Afghanistan før Taliban kom til makten, Khalid Payenda, deltok fredag i en paneldebatt om økonomien til landet. Han er svært kritisk til Bidens avgjørelse.
– Den avgjørelsen USA nå tar, er helt forferdelig. Dette er det største slaget man kan gjøre mot den afghanske økonomien. Selv om pengene hadde blitt låst i mange år, ville det vært mye bedre for den Afghanske økonomien, sa Payenda.
– Selv om man ønsker å legge Afghanistan bak seg, vil denne avgjørelsen ha negative konsekvenser. Jeg håper at Kongressen fortsatt ser at de har en stor moralsk forpliktelse overfor det Afghanske folket. USA må vise lederskap i dette spørsmålet, sier Payenda.
